Ikke visste elevene at disse årene hadde vært en konkurranse

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

«Vinneren er ikke alltid den som har trent mest, men den som har det største talentet, den beste teknikken, den beste treneren og det beste støtteapparatet.»

I juni var jeg og flere hundre elever og foresatte med på skoleavslutning på min datters videregående skole. Det ble feiret at elevene var ferdige med videregående utdanning.

Etter flotte taler fra både rektor og lederen for foreldreutvalget, og fin underholdning fra musikkelevene, fant de to førstnevnte ut at de skulle dele ut premier til de beste elevene.

Ikke visste elevene at disse årene hadde vært en konkurranse. Ikke så det ut til at de syntes det var så stor stas heller å bli kalt opp foran de andre i salen og få sine karakterer offentliggjort for alle de frammøtte.

Rektor og lederen for foreldreutvalget så imidlertid ut til å synes det var svært hyggelig å kunne gjøre ære på disse tre som hadde klart å oppnå så mange 6-ere på vitnemålet.

– De kårer vinnere i idretten, og nå vil vi også kåre våre vinnere, sa rektor.

Han tenkte nok ikke over at de som deltar i konkurranser innen idretten, selv har valgt å melde seg på, og at de på forhånd er klar over at prestasjonen deres vil bli offentliggjort på en resultatliste og spredt til alle som måtte ønske å gjøre seg kjent med den.

De tre elevene som ble dratt fram på podiet under denne avslutningen hadde aldri meldt seg på denne konkurransen. Kanskje hadde de heller ikke gitt sitt samtykke til at karakterene deres skulle bli offentliggjort denne kvelden.

Kondis sine medlemmer deltar ofte i mosjonsløp, skirenn, triatlonkonkurranser og sykkelritt. Noen melder seg på for å vinne, mens de aller fleste er fullstendig klar over at de aldri vil komme på førsteplass i konkurransen de står som påmeldt i. Likevel melder de seg på. Noen konkurrerer mot seg selv. De skal kanskje prøve å løpe fortere på en gitt distanse enn de noen gang har gjort tidligere. Noen melder seg på fordi det er sosialt og moro å være med, mens andre melder seg kanskje på fordi de synes deltakermedaljen eller T-skjorta som deles ut til deltakerne er fin.

Etter konkurransen ender vi opp på en resultatliste. Vinneren står på toppen med alle oss andre under. Skal du drive med konkurranseidrett må du like å stikke deg fram enten du vinner eller ikke.

I salen på denne skoleavslutningen satt det mange som kanskje ikke hadde så lyst til å stikke seg fram enten de ble regnet som vinnere eller ikke.

Alle kan ikke stå på toppen

Karakterer fordeler seg som en normalfordelingskurve, som det heter i statistikken. Når karakterskalaen går fra én til seks, ligger de fleste mellom tre og fire, en god del færre ligger på karakterene to eller fem og noen få ligger på én eller seks.

Det er fort gjort å tenke seg at de som ligger øverst på karakterskalaen er de som har jobbet mest med skolearbeidet.

Innen idretten vet vi at du må trene mye for å bli den raskeste på 100 meter, 400 meter hekk, maraton eller på andre distanser eller i andre idretter. Vi vet også at for å bli best må du ha et godt støtteapparat rundt deg og en meget god trener som er flink til å lære bort og motivere utøverne til å trene riktig.

Vi vet også at det er viktig å ha en god balanse mellom innsats og hvile. Trener du for mye, vil ikke kroppen klare å ta til seg all treningen, og prestasjonene avtar.

Når en presterer dårligere enn en ønsker, kan det godt være fordi en har trent for lite, men det kan også være at en har trent for mye, og at totalbelastningen har blitt for stor.

Livet vårt består av mer enn skole og jobb. Vi har familie, venner, og kanskje også hobbyer som krever sitt. Vi har oppturer hvor alt går på skinner, og vi har nedturer hvor livet er tungt. Opp i alt dette er det viktig å finne en balanse i hvor mye innsats en skal legge ned på de ulike områdene til enhver tid.

