Mannen med den ikoniske skistaven

Saken stod også på trykk i Kondis nr. 1 - 2024

Oddvar Brå oppnådde de beste resultatene internasjonalt i verdensmesterskapene. Under vinter-OL var han ofte syk på grunn av ubehandlet astma.

Barnestjerne som 12-åring

Å gå på ski var lek i oppveksten. Oddvar hørte til et årskull som kunne konkurrere det året de fylte 13 år, og han likte å måle seg mot andre. Han hadde talent og utviklet seg raskt som junior. Det å gå på ski ble bokstavelig talt som en lek.

– Jeg hadde en selvgående, indre kraft og bestemte meg tidlig for at jeg skulle bli verdensmester på ski. Faren min tok det på ramme alvor. Han sluttet med snus og kastet ut hjemmebrentsapparatet. Det ble også slutt på kaffe på senga på søndagene. Jeg hadde full støtte fra foreldrene mine, og det betydde mye for meg.

I tillegg til faren, Bjarne, var det en annen inspirator i nærmiljøet. Det var Rolf Gaustad, skiløper og skiskytter, som hevdet seg nasjonalt på 1950-tallet. Han deltok for idrettslaget Leik og var også en god maraton- og terrengløper.

Sensasjonelt gode juniorer

– Det var flere jevnaldrende gutter på Hølonda som var ivrige på ski; slik fikk vi et godt miljø som stimulerte til å delta i konkurranserenn. Iver Jønland var en av disse. Jeg ble norgesmester som junior da jeg var 16 år og Iver da han var 17. Andre jevnaldrende ambisiøse skiløpere var bl.a. Einar Sagstuen fra Gjøvik og Ivar Formo fra Oslo.

– I 1968 var det EM for juniorer i Morez Les-Rousses i Frankrike. Det var en fantastisk opplevelse for en 16-åring. Det var min første flytur. Flybilletten kostet 290 kr mot dagens pris som nok vil ligge rundt 8000 kr. Stafettlaget vårt som vant, besto av Erik Røsbak, Anders Lenes og med meg på ankeretappen. Jeg ble nummer to på 10 km etter sovjeteren Jurij Skobov. Erik Røsbak ble nummer tre. Etterpå fikk vi juniorene være med til OL i Grenoble. Lekene ble åpnet av den franske presidenten Charles de Gaulle, og vi fikk oppleve at Norge ble beste nasjon med 6 gull, 6 sølv og 2 bronse. Harald Grønningen vant 15 km og Ole Ellefsæter 5-mila.

– I 1970 fikk de fire beste juniorene, de fire som hadde kvalifisert seg til junior-EM, lov til å delta på 15 km i senior-NM på Sverresborg i Trondheim. Her slo juniorene til og presterte bedre enn mange av seniorene. Det var uvanlig på denne tida og ble lagt merke til. Jeg kom på 5. plass, Ivar Formo ble nummer 7, Iver Jønland ble nummer 11 og Einar Sagstuen 18. Dette var en bra start.

I perioden fra 1972 til 1979 vinner Oddvar World Cup tre ganger. Det blir fem seire i Lahti-spelen, fire i Holmenkollrennene og tre i Svenska Skidspelen. Det blir 19 gullmedaljer i NM (inkludert de tre fra junior-NM). Han er med på stafettlaget som tar bronse i ski-VM i Falun i 1974 og stafettbronse i Lahtis i 1978. De individuelle internasjonale resultatene lot imidlertid vente på seg.

Glassfiberskiene kommer

Det ble produsert glassfiberski i Norge før ski-VM i Falun i 1974. Splitkeinski, for å ta et eksempel, var treski fram til 1970-tallet, da produksjonen ble omstilt til glassfiberski, men store europeiske konkurrenter hadde forsprang og dominerte etter hvert markedet.

I 1973 hadde Oddvar vært i Østerrike og testet Fischer glassfiberski. Her bestemte han seg for å signere kontrakt med den østerrikske skifabrikanten. Han hadde tidligere gått på treski fra Landsem, men hadde i løpet av de siste par åra både testet og forstått at glassfiber var framtida.

Dette ble det imidlertid bråk av. Handelsminister Hallvard Eika fra Venstre hevdet fra Stortingets talerstol at Oddvar Brå truet norske arbeidsplasser ved å gå over til utenlandske glassfiberski. Skiforbundet var også avvisende. De norske løperne var bundet av den norske skipoolen, og det var bare norske skifabrikanter i denne. De støttet imidlertid forbundet med 300 000 kroner årlig.

