Kasper Harlem Fosser - Løper fort både med og uten kart

Intervjuet stod også på trykk i Kondis nr. 8 - 2024

Kasper Harlem Fosser har de siste årene vært en av, og kanskje den, beste orienteringsløperen i verden. 25-åringen har som senior vunnet tre VM-gull og tre EM-gull. Tre seire har det også blitt i verdenscupen sammenlagt. Sistnevnte senest i år. Det er likevel ikke bare med kart og kompass i skogen han har imponert. Medaljer har det blitt både i norsk og nordisk mesterskap i terrengløp og i gateløp bruker han godt under halvtimen på mila.

Men først og fremst er han altså en allsidig orienteringsløper som i år vant verdenscupen sammenlagt for tredje gang.

VM prioriteres knallhardt

VM i orientering arrangeres årlig, men fra og med 2019 har det annenhvert år vekslet mellom skogsdistanser (langdistanse, mellomdistanse og stafett) og sprintdistanser (sprint og sprintstafett). Langdistanse har en konkurransetid på ca. 90 minutter, mellomdistanse 30-35 minutter og sprint 12-15 minutter.

– Det er skogsdistansene jeg synes er gøyest og aller best er jeg nok på langdistanse. Det er i alle fall der jeg har fått de beste resultatene, forteller Kasper Harlem Fosser som har to VM-gull på langdistanse og ett på sprint.

I år ble VM arrangert med sprintdistanser i Skottland, mens det i 2025 er skogsdistanser på programmet i Finland. Også europamesterskapene har en tilsvarende veksling mellom sprint og skog, men i «motfase» med VM. Neste år er det dermed VM i skog og EM i sprint.

– Sprint i byen og lengre distanser i skogen er to ganske forskjellige former for konkurranser, men jeg liker variasjonen og forsøker å være konkurransedyktig på alt. Jeg synes det lar seg kombinere. Nå er jo orientering ganske variert i utgangspunktet, men vekslingen mellom sprint og skog skaper enda større variasjon, tilføyer Kasper.

Neste år er det altså VM med skogsdistanser i Kuopio i Finland i første halvdel av juli. Deretter er det EM i sprint i Belgia i slutten av august.

– VM prioriteres knallhardt. Deretter må jeg gjøre et skippertak for å prøve å komme i sprintform til EM. Det er en utfordring, innrømmer Fosser.

Den utfordringen prøver han å løse ved å trene for både sprint og skog nå gjennom vinteren, før han spisser formen mer og mer mot skog de siste 3-4 månedene fram mot VM. I måneden mellom mesterskapene handler det om å bli raskere på hardt underlag for å komme i form til sprinten i EM.

– I forberedelsene til skogs-VM gjelder det å løpe mange timer i skogen. Lengre hardøkter. Dette blir en annen type trening enn det blir mot sprint som går på hardt underlag i byene og har en konkurransetid rundt 15 minutter. Når man trener mot en sesong med sprint-VM, så ligner treningen litt mer på den man gjør for friidrett. Vi ser at de som er best fysisk i en sprintløype, ofte er gode på 5 km gate og bane også, sier Fosser.

En helt annen idrett

Selv deltar Kasper Harlem Fosser gjerne i både gate-, terreng- og motbakkeløp. Siden han har en tettpakket orienteringssesong, så er det først og fremst om høsten, etter o-sesongen, at han pleier å delta i andre typer konkurranser.

– Når det lar seg gjøre, så liker jeg å stille opp i andre løpskonkurranser enn o-løp også. Det er gøy å møte konkurrenter man ikke møter i orienteringsløp og samtidig vise at man kan hevde seg litt utenfor skogen også, synes Kasper.

Han har flere ganger deltatt i terrengmesterskap. Både i 2021 og 2022 tok han bronse i NM terrengløp (lang løype), og både i 2022 og 2024 løp han for Norge i det nordiske mesterskapet i terrengløp. Begge gangene ble han beste norske løper med bronse i 2022 og sølv i 2024. I 2024 var han kun tre sekunder bak den danske storfavoritten Joel Ibler Lillesø. Sølv ble det også til Norge i lagkonkurransen.

Til tross for at det heter terrengløp, så er det en helt annen type terreng enn det o-løperne er vant med når de løper i skogen i orienteringsløp.

