Skisesongene blir kortere, og forskjellen på lavlandet og fjellet øker

Ser man litt stort på det ble det som oftest desember før skisesongen startet på 90-tallet, mens det gjennomgående ble november-start både i lavlandet og på fjellet i perioden 2001-2010. De ti siste årene har det vært igjen blitt senere vintre i lavlandet, mens det med et par unntak har vært november-føre på fjellet. Tar vi med kunstsnøløypene har selvsagt skistarten blitt framskyndet, uten at jeg har benyttet meg av det hvert år. Det er ikke konkurranseløyper med bakker opp og bakker ned som frister mest når man skal få inn skifølelsen igjen, men noen ganger har jeg ikke greid å vente på "villsnø".

Det er et par opplagte feilkilder i min statistikk. Den ene er om jeg har vært rask med å finne fram skiene og komme meg på snø når mulighetene har bydd seg. Jeg husker ikke hvordan det var på 90-tallet, men fra jeg fikk tilhold på Sjusjøen i 2003 har det i alle fall ikke drøyd mange dagene før jeg har vært på plass. Sånn sett er datoene representative for når det har blitt skiføre i høyden.

For starten på hjemmebane i lavlandet er det nok noen datoer som er flatterende. Det har jo vært noen år at skiføret har kommet unormalt tidlig og blitt borte igjen i en lengre periode. Mine aller tidligste debuter var i høstferien både i 2011 og 2016, hvor førstnevnte var fra Storåsen 930 moh.

Vinteren 2016-17 må sies å være spesiell da det ble kjørt ut rekordtidlig løyper på Sjusjøen Skisenter på Natrudstilen, mens det ikke ble skiføre i Elverum før det hadde gått over uke inn i det nye året. Jeg husker også godt julen 2000 da jeg sparket fotball med junior på grønn plen på juleaften. Det har beviselig skjedd tre ganger at vi ikke har hatt hvit jul til å gå på ski, og det skjedde to år på rad i 2015 og 2016 i tillegg til i 2000.