Er vi i ferd med å miste løpingens sjel?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

Fra supersko med karbonplater til kunstig intelligens som analyserer hvert steg, står vi foran en revolusjon i hvordan vi trener og konkurrerer. Men blir vi egentlig bedre løpere, eller er vi i ferd med å miste noe underveis? Og hva slags teknologiske nyvinninger kan vi forvente i fremtiden?

Supersko 2.0 – Hvor går grensa?

Da Eliud Kipchoge i 2019 ble første menneske til å løpe maraton på under to timer, var vi vitner til en revolusjon. Det var ikke bare beina hans som sørget for denne historiske prestasjonen. På føttene hadde han en hemmelighetsfull prototype på en løpesko. Siden den gang har supersko med karbonplater og energireturnerende skum dominert løpeverdenen og medvirket til at alt fra verdensrekorder til personlige rekorder slås stadig vekk.

Men hvor mye av prestasjonen skyldes løperen selv – og hvor mye skyldes den teknologiske utviklingen? Superskoene reduserer energitapet og gir løperne en "trampoline-effekt" som gjør hvert steg mer effektivt. Forskning har vist at supersko kan forbedre løpsøkonomien med 4–5 prosent. Et mye diskutert spørsmål er: Hvor går grensa? Vil vi snart se nye, ekstreme materialer som gir enda større fordeler og bedre effekt? Vil vi til slutt oppleve at rekorder blir meningsløse fordi de først og fremst handler om utvikling av utstyr og i mindre grad er resultat av bedre trening?

Når klokka vet mer om deg enn du selv gjør

Treningsklokker har lenge vært en trofast følgesvenn for løpere, men vi er nå på vei mot et nytt nivå. I dag forteller treningsklokka deg blant annet hvilken puls du skal ligge på, hvor lang tid du trenger for å restituere, og om du løper med riktig stegfrekvens. Men vi har bare sett begynnelsen.

Kunstig intelligens (KI) kan allerede i dag analysere løpeteknikken, spå skader og gi deg personlig tilpassede treningsprogrammer i sanntid. Du kan laste opp løpeturen din, og en KI-trener kan gi deg tilbakemeldinger med detaljerte analyser.

Men ønsker vi å gi oss helt over til maskinene? Blir vi så avhengige av tall og analyser at vi mister evnen til å stole på våre egne følelser? Hvem har rett dersom KI sier at du bør ta en hviledag, mens du selv føler deg klar for en intervalløkt? Hva skjer med den enkle gleden ved å løpe fritt, uten å sjekke pulsen eller analysere løpsteknikken etter hver økt?

Når kroppen blir en datamaskin

Fremtidens løpere vil kanskje ikke trenge treningsklokke i det hele tatt. Det utvikles smarte klær og sko med innebygde sensorer som kan måle muskelaktivitet, oksygenmetning og utmattelsesnivå. Alt kan måles uten at du merker det.

Slike systemer kan revolusjonere både hvordan vi trener og hvordan vi gjennomfører konkurranser. I praksis vil trenere eller lagkamerater kunne få direkteinnsikt i hvordan du ligger an underveis i et maratonløp, justere strategien din og sende deg varsler underveis i løpet. Det blir som i Formel 1, men for løpere.

Er dette fremtiden vi ønsker? Det vil i praksis ikke lenger være «deg mot klokka», men heller «deg og teknologien mot klokka». Og hva skjer med personvernet når alle data om kroppen din lagres og analyseres?

Bioteknologi og genterapi – en ny gråsone

Den kanskje mest kontroversielle utviklingen handler verken om supersko eller smartklokker, men om bioteknologi og det som kan gjøres direkte med kroppen vår. Forskning på genterapi har vist at det går an å «skru opp» kroppens naturlige evne til å transportere oksygen, restituere raskere og bygge mer utholdende muskelfibre.

Foreløpig er dette et etisk minefelt og langt unna kommersiell bruk, men hva vil skje i fremtiden? Vil vi se toppidrettsutøvere med genetisk tilpassede kroppsegenskaper? Vil genetiske inngrep bli en ny form for doping, eller vil dette en gang i fremtiden bli like vanlig som høydetrening og kosttilskudd? Og vil en utøver som er født med dårlig VO2 maks da kunne "fikse" dette med et enkelt grep?

Hvor går egentlig grensen mellom naturlig prestasjon og kunstig forbedring?

Mister vi løpingens sjel?

Vi lever i en tid der teknologi forbedrer prestasjonene våre, gjør løping mer effektivt og reduserer risikoen for skader. Dette kan være vel og bra, men samtidig er det grunn til å stille spørsmålet: Mister vi noe underveis?

Løping var en gang den ultimate friheten. Ingen utstyrskrav, ingen skjerm å se på, ingen tall å analysere. Bare deg, kroppen din og veien foran deg. Er løping nå i ferd med å bli en sport der utstyr og hjelpemidler overtar for den rene, enkle gleden ved å løpe?

Det viktigste spørsmålet vi må stille oss i fremtiden er kanskje ikke hvor raskt vi kan løpe, med hvordan vi ønsker å løpe.