– Ja, det er veldig stor forskjell. Når vi løper konkurranser i skogen, så har vi en reell løpsfart på rundt 5.30 min/km. En friidrettsutøver på 10 000 m løper kanskje rundt 2.50 min/km. Det er nesten dobbelt så fort og sier litt om hvor ulikt det er. Når det gjelder terrengløp, slik som i NM, så er jo også dette på ganske fast underlag hvor man kanskje bare løper 20 sekunder saktere per kilometer enn det man gjør i et gateløp. På o-løp går det flere minutter saktere per kilometer. Så selv om det heter terrengløp, er det mye mer likt en friidrettskonkurranse enn en orienteringskonkurranse. Selv det å løpe på sti i Nordmarka er noe helt annet enn å løpe fritt i skogen, forklarer Fosser.

Olav Lundanes, som i flere år var verdens beste orienteringsløper, stilte av og til også opp i gateløp, men tidene hans var nødvendigvis ikke spesielt imponerende sammenlignet med friidrettsutøvere med tilsvarende store treningsmengder som det Lundanes hadde. Det er lett å sammenligne tider i friidrett, men det å løpe fritt i skogen er omtrent en helt annen idrett.

– I friidrettsmiljøet har det vært litt snakk om at o-løperne løper sakte, men Lundanes var trent for noe helt annet enn å løpe fort på bane og gate. Friidrettsløpere som løp mange minutter raskere enn Olav på 10 km, hadde sannsynligvis ikke holdt følge i mer enn to minutter i skogen. Det er ganske ulike idretter. Når både jeg og flere andre o-løpere likevel greier å hevde oss i gate- og terrengløp, så er det fordi vi holder på med sprintorientering i tillegg til å løpe i skogen. Da får vi inn momentet med å være rask på hardt underlag også. Skulle jeg kun ha satset mot skogen, så hadde jeg løpt ganske mye saktere på gate- og terrengløp, mener mannen som har løpt 10 km på 29.07 (Hytteplanmila 2022), mens han løp 3000 m på bane på 8.06 under et testløp i 2020.

– Siden sprinten de siste årene har fått større status i o-sporten, så har det nå blitt ganske mange o-løpere som begynner å bli gode også i friidrett, sier Kasper som tror han med fire måneders spesialtrening kunne forbedret seg med nærmere ett minutt på 10 km. Det ville i så fall gitt en tid lavt på 28-tallet.

Den sveitsiske orienteringsløperen Matthias Kyburz, som i fjor vant verdenscupen sammenlagt foran Kasper Fosser, løp tidligere i år maraton på sterke 2.07.44 og deltok også på maraton i OL hvor han kom på 30. plass. Til sammenligning er denne tiden kun to minutter bak den norske rekorden til maratonspesialist Sondre Nordstad Moen.

– Det viser at o-løpere kan løpe fort også på gate hvis de trener for det, mener Kasper Fosser.

I 2021 ble Kasper verdensmester for junior i Skyrunning. Fjelløp kan passe en orienteringsløper bra, så det er noe han gjerne deltar mer i.

– Ja, absolutt. Det verdensmesterskapet er den eneste gangen jeg har deltatt i Skyrunning, men det hadde vært veldig gøy å prøve igjen. Utfordringen er at det tar veldig mye plass i kalenderen å delta i den type løp. Konkurransene er lange, noe som koster veldig mye krefter, og det er derfor utfordrende å få det til å passe med resten av sesongen. Men jeg har veldig lyst til å løpe for eksempel Sierre-Zinal dersom det et år går etter EM i orientering, sier han.

Karbonsko i orientering

De seneste årene har det innen friidrett vært en revolusjon når det gjelder løpesko. Karbonsko, eller «supersko», med tykke mellomsåler bestående av superdempet og samtidig responsivt mellomsålemateriale og avstivende karbonplater har nå blitt det naturlige valget i løpskonkurranser. Denne typen sko har også gjort sitt inntog innen sprintorientering i bygater.

– Ja, det stemmer i alle fall til en viss grad. I flatere sprintløyper med ikke altfor mange svinger, er karbonsko ofte det beste valget og noe mange bruker. Vi gjør imidlertid veldig mange retningsforandringer og må stoppe helt opp og akselerere ut igjen fra poster og gjennom skarpe svinger. Karbonsko i sprintorientering har derfor ikke helt den samme effekten som på et gateløp, men en litt lavere karbonsko med godt grep kan passe bra. Det begynner nå å bli en del aktuelle modeller og selv har jeg 3-4 konkurransesko å velge mellom avhengig av hvordan løypa ser ut, forklarer Fosser.

Bestefar fikk napp

Kasper Harlem Fosser kommer fra Oslo og var bare fire år gammel da faren ble tatt av et steinras og døde. Kasper hadde da en tvillingsøster og en lillebror som bare var noen måneder gammel.

