Sophia Laukli - Skiprofil med løping som sommerjobb

Sophia Laukli
Født: 8. juni 2000
Bosted: Oslo, Norge
Fra: Yarmouth, Maine, United States
Idrett: Langrenn og fjelløping
Klubb: Team Aker Dæhlie (langrenn) og IK Tjalve (løping)
Trener: Hans Kristian Stadheim
Utdannelse: Universitetet i Utah/USA, bachelor i økonomi
Utvalgte meritter:
Langrenn:
5. og 8. plass i World Cup-renn i år
Vant motbakkeetappen i Tour de Ski 2024
15. plass i OL 2022 på 30 km fristil
Løping:
1. plass Marathon du Mont Blanc (2023)
1. plass Sierre-Zinal (2023)
Vant Golden Trail Series sammenlagt (2023)
Personlige rekorder (løp):
9:35,87 på 3000 m (2023) (seks dager etter Marathon du Mont Blanc. Har kun løpt denne ene gangen).

Intervjuet stod også på trykk i Kondis nr. 2 - 2024

Sophia Laukli er født og oppvokst i USA, men har norsk far og er dermed halvt norsk.

– Faren min var langrennsløper og studerte på universitetet i Boulder, Colorado. Der møtte han moren min, og de ble boende i USA hvor jeg ble født, forteller Laukli som har dobbelt statsborgerskap, men føler seg 90 prosent amerikansk og 10 prosent norsk.

Familien hennes på farssiden, søskenbarn og besteforeldre, bor i Norge, og Sophia var i Norge omtrent hvert år i hele oppveksten. I tillegg bodde hun halvannet år i Oslo da hun var seks år. Sophia har to eldre søsken, en bror og ei søster. Helt fra hun ble født, har faren snakket norsk til henne. Alt dette har resultert i at hun behersker det norske språket svært godt.

– Jeg behøvd derfor aldri å jobbe med å lære meg norsk. Det kom naturlig til meg, og det er jeg veldig takknemlig for, kommenterer Laukli som beskriver seg selv som ambisiøs, intuitiv, nysgjerrig og sta.

En motsatt flyttehistorie

I juni i fjor, etter at hun i USA var ferdig med sin bachelor i økonomi, flyttet 23-åringen til Oslo. Det var flere grunner til flyttingen, men den viktigste var at hun ønsket å satse mer på langrenn.

– Jeg gikk på ski i USA også, men fant ut at dersom jeg skulle utvikle meg videre, måtte jeg flytte til Norge. Det må jo være en grunn til at Norge er best i langrenn. Dessuten arrangeres de fleste konkurransene jeg deltar på i Europa, så er det veldig praktisk å bo her. Det blir mindre reising og mer overkommelig enn om jeg skulle fortsatt å bo i USA, sier Sophia.

Selv om hun i oppveksten hadde vært ganske mye på besøk i Norge, og behersket språket godt, var hun likevel litt usikker på hvordan det ville bli å bo her fast.

– Jeg er en person som liker sol mye bedre enn regn, så jeg var litt skeptisk til om jeg kom til å trives her. Kanskje kom jeg til å angre og flytte tilbake til USA allerede etter et år, forteller Laukli.

Men så langt har hun funnet seg godt til rette i Norge.

– Jeg har klart å finne en god balansegang mellom idretten og livet utenom idretten. Klarer jeg dette i tiden framover også, så ser jeg for meg at jeg kan bli boende i Norge i alle fall så lenge jeg satser på idrett. Og kanskje ender det opp med å bli en motsatt flyttehistorie i forhold til hva faren min opplevde, sier Sophia Laukli og smiler.

Ingen barndomsdrøm

I skrivende stund har Sophia Laukli så langt i år oppnådd blant annet en 5. og 8. plass i verdenscuprenn. I tillegg vant hun den avsluttende motbakkeetappen, «Monsterbakken», i Tour de Ski.