For 22 år gamle Oddvar Brå ble det for tøft å stå alene i dette, han bøyde unna og rev i stykker kontrakten, men syntes at det var både lite framtidsrettet og dypt urettferdig. Brå har i ettertid fått en uforbeholden unnskyldning fra Erik Røste som var skipresident i 2018, for det store ansvaret som ble lagt på den unge skiløperens skuldre. De ansvarlige som burde beklaget, hørte Brå aldri noe fra, men dette er historie nå understreker han.

Treskienes æra definitivt over

Året etter var det ski-VM i Falun, og det ble det siste året norske utøverne gikk på treski. Det startet med 3-mila på sørpeføre. Her vant svenske Thomas Magnuson på glassfiberski. Finske Juha Mieto som gikk på treski, ble nummer to og den ukjente polakken Jan Staszel nummer tre. Beste nordmann var Oddvar Brå på niendeplass.

«Våre løpere er ikke på noen måte så svake som det plasseringene på tremila skulle tilsi. Vi tror rett og slett ikke at en polakk plutselig er en bedre skiløper enn våre, selv om han tar bronsemedaljen», uttalte rikstrener Kristen Kvello til Stavanger Aftenblad etter løpet.

Senere ble det tørrføre og de norske løperne ble stilt fritt i valg av glassfiber- eller treski. Bare Myrmo valgte treski, som han visste hvordan han skulle smøre, og vant gull på 15 km. Brå ble nummer 5 på Fischer glassfiberski.

Skuffelsen på stafetten skyldtes sannsynligvis ikke bare skiene, men også dagsformen. Magne Myrmo var førstemann ut. Han valgte igjen treskiene, men greide ikke å gjenta suksessen fra 15 km og hadde tre løpere foran seg da han vekslet. Odd Martinsen og Ivar Formo tok igjen forspranget, men Oddvar Brå som hadde vært dårlig og kastet opp om natta, var ikke i toppslag og laget endte på tredjeplass.

På 5-mila var det isføre. Oddvar Brå ble beste nordmann på niendeplass. Magne Myrmo som fortsatt hadde tro på treskiene, ble nummer tolv og Ivar Formo kom på trettendeplass. Pål Tyldum brøt.

– Dette er det verste mesterskapet jeg har vært med på, oppsummerer Oddvar.

– Etter miseren på 15 kilometeren fikk vi utlevert ett par glassfiberski hver, og de var ikke av beste sort. Vi manglet erfaring med å smøre slike ski, og det hadde ikke vært særlig anledning til å teste ut heller.

– Jeg vil si at femteplassen på 15-kilometeren er min beste prestasjon, omstendighetene tatt i betraktning. Halvveis i løpet hadde jeg null feste og gikk i mål på blanke ski. Resultatet på 5-mila kan jeg bedømme på samme måte. Jeg la på ny smurning to ganger, men gikk siste delen uten. Det verste var likevel at landslagets tilkortkommenhet ble så synlig for alle og førte til en opphetet diskusjon blant deltakere, trenere og publikum. Vi fremstod som pinlig uforberedte.

«Visst er vi skuffet over at det ikke ble bedre for oss nordmenn, men vi sto faktisk maktesløse under disse rådende forhold. Vi har ingen erfaring med prepareringen av de nye plastskiene, og det felte oss», uttalte rikstrener Oddmund Jensen til Stavanger Aftenblad etter femmila.

I full fart etter stavbrekket: Fra venstre Terje Bogen, Oddvar Brå og Aleksandr Zavjanov.(Foto Thor Gotaas bok «Oddvar Brå - et skiløperliv»)

Stavbrekket

Før 1982 hadde Norge vunnet stafettgull for herrer bare tre ganger. Det var i ski-VM i 1937 i Chamonix, ski-VM 1966 i Oslo og vinter-OL 1968 i Grenoble. Det var derfor store forventninger til stafettlaget Eriksen, Aunli, Mikkelsplass og Brå under ski-VM i Oslo.

Zavjalov får et forsprang på ca. 12 sekunder på ankeretappen, men Brå tar innpå. Staven brekker idet Brå går opp ved siden av Zavjalov og sovjeteren faller. Sportskommentator TV-kommentator Rolf Hovden roper: «La ham få en stav, da mann!» Etterfulgt av kollega Jon Herwig Carlsen: «La ham få en stav». Og en stav det får han av snarrådige Terje Bogen. Staven hadde samme lengde som den som brakk (147,5 cm), det tok bare 15 sekunder å overlevere den.