Ingen skal ha dårlig samvittighet for at de etter en lang skoledag har så lite overskudd at de føler mer for å sette seg med et spill, se en serie på Netflix eller bare rett og slett legge seg for å sove, enn å skulle ta fram skolebøkene for å gjøre enda mer skolearbeid enn de allerede har gjort denne dagen.

En god trener innen idretten ville ha gitt sine utøvere beskjed om å hvile når de var slitne etter en treningsøkt på sju timer. Treneren ville nok aldri sendt dem hjem med ytterligere 3-4 timer med egentrening på programmet.

Hvem gav mest?

Jeg kjenner rektoren ved skolen som en svært hyggelig mann som gjør mye bra for elevene sine. Det var helt sikkert ikke vondt ment å skulle dele ut premier til de elevene som hadde fått de høyeste karakterene i dette kullet.

Selv er jeg mer tilhenger av uttrekkspremier enn premier til vinnerne. Kanskje fordi jeg sjelden står øverst på resultatlista selv?

De aller fleste av oss gjør aldri det, men vi trener hardt og gjør så godt vi kan med de forutsetningene vi har.

Alle avgangselevene i salen denne kvelden hadde gjort en stor innsats for å komme gjennom videregående utdanning. Like sikkert som at det var noen med mange seksere og femmere på vitnemålet, satt det også noen i salen med flere enere og toere. Disse fortjente også heder for den innsatsen de hadde lagt ned. De var helt sikkert minst like slitne etter endt skoledag som de som hevdet seg lenger opp på karakterskalaen.

Karakterer – et dårlig mål for elevens potensiale

Innen idretten måles resultatene i sekunder og hundredeler. I mange idretter foretas det aldri en subjektiv vurdering av prestasjonene til utøverne. Den som løper først i mål, vinner.

Vinneren er ikke nødvendigvis den som har trent mest, men den som for eksempel har hatt det største talentet, den beste teknikken, den beste treneren, og det beste støtteapparatet. I tillegg betyr utøverens fysiske og psykiske helse mye for hvor mye vedkommende er i stand til å trene, og hvordan vedkommende klarer å prestere i konkurranser.

Toppidrett er underholdning. Vi gleder oss over resultatene til langrennsjentene og -guttene våre når de vinner VM-gull. Dette selv om vi vet at store deler av verdens land ikke er representert i dette VM-et, og selv om vi vet at det norske Skiforbundet har ressurser som ingen andre kan måle seg mot.

Videregående utdanning har aldri vært underholdning. Det er en beinhard skole for alle som har prøvd den.

I tillegg er heller ikke vurderingssystemet som brukes optimalt for å vurdere elevenes faglige kompetanse og utviklingspotensial.

I en forskningsrapport presentert på Forskning.no for noen år siden, gikk det fram at jentene fikk bedre karakterer enn guttene fordi jentene lettere innordnet seg etter skolens normer. Karakteren var altså ikke kun en vurdering av elevens faglige kompetanse, men var også påvirket av hvordan læreren opplevde elevens sosiale ferdigheter.

Det er viktig med tid til hvile

Nå er det på nytt skolestart. De som gikk ut i vår med karakterer de ikke var fornøyde med, og kanskje ett eller flere fag som ikke var bestått, kan få en ny mulighet til å ta eksamen og forbedre karakterer.

Karakterne kan forbedres nå til høsten eller det kan utsettes til en annen gang. Det har ingen hast.

En føler en har levd lenge når en har rukket å bli 19-20 år, men sannheten er at det fortsatt kan være 80 år igjen før lyset slukker og tida er ute. Om en ikke orker å begynne å tenke på å forbedre karakterer allerede nå, så kan det utsettes til en er mer motivert eller har mer overskudd til det. Det er viktig å skynde seg sakte og ikke legge mer press på seg selv enn at en klarer å opprettholde en totalbelastning i livet som er overkommelig.

Til slutt vil jeg ønske alle elever, lærere og støtteapparat lykke til med høstens skolestart. Det kan være mange gode grunner til å kikke til idretten når en skal tenke nytt i skolen. Det å premiere vinnere er ikke en av dem. Det viktigste er kanskje å passe på så ikke totalbelastningen blir for stor.