Ut av året med fleskeføtter og pustebesvær

Dette er en kommentarartikkel som står for skribentens egne meninger. 

Jeg liker det monotone ved å sette det ene beinet foran det andre i time etter time

Jeg er ikke opptatt av nyttårsforsetter, men det hadde vært hyggelig å kunne satt seg et treningsmål om et eller annet. Kanskje en mulighet til å perse på en distanse eller kanskje til og med løpe et maratonløp igjen. Gjerne i fjellheimen, men så enkelt er det ikke når kroppen svikter og beina ikke vil være med på oppgaven.

Hele det siste året har jeg slitt med å finne den balansen som skal til for å holde akillesproblemene i sjakk, men det går ikke. Jeg blir ikke kvitt dem. Formen blir dårligere og dårligere og er positivt korrelert med vekta. Nå sitter jeg her med fleskeføtter og pustebesvær, og lurer på hvilke mål jeg kan sette meg for 2026.

Det blir iallfall ikke noe maratonløp. Kanskje blir det ikke noe løp i hele tatt, for om jeg ikke kan løpe langt, hva skal jeg da løpe? Jeg orker nemlig ikke å løpe fort.

Sosialt med løp

Når jeg stiller til start i et løp, vil jeg være med på det sosiale.

Jeg liker det monotone ved å sette det ene beinet foran det andre i time etter time, småprate med en løpekollega, og nyte naturopplevelsene. Jeg liker ikke å slite meg ut. Det er ikke derfor jeg gjør det. Noen pers blir det altså ikke i året som kommer.

Alderen begrenser

Jeg vet ikke om det er alderen som begrenser meg eller om det bare er slik at jeg har løpt i så mange år at kroppen har blitt utslitt. Jeg har drevet med dette i over 30 år. Det er klart det har gitt slitasje. Det har vel heller ikke vært så veldig gjennomtenkt alt jeg har gjort. Jeg har bare gjort det.

Det har aldri vært en treningsplan i livet mitt. Økta har blitt bestemt idet jeg har gått ut døra. Da har jeg kjent på kroppen og hva jeg har følt mest for der og da.

Sikkert ikke så lurt, men det er slik det har vært.

Ikke helt krise

Dette høres pessimistisk ut, men det er ikke så galt. Jeg må ikke delta i løp, og jeg må ikke løpe langt. Det er trivelig, ja, men det er mye annet som er hyggelig å drive med også. En fin fjelltur sammen med gode venner for eksempel.

Jeg har også funnet ut idet siste at det kan være hyggelig å ikke trene en dag. De gangen jeg har bestemt meg for det, har jeg plutselig fått så utrolig god tid. Jeg har også funnet gleden av å slenge fleskeføttene opp i sofaen sammen med en god bok og en kopp te. Det er jo bare helt fantastisk.

Mitt forsett for 2026 skal være å ta meg tid til flere kvelder uten trening. Jeg skal kose meg i sofakroken og la akilles være akilles. Løpeturer blir det helt sikkert, men for meg kan det kanskje være mer fornuftig å gi beina mer ro. 

God jul og godt nyttår alle sammen!