– Selv om jeg ikke husker så veldig mye av det, så har det absolutt preget meg, forklarer Kasper.

Situasjonen resulterte i et sterkt og nært forhold til besteforeldrene. Og det var bestefaren, Per Fosser, som fikk Kasper til å starte med orientering.

– Ja, det var bestefar som dro meg inn i orienteringsmiljøet. Han ble verdensmester i stafett i 1970 og forsøkte først å få sine to egne barn inn i orientering og deretter også alle oss barnebarna. Med meg fikk han napp, sier Kasper og smiler.

– Flere i familien har fått interesse for orientering nå i senere tid, men først og fremst har det vært bestefar og jeg som helt fra jeg var ung har reist rundt på orienteringskonkurranser i både Norge og ellers i Europa. Han løper ikke så mye selv lenger, men er blant de i Oslo som lager flest orienteringskart, forteller Kasper.

I oppveksten drev Kasper med mange forskjellige aktiviteter. Han spilte litt fotball og gikk på ski.

– Jeg holdt på med langrenn ganske lenge, gikk mitt siste norgescuprenn som junior i 2018, men har aldri prøvd å satse på noe annet enn orientering. Det er der jeg har gjort det best og har lagt ned innsatsen, forklarer han.

Ulike utfordringer

Allerede som åtteåring var Kasper Fosser med på trening og deltok i o-løp. Han hadde konkurranseinstinkt, men de gode resultatene begynte ikke å komme før han ble 13-14 år.

– Jeg begynte med hardere og mer målrettet løpetrening og merket at jeg raskt fikk fysisk framgang. I 2013 «løste» jeg plutselig koden med å lese kart, finne flyten og kunne løpe raskt i orienteringsløp også. I løpet av kort tid gikk jeg fra å være midt på resultatlista til å kunne vinne større løp. Det var veldig inspirerende plutselig å lykkes i noe og derfor ganske lett å motivere seg til å se hvor god jeg kunne bli, forteller Fosser.

Han trives veldig godt med livet som o-løper og liker alle de ulike utfordringene han får i orienteringsløp.

– Orientering gir veldig variert trening både fysisk og mentalt. Man får nye utfordringer på hver ny treningsøkt og konkurranse. Det er ekstremt mange faktorer som spiller inn for å prestere godt i et o-løp og gøy å prøve å finne ut av det puslespillet det er å sette sammen trening og teknikk for å få et best mulig resultat. Og ikke minst liker jeg å reise rundt og oppleve ulike typer natur og terreng, forklarer Kasper.

Orienteringsløpere får et spesielt og sterkt forhold til natur og skog.

– Ja, veldig. Når vi reiser rundt til ulike land for å trene og konkurrere, så får vi et forhold til stedet som andre ikke får. Når vi tenker tilbake på et land vi har vært i, så tenker vi på hvordan skogen så ut, hvordan kartet var og hvilke utfordringer vi fikk. Vi får et helt eget perspektiv på naturen, forklarer han.

Orienteringsmiljøet er kjent for å være veldig inkluderende. Alle aldre og generasjoner er med. Unge og gamle. Elite og mosjonist. Det er i orienteringsmiljøet man treffer sine venner. Ofte også kjæreste og ektefelle. Neste generasjon blir med, slik man selv ble med forrige generasjon. Orienteringsmiljøet blir som en stor familie.

– Jeg har vært med i flere ulike idrettsmiljø, men synes det spesielt innen orientering er et veldig bra sosialt miljø med mange flotte mennesker, kommenterer Kasper.

Usikker økonomi

Selv om det meste er bra, er det alltid ting som kan være bedre eller annerledes med o-sporten.

– Jeg skulle gjerne sett at det var litt mer penger i orienteringen, og at det var en større medie- og publikumsidrett. Jeg føler det fra tidligere tider henger igjen en oppfatning av at o-løp er en dårlig publikumsidrett. I dag har vi GPS-sporing og god kameradekning i skogen slik at o-løp har blitt et godt TV-produkt. Jeg håper derfor orientering ikke bare blir en bra idrett å drive med selv, men også å følge med på for publikum. Det er utrolig høyt nivå på idretten og egentlig en veldig kul idrett å følge med på, mener Fosser.

Det er lite penger i orientering og dermed også utfordrende å klare seg økonomisk som o-løper.