Terje Bogen skulle egentlig ikke vært på skistadion. Han hadde ikke krav på akkreditering som utstyrsleverandør da han stod utenfor skipoolen. Det var ellers en pågående konflikt mellom Norges Skiforbund og Bogen som drev firmaet Sponsor Service. Bogen var skitrener for Lars Erik Eriksen som hadde en privat avtale med en liten skofabrikk i Halden om en skistøvel (Suverén) som han likte. Denne bedriften var imidlertid ikke med i skipoolen, og Eriksen var i den forbindelse blitt truet med utestengelse fra internasjonale skirenn.

Skipresident Odd Seim hadde gitt klar beskjed om at Bogen ikke under noen omstendighet skulle slippes inn på Holmenkollen skistadion. Den beskjeden var klar for advokat Gunnar Kaspersen, som var ansatt som poolmanager i Norges Skiforbund og som hadde ansvaret for akkrediteringen for utstyrsleverandørene. Om jeg gjorde det, ville jeg miste jobben min, har Kaspersen langt senere fortalt (bl.a. omtalt i Aftenposten 1. mars 2019). Nå var det likevel det som skjedde. Kaspersen hadde en uavhentet akkreditering, og Bogen ville gjerne ha den. Den fikk han til slutt mot et løfte om ikke å fortelle hvem han hadde fått den av, men si at han hadde funnet den på vei til stadion. Hvorom allting nå var, så var Terje Bogen på rett plass da Brå brakk staven, og en får vel si at han berget stafettgullet for Norge. I ettertid har Brå sagt at Bogen må ha vært synsk som begynte å løpe etter ham allerede i bunnen av bakken, altså før staven brakk.

– Det tok en time før avgjørelsen om hvem som hadde vunnet ble offentliggjort. Det ble gull til oss begge, både til Norge og Sovjetunionen. Vi hadde politiekskorte til NRK. Det reagerte vi ikke så mye på; det var fortsatt mye folk i kollen. Først da politiet også fulgte oss inn i NRK-bygningen, fikk vi rede på at Pål Gunnar Mikkelsplass var blitt drapstruet.

På spørsmål om hvem som egentlig vant, svarer Brå kontant.

– Etter den tidens regelverk vant jeg. Jeg hadde en kroppsdel, dvs. høyre hånd, først over målstreken. Etter dagens regler ville Zavjalov ha vunnet på skiskoen. Det var ikke presisert i det gamle regelverket hvilken kroppsdel som skulle telle.

– Jeg har møtt Zavjalov flere ganger etter ski-VM i 1982, men vi har ikke diskutert stafetten; den er opp- og avgjort. Han er en hyggelig og omgjengelig kar. Det gjelder i grunnen flere av de sovjetiske konkurrentene: Nikolaj Zimjatov, Vasily Rochev og Jevgenij Beljajev (nå avdød). De kunne virke avvisende, men de hadde ikke lov til å omgås oss fra vestlige land. Når vi traff dem i Sovjetunionen, var de langt friere. Beljajev for eksempel var en frittalende type med godt humør. I Bulgaria etter et verdenscuprenn inviterte han meg og Ove Aunli inn på hotellrommet for å bytte vodka og kaviar mot vestlige varer, men også der dukket det straks opp en «påpasser».

Sykdom under vinter-OL

Oddvar ble tatt ut til vinter-OL i Sapporo i 1972. Han er bare 20 år gammel og tar en niendeplass på 15 km og sølvmedalje på stafetten. Han er ikke syk under sitt første olympiske mesterskap. Det er han derimot under OL i Innsbruck i 1976. Han deltar dermed ikke på 15 km, blir nummer 19 på tremila, bryter på femmila og deltar ikke på stafettlaget.

Vinter-OL i Lake Placid gir heller ingen individuelle pallplasser. Oddvar ble syk like før avreise til USA. Lungekapasiteten var ikke god. Det var som utgjort. Han gikk likevel alle distanser. Det ble niendeplass på 15 km, tolvteplass på tremila, sjuendeplass på femmila og sølv på stafetten. Vinter-OL i Sarajevo ble riktig ille. Han hadde hoven hals og vekttap på 4-5 kilo. Legene trodde det var infeksjon og gav antibiotika. Han deltok på tremila og ble nummer 32. Før stafetten hadde han et testløp for å se om han var god nok til å delta på laget, men det var han ikke. Legene trodde det kunne være noe med hjertet. Han ble sendt hjem og fikk diagnosen astma som en av de første idrettsutøverne med denne sykdommen.

