Alder er mer enn et tall

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

«Muskler og sener blir mindre elastiske og vi tåler dårligere å løpe korte intervaller med høy intensitet.»

Jeg har aldri følt meg eldre fra en dag til en annen, men når jeg ser meg for eksempel 30 år tilbake, kjenner jeg at mye er forandret. Før kunne jeg stå og ta på meg skoene uten å verken bli andpusten eller miste balansen. I dag liker jeg best å sitte på en stol når jeg skal ta på meg sko, og om jeg ikke gjør det må jeg iallfall støtte meg inntil en vegg når jeg løfter på det ene beinet.

Noen lurer kanskje på hvor gammel jeg er. Tja, når jeg ser meg i speilet så ser jeg akkurat ut som da jeg var i 30-åra, men det slår meg når jeg treffer «andre» i 30-åra at de ser svært umodne ut for alderen. Sannheten er at jeg blir 58 år i juni og er minst 20 år eldre enn jeg oppleverer meg som.

Når jeg ser nabodamer i svangerskapspermisjon som triller tur med den lille, tenker jeg tilbake på da jeg selv var hjemme med datteren og gikk lange turer med vogna. Det var en fin tid som jeg gjerne skulle hatt igjen, men gynekologen min sier med et smil om munnen at «Dessverre, dere kan ikke få flere barn. Det er ikke mulig.». Det føles litt rart, men det er helt klart like greit. Jeg tror ikke jeg har hatt overskudd til å være småbarnsmor på heltid lenger.

Jeg merker at jeg blir fortere sliten nå enn for 20-30 år siden. Jeg orker ikke lenger å ligge på bakken og leke med småbarn eller herje på en fotballbane eller i et lekestativ. Det går greit å løpe seg en tur enten det er en rolig langtur eller en intervalløkt. Det går også helt greit å kjøre noen serier med tunge vekter på treningssenteret, men det å skulle leke med en aktiv smårolling er ikke det jeg lengter mest etter.

Det nærmer seg nå en ny løpesesong, og en ny mulighet til å sette seg mål. Her har jeg lett for å glemme at jeg faktisk er en del år eldre enn jeg var for 20 år siden. Fortsatt hadde det vært hyggelig å kunne løpe noen maratonløp igjen. Kanskje også perse om jeg er riktig heldig. Problemet er bare at kroppen verken er klar for distansen eller farten som må til.

Jeg har aldri vært noe motorisk vidunder, men selv det å slå persen min på maraton på 4.14 virker uoverkommelig for tida. Innimellom klarer jeg å trene meg opp til å bli i så god form at jeg kan løpe kilometer på kilometer med forholdsvis høy intensitet uten at det gjør meg så mye, men jeg blir mye fortere skadet nå når jeg har blitt 38 + 20 år enn det jeg ble tidligere.

Jeg lagde for en tid tilbake et intervju med ultraløper og trener Didrik Hermansen om trening av voksne kropper som min, og fikk da bekreftet mye av det jeg selv har erfart. Kroppene våre blir mer skjøre med alderen. Muskler og sener blir mindre elastiske og vi tåler dårligere å løpe kortintervaller hvor farten er høy. Han anbefalte heller å løpe med litt lavere intensitet og heller løpe lengre drag.

Videre mente Didrik at det viktigste var å sikre kontinuitet uten å bli så forsiktig med treningen at en ikke oppnådde framgang. For å få framgang i treningen må vi jo belaste kroppen slik at den blir litt nedbrutt for at den skal kunne bygge seg opp til å bli litt bedre.

I år tenkte jeg å møte løpesesongen på en litt annen måte enn jeg har pleid å gjøre. Jeg skal ta hensyn til de 20 ekstra årene jeg har fått på baken, og kutte ut alle kortintervaller. Jeg skal også øke treningsbelastningen litt mer gradvis enn tidligere nå når jeg skal trene meg opp igjen etter en skade jeg har pådratt meg, og jeg skal legge inn regelmessig styrketrening på treningssenteret selv om det er sol og sommer ute.

Det blir spennende å se hvordan det lar seg løse. Jeg håper jeg ikke blir litt for ivrig litt for ofte, og isteden belaster kroppen for mye, blir skadet og må ta et nytt trenignsavbrekk. Jeg krysser fingrene for at jeg klarer å holde hodet kaldt, ta det gradvis, og klarer å komme meg ovenpå igjen.

Alder er helt klart mer enn et tall, men det eksakte tallet er ikke noe som opptar meg. Da jeg litt lenger opp skulle røpe hvor gammel jeg var, måtte jeg ta 2022 og trekke fra fødselsåret mitt for å være sikker på at jeg ikke løy på alderen. Kalkulatoren viste 58 år. Snart er jeg 60, og forhåpentligvis blir også jeg 99 år som min farmor. Da går jeg sikkert med slippers, og om jeg ikke gjør det, så er det andre som tar på meg skoene. Jeg slipper nok å bøye meg og bli andpusten.