– Det er kun de aller beste som klarer seg uten å studere eller jobbe ved siden av idrettssatsingen. Jeg klarer meg greit, men det er nok først og fremst fordi jeg bruker veldig lite penger og lever et ganske billig og enkelt liv. Jeg tror man kan telle på fingrene hvor mange o-løpere som tjener mer enn 200 000 kroner i året på orientering. Inntektene kommer fra sponsorer og stipender. Det er veldig lite premiepenger å hente på konkurranser. Jeg tipper jeg får mindre for å vinne verdenscupen i orientering sammenlagt enn det de får for å vinne et enkeltrenn i for eksempel skiskyting. Det er småpenger vi får sammenlignet med en del idretter som vi egentlig burde vært på høyde med. Jeg tror det hadde vært flere som hadde turt å satse for fullt på orientering dersom det hadde vært tryggere økonomiske rammer. Selv om skiskyting også er en relativt liten idrett, så har de virkelig fått det til med TV-sendinger, publikum og sponsorer. Vi har mye å lære av sånne idretter. Jeg håper vi også kan komme dit en gang, sier Fosser.

Konkurrerte mot idolet

Som så mange andre, har også Kasper Harlem Fosser hatt sine forbilder og idoler i oppveksten. Som ungdomsløper var det franskmannen Thierry Gueorgiou som var forbildet. Gueorgiou var på den tiden verdens beste o-løper og vant blant annet 14 VM-gull i perioden fra 2003 til han la opp i 2017. Han har også 29 seire i verdenscupen og vant verdenscupen sammenlagt to ganger.

– Han var selvfølgelig et stort forbilde. Jeg har dessuten blitt litt kjent med han nå i senere tid siden han for tiden er trener for det Finske landslaget.

Kaspers store norske forbilde i oppveksten var Olav Lundanes som tok 10 VM-gull fra 2010 til 2019.

– På slutten av hans karriere fikk jeg også muligheten til å løpe mot han. Jeg tok min første VM-medalje ved å komme på 2. plass bak Olav i Spydeberg i 2019. Det er kult når man kan konkurrere mot de man har hatt som idoler, synes Kasper.

Orienteringens superpar

I 2021 ble Kasper Fosser den første norske vinner av verdenscupen sammenlagt i orientering siden Anne Margrethe Hausken Nordberg vant i 2008. På herresiden måtte vi helt tilbake til 2004 og Holger Hott Johansen sin sammenlagtseier. Kasper Fosser vant verdenscupen på nytt i 2022. I fjor kom han på 2. plass, mens han i år tok sammenlagtseieren for tredje gang.

Også Kaspers sveitsiske samboer Simona Aabersold vant verdenscupen sammenlagt i år. I tillegg tok hun blant annet VM-gull både i år og i fjor. Duoen må derfor kunne kalles for «o-sportens superpar». De er i samme alder og møttes i verdensmesterskap både i junior- og senioralder. Vinteren 2021 ble de et par.

– Det er veldig praktisk å ha en samboer som også er orienteringsløper i verdenstoppen. Vi er sammen på omtrent alt av samlinger, reiser og konkurranser. Vi trener en del sammen, snakker mye om trening og analyserer økter vi har gjort. Det er absolutt en stor fordel å ha en kjæreste som holder på med det samme og er på samme nivå som meg selv, mener Kasper.

Han har «base» og bosted i Oslo, men antar at det kun er en fjerdedel av året han er i hovedstaden. Resten av året er han ute på reise andre steder i verden. Det ville vært utfordrende å hatt en «hjemmeværende» kjæreste som ikke var med på turene.

– Ja, det ville vært vanskelig. Jeg måtte nok da vært mer hjemme, men som o-løper er man ganske avhengig av å reise mye for å forberede seg på den terrengtypen som mesterskapa skal arrangeres i. Når VM neste år arrangeres i skogene i Finland, er man avhengig av å i forkant trene en del der i et forsøk på å utligne hjemmebanefordelen som finnene har. Da er det en stor fordel å ha noen å reise sammen med, forklarer Kasper Harlem Fosser.

Den norske modellen i orientering

Det har den siste tiden vært snakket mye om «den norske modellen» innen friidrett og løping. Disse treningsprinsippene, som består av mye terskeltrening, var blant annet Marius Bakken en foregangsmann for. Brødrene Ingebrigtsen har de senere årene praktisert og perfeksjonert dette med stor suksess. Også orienteringsløperne har blitt inspirert av den norske modellen innen friidrett.

