Milla Grosberghaugen Andreassen tok tre nye gull i junior-VM

Milla Grosberghaugen Andreassen

Intervjuet har stått på trykk i Kondis nr. 2-2025

Under årets junior-VM i langrenn i Schilpario i Italia var Milla Grosberghaugen Andreassen en av de virkelig store forgrunnsfigurene. Hun vant 10 km skøyting med individuell start, 20 km klassisk fellesstart og miksstafetten over 4 x 5 km. I tillegg gikk hun inn til bronsemedalje i sprinten.

For to år siden tok hun også tre gull under junior-VM i Whistler i Canada. I fjor derimot, var det mye som butta for Milla, men likevel klarte hun å få med seg sølv i stafett og bronse individuelt fra junior-VM.

– Det ble helt klart for mye med både trening og skole i fjor. I tillegg fikk jeg korona og var nok for ivrig med å komme i gang med treninga etter det. Dermed ble jeg det en kan kalle en ikke-fungerende utøver, forteller Milla når vi slår av en prat ei drøy uke etter junior-VM.

Stor inspirasjon

Og på bakgrunn av den tunge fjorårssesongen er hun ekstra glad for at det har gått så bra i år. VM ble en stor inspirasjon til videre satsing.

– Det er veldig deilig både å kjenne at kroppen fungerer, og å få med seg de gode resultatene inn mot seniortilværelsen. Jeg har sakte, men sikkert jobba meg tilbake, forteller hun før hun legger til:

– Samtidig har jeg lært mye av motgangen i fjor, og kanskje var det bedre å få smellen da enn å få den når jeg forhåpentligvis skal være på topp som senior. Jeg er blitt mye flinkere til å lytte til kroppen, hvile når det trengs og til å ta til meg næring, understreker 19-åringen fra Oslo.

Denne vinteren er hun langrennsløper på heltid og har god tid til å hvile mellom øktene. Planen er likevel å komme i gang med studier ved siden av skisatsinga fra høsten av.

– Men jeg vet ennå ikke hva slags studier det blir, smiler hun.

Hyggelige folk

At det blir langrenn i mange år framover, er hun imidlertid fast bestemt på. Hun liker det gode skimiljøet med alle de hyggelige folka, og hun koser seg når hun kan gå lange turer for eksempel på fjellet.

Sjøl om Milla er rask med 8,7 som uoffisiell 60 m-pers tidlig i tenåra, er hun som langrennsløper minst glad i sprint.

– Jeg er jo bra i sprint, men ikke så fan av det. Jeg hater å være mentalt på i 4-5 timer, men må bare lære meg å like det. Men per nå trives jeg klart best på de lengste distansene, sier hun og legger til at hun har best teknikk i klassisk og liker det bedre enn fristil.

– Ikke at jeg er utlært i klassisk, men jeg har mer å gå på teknisk i skøyting og jobber iherdig med saken.

Det nære målet hun jobber mot, er å kvalifisere seg for den norske kvoten til verdenscuprennene i Holmenkollen der det står 10 km fristil og 20 km klassisk på programmet. På litt lengre sikt er det et mål å kvalifisere seg til neste års OL i Torino.

– Det er andre førsteårsseniorer som har klart det, og det hadde vært rått å komme til OL. Hvis ting går etter planen, tror jeg det skal være mulig.

Den nevnte planen er å trene mye og godt, men samtidig få lagt inn nok hvile.

– Jeg bruker å periodisere treninga ganske mye, med for eksempel mengdeuker etterfulgt av lettere uker. Jeg kan også legge inn en periode med flere harde økter der jeg nesten kjører meg i senk for så å hente meg inn med en lettere periode.

På årsbasis trener Milla ca. 800 timer. Det gir et snitt på 15 timer i uka, men i mengdeukene kan hun ligge på over 20 timer.

Fan av følelse

– Hvor nøye er du med intensitetsstyringa?

– Jeg er fan av følelse, men går med pulsbelte på hardøktene og også på en del av de rolige turene. Så har jeg noen månedlige kontrolløkter der vi måler både laktat og puls. Jeg prøver likevel å ikke bli alt for opphengt i dette, sier Milla som bortsett fra smellen i fjor har unngått så å si alt av både skader og sykdom.

Hun trener en god del alene – og er glad i det – men har også noen venner i Oslo som hun liker å trene sammen med. Familien er også idrettsinteressert, og idrett har vært en viktig del av livet til Milla siden hun begynte å gå på ski som 6-åring.

– Men det var først i starten av junioralderen som 16-17-åring at jeg begynte å satse. Før den tid var det mest for gøy, men utrolig nok klarte jeg å vinne Ungdommens Holmenkollrenn. Det var nesten sjokkerende, smiler Milla som tydeligvis har vinnergenet i seg.

– Hvor mye vanskeligere tror du det vil bli å ta gull i senior-VM enn i junior-VM?

– He-he, det er nok ekstremt mye vanskeligere når en skal kjempe med de aller beste. Jeg får være litt happy for at Therese Johaug sier hun skal gi seg, humrer hun.

Men for Millas del så skal det ikke stå på verken innsatsen på trening eller utstyret i boden. På spørsmål om hvor mange skipar hun har, er svaret:

– Jeg har nok. I junior-VM i Italia hadde vi norske enorme ski hver eneste dag.

Enda bedre var jenta som stod oppå dem.