En ny sjanse kom med vinter-OL i Calgary 1988. Astmamedisin hadde god effekt, og det ble fjerdeplass på 15 km, en individuell plassering som blir stående som hans beste i de vinterolympiske leker; ikke å forglemme to sølvmedaljer i stafett.

Maratonløperen: Etter endt langrennskarriere fortsatte Oddvar som maratonløper på høyt nivå i veteranklassene. Her fra Oslo Maraton (halvmaraton) i 1998. (Foto Runar Gilberg)

Afterski tilværelse

Brå begynte å jobbe som trener på slutten av 1980-tallet, mens han fortsatt var aktiv, og han fortsatte med det i ulike settinger etter at han la opp på førtiårsdagen med femmila i Holmenkollen til stor jubel fra publikum. Han var ansatt i Olympiatoppen og jobbet også i lengre perioder for utstyrsleverandører, bl.a. Adidas.

På slutten av 1980-tallet og frem til vinter-OL på Lillehammer jobbet både Oddvar Brå og Lars Erik Eriksen i prosjektet Team postgiro i Sponsor Service.

– Det var et privat lag for langrennsløpere som var på tur opp i eller på tur ut av landslaget. Spesielt viktig tror jeg det var at vi la til rette for mødre med små barn. Bl. a. Anita Moen tilhørte dette laget mens hun var utøver på toppnivå, forklarer Oddvar.

I dag er Oddvar Brå ambassadør for Idé House of Brands (produktmedia), og han er med i nettfirmaet Gullsport som tilbyr ski og rulleski m.m.

Barndomshjemmet selges

Barndomshjemmet til Oddvar Brå på Hølonda er lagt ut for salg.

– Jeg håper å finne kjøpere som ønsker å bosette seg på landet. Det er ellers ikke langt til tettstedene Orkanger eller Støren, 35 minutter med bil, og til Trondheim kan man komme seg på 50 minutter.

– Deler av premiesamling og skistall som har vært oppbevart på gården, skal flyttes til Norsk radio- og fjernsynsmuseum i Selbu. Selbyggen Jan Erik Steen fikk Fylkeskulturprisen i fjor for å samle og dokumentere norsk radio- og fjernsynshistorie. Den brekte staven har allerede havnet på Skimuseet i Holmenkollen.

I dag bor Oddvar Brå på Byåsen i Trondheim og bruker flittig Bymarkas skiløyper. Han har to døtre og to barnebarn som også bor i Trondheim; sønnen bor i Oslo. Det blir ellers mange bilturer til Kristiansand der kjæresten gjennom 13 år, Nina Sunnås, bor og der hun har sin familie og barnebarn.

Ut på tur: Nina og Oddvar på Gaustatoppen sommeren 2022 (Foto privat)

Oddvar Brå

Født: 16. mars 1951
Yrke: Langrennsløper
Idrett: Langrenn og terrengløp
Klubb: IL Leik
Meritter:
3 ganger vinner av World Cup (den gang kalt «World ranking») 1972/73, 1974/75 og 1978/79
Ski-VM 1974 (Falun) bronse stafett
Ski-VM 1978 (Lahtis) bronse stafett
Vinter-OL 1972 (Sapporo) sølv stafett
Vinter-OL 1980 (Lake Placid) sølv stafett
Ski-VM 1982 (Oslo) gull på 15 km (datidens raskeste) og gull på stafetten
5 seiere i Lahtisspelen og Lahtismedaljen i 1975 (tildeles for to seiere)
4 seiere i Holmenkollrennene
3 seiere i Svenska Skidspelen
3 nasjonale gull i junior
19 nasjonale gull (inkludert 3 fra junior-NM) og 5 kongepokaler i langrenn
NM i terrengløp gull i 1984
NM i terrengløp sølv i 1991
+ 5 bronse
Personlige rekorder i friidrett:
3000 m: 8.17,35
5000 m: 14.09,70
10 000 m: 29.33,5
Halvmaraton: 1.06,22
Maraton: 2.26.47
Utmerkelser:
Morgenbladets (nå Aftenposten) gullmedalje 1973
Holmenkollmedaljen 1975
Olavsstatuetten 1975
Sør-Trøndelag fylkes kulturpris 1981
Egebergs Ærespris 1987
Trysil Knut Prisen 2019 (for å leve opp til Trysil Knuts idealer som et nasjonalt symbol på mot og evne til å takle utfordringer)

Gullgrossist:Oddvar Brå har 19 NM-gull i langrenn (inkludert 3 fra junior-NM) og 5 kongepokaler. (Foto: Runar GIlberg)

Lars Erik Eriksen om Oddvar

Lars Erik Eriksen og Oddvar Brå var blant Norges beste skiløpere på 1980-tallet og under ski-VM i Oslo i 1982 gjorde de seg sterkt gjeldende. I tillegg til VM-gullet på stafetten tok Eriksen sølv på 30 km og bronse på 50 km mens Brå kunne legge til gull på 15 km.