– Jeg har absolutt blitt inspirert og vi ser også veldig mange i min generasjon og yngre som praktiserer den typen trening. Forskjellen er at når brødrene Ingebrigtsen har to terskeløkter på asfalt, så har vi de i skogen isteden. Men ellers er det mye av de samme prinsippene, sier Kasper som ganske ofte kjører doble hardøkter med stort volum på terskel.

– For oss som konkurrerer på mellom- og langdistanse, så er terskel ganske spesifikk konkurransefart. Mellomdistanse er 30-35 minutter i konkurransetid og langdistanse er 90 minutter. Når vi løper litt lengre terskeldrag, ligger vi rundt langdistansetempo, mens når vi løper litt kortere terskeldrag, er vi nærmere mellomdistansetempo. Det gir derfor veldig stor mening å holde mye av treningen på den intensiteten, forklarer han.

Treningsmengdene hans varierer litt avhengig av om han trener for sprint eller skog. Sprint gir litt hardere belastning for beina, og dermed også litt større skaderisiko, så treningsmengdene må derfor reduseres noe. I oppkjøringen mot en sesong der VM skal være i skog, slik det skal neste år, løper han rundt 13 timer i uka hvorav tre timer med intensitet. Typisk blir det 5-6 hardøkter i uka. Mot mesterskap i sprint, blir det gjerne flere kilometer, men færre timer. Anslagsvis rundt 11-12 timer i uka hvorav 2,5 timer er med intensitet når sprintsesongen nærmer seg.

– Styrketrening blir det derimot ganske lite av. Det er vanskelig å få til noe kvalitet på styrketreningen når jeg reiser så mye som jeg gjør, men jeg prøver ukentlig å ha et par veldig korte styrkeøkter med tunge vekter, forklarer Kasper.

Alternativ trening, som det gjerne kalles, bruker han kun når han er skadet.

– I lengre skadeperioder har jeg hatt veldig store mengder med alternativ trening. Jeg kan da doble antall treningstimer. Det har blitt mye sykling og aquajogging. Jeg får nok av den typen trening når jeg er skadet og foretrekker derfor å løpe når jeg er skadefri, forklarer Fosser.

Det siste året har han klart seg uten alvorlige skader, men tidligere slet han mye og har vært gjennom både tretthetsbrudd og et par ankeloperasjoner.

– Skadene har ofte kommet om høsten og resultert i at jeg har måttet drive mye alternativ trening gjennom vinteren. På våren har jeg likevel fått løpt nok til at jeg har kommet meg i form når sesongen har startet, forklarer Kasper.

Man skulle kanskje tro det var mange akuttskader og fallskader i orientering, for det løpes med høy fart og stor risiko i skogen, men det stemmer ikke.

– Nei, det er overraskende lite beinbrudd og ødelagte ankler i orientering. Underlaget er ganske mykt dersom man faller, så det er først og fremst overtråkk som er den store risikoen i skogen. Selv har jeg ikke hatt noen alvorlige akuttskader, men man kan falle et par ganger på en treningsøkt dersom den går i utfordrende terreng. Man slår seg litt, men løper videre, avslutter Kasper Harlem Fosser.

Eksempel på treningsuke for Kasper

Treningsuke der det trenes mot både sprint og skog samtidig.

Mandag

Morgen: 1 time rolig løping på sti i skogen.
Kveld: 30-40 minutter rolig løping flatt på gress eller grus.

Tirsdag

Morgen: Bratte motbakkeintervaller i skogen. Terskelintensitet. Lange pauser. Typisk 20 x 90 sekunder med 90 sekunder pause (løpe ned igjen).
Kveld: Klubbtrening med f.eks. 10 x 3 minutter på grusvei.

Onsdag

Morgen: 1 time rolig løping.
Kveld: 30-40 minutter rolig.

Torsdag

Morgen: Intervaller i en kupert runde på sti. Totalt 40 minutter. F.eks. 10 x 4 minutter med 1 minutt pause.
Kveld: 30-40 minutter rolig løping

Fredag

Morgen: 1 time rolig løping.
Kveld: 30-40 minutter rolig løping.

Lørdag

Morgen: Totalt 20 minutter terskelintervaller på sti med kart.
Kveld: Kort terskeløkt på gress, totalt 10 minutter. Pluss 10 x 30 sekunder i slak motbakke på grusvei.

Søndag

Morgen: Progressiv langtur på sti eller i terreng med kart. Totalt 90 minutter hvor første 20 minutter går relativt rolig og deretter økes intensiteten gradvis slik at den siste halvtimen går i konkurransefart på langdistanse.
Kveld: 30-40 minutter rolig løping.