– Jeg gikk først ut på stafetten og følte et stort ansvar for å gi laget en god start. Det er alltid spenning med stafett; usikkerhet på om formen er god nok, stavbrekk og fall. Jeg vekslet likt med Thomas Wassberg og fikk sendt Ove Aunli ut på andreetappen der han tok ledelsen. Så falt Pål Gunnar Mikkelsplass i bakken ned Styggedalen og russiske Aleksandr Zavjalov fikk et forsprang på Oddvar Brå på sluttetappen. Det går greit tenkte vi, Oddvar er spurtsterk og i god form, men han hadde ikke så god glid og måtte bruke krefter i oppoverbakkene. Vi var forberedt på at det kunne bli et oppgjør på slutten og det var plassert ut folk med reservestaver, men de sto ikke der stavbrekket skjedde. Det gjorde derimot skitrener Terje Bogen, som raskt fikk gitt Oddvar en ny stav. Det endte med dødt løp og gull både til Sovjetunionen og Norge. Det var en nervepirrende stafett der det også ble delt bronsemedalje mellom Finland og Øst-Tyskland. Det var ikke så enkelt den gangen å avgjøre målpasseringen på millimeteren som det er i dag.

Oddvar Brå var en seriøs utøver; han sparte seg sjelden. Og så var han en hyggelig kar å være sammen med. Alle hadde respekt for Oddvar. Han satte standarden som vi målte oss mot. Oddvar var også en habil terrengløper. Han vant NM-gull i terrengløp i 1984 og mottok Egebergs Ærespris for allsidig idrett i 1987. Jeg deltok også i terrengløp, men nådde ikke opp på hans nivå.

Landslagskollega: Lars Erik Eriksen var sammen med Oddvar blant Norges beste skiløpere på 1980-tallet. Her er han mange år senere under et oppvisningsrenn i Sarpsborg i 2016.Thomas Wassberg i bakgrunnen. (Foto: Bjørn Johannessen)

Bodil Brå Alsvik om Oddvar

Bodil Brå Alsvik er assisterende kommunedirektør i Midtre Gauldal kommune og visepresident i styret i Kondis. Hun løper maraton og har vært en ihuga mosjonist i skiløypa, med ikke mindre enn 14 internasjonale langløp (worldlopp). Skiteknikk har hun bl.a. lært av Oddvar Brå. Hun gikk American Birkebeiner (54 km klassisk) i USA i 2010 på tiden 3.43.15 og ble nummer 4 av 41 deltakere i aldersklasse W50-54.

– Jeg gikk på et kombinert smøre- og skiteknikk-kurs i regi av Sportsbua i Trondheim. Det foregikk i Granåsen. Smørekurset var i hovedsak teoretisk; etterpå ble vi delt inn i grupper for å praktisere skiteknikk. Jeg kom meg med på gruppa der Oddvar Brå var instruktør – og det var jo stas.

Skikurset var veldig bra! Trenerne demonstrerte ulike teknikker, f.eks. taktomslaget fra flatt til stigning, effektiv skrittlengde i motbakke, tyngdeoverføring til hælene når du sitter i hockey på skiene for å få god glid og hvordan holde stavene når du staker. Så fikk vi praktisere en og en mens trenerne observerte og kom med individuell veiledning.

Oddvar instruerte med en naturlig autoritet, det falt ingen av oss inn å komme med motforestillinger. Veiledningen gikk både på det vi gjorde feil og det som ble riktig. Kurset var lærerikt og motiverende, og Oddvar var en utmerket pedagog og også lett å snakke med.

For meg var det å lære skiteknikk uvurderlig for å kunne bruke kreftene riktig ved lange løp. Resultatene ble bedre og ikke minst skigleden.

Bodil Brå Alsvik er visepresident i styret i Kondis og hadde en fin opplevelse da hun var på kombinert smøre- og skiteknikk-kurs der Oddvar Brå var en av instruktørene. (Foto: Marianne Røhme)