– Å vinne «Monsterbakken» var en stor begivenhet for meg siden det var min første verdenscupseier, men det er et veldig spesielt renn annerledes fra alle andre renn vi går. Derfor er det nok de to topp-10-plasseringene mine i «vanlige» verdenscuprenn i år som jeg setter høyest av mine prestasjoner. De viser at jeg kan hevde meg i toppen og få gode resultater i normale konkurranser også, mener Sophia Laukli.

Faren hennes var aktiv langrennsløper, og det var han som lærte Sophia og hennes søsken å gå på ski.

– Jeg har gått på ski helt siden jeg var 2-3 år gammel. Det var gøy med langrenn i oppveksten, men jeg tenkte aldri på konkurransesiden av det. Langrenn var noe jeg holdt på med i tillegg til blant annet fotball, tennis og lacrosse, forklarer Sophia.

Fra hun var 14 til 18 år var fotball og langrenn de to store idrettene for henne. Det var først som 18-åring at hun bestemte seg for å prioritere langrenn, begynte med rulleski og trente langrenn hele året.

– På universitetet var jeg på et skilag. Allerede det første året fikk jeg veldig stor framgang og kom til junior-VM. Det var veldig motiverende. Året etter fikk jeg delta i verdenscupen for første gang, og året deretter, i 2022, var det deltakelse i OL, forteller Laukli.

Da hun var yngre, hadde hun aldri noen ambisjoner om å satse på idrett, bli profesjonell utøver eller mesterskapsdeltaker. Dette var tanker som kom først etter at hun allerede hadde oppnådd det.

– Å delta i OL var aldri noen typisk barndomsdrøm eller noe jeg hadde mål om. Det var veldig gøy at jeg kom til OL i 2022, men det var egentlig bare noe som skjedde. Samtidig gjorde OL-deltakelsen at jeg fikk ambisjoner om å delta i OL igjen og da med ønske om å sette meg resultatmål, tilføyer hun.

I dag er 23-åringen veldig glad for at hun ikke begynte å satse på idrett og ha høye mål allerede fra ung alder.

– Dersom jeg hadde satset på idretten helt fra jeg for eksempel var 13 år, så hadde jeg nok vært mentalt utslitt allerede og ikke vært der jeg er i dag. I den situasjonen jeg er i nå, kan jeg derimot se for meg å satse på idretten i mange år framover, forklarer hun.

Favoritt: Skøyting er den stilarten Sophia Laukli liker aller best. Og gjerne i løyper som er både lange, bratte og harde. (Foto: Bjørn Johannessen)

Hatet løping

Det er imidlertid ikke bare innen langrenn Sophia Laukli har gjort seg bemerket. Hun har også vist seg som en kondisjonssterk og god løper. I fjor vant hun blant annet fjelløpene Marathon du Mont Blanc og Sierre-Zinal. Dette bidro til at hun også vant Golden Trail Series sammenlagt.

– Det var stort og uventet at jeg skulle vinne Marathon du Mont Blanc, men innen løping er nok seieren i Sierre-Zinal den prestasjonen jeg setter høyest. Å vinne der hadde jeg på forhånd overhodet ikke forventet. Sierre-Zinal går i et relativt snilt terreng, noe som gjør at det er mange afrikanere som deltar, og det er høyt nivå. Jeg hadde et mål om å gjøre det ganske bra, men hadde ikke trodd jeg skulle komme høyere enn blant de 5-10 beste. Seieren kom dermed nesten som et sjokk for både meg selv og alle andre. På premiepallen for kvinner og menn var det kun jeg som ikke var fra Kenya. Det er jeg stolt over, sier Laukli fornøyd.

Løping har imidlertid ikke alltid vært noen stor opplevelse for henne.

– Jeg prøvde løping i oppveksten også, men hatet det. Vi løp da bane- og terrengløp, med mange runder rundt en kort bane, men jeg syntes dette var veldig kjedelig og sluttet med løping. Det var først noen år senere, på løpeturer i fjellene i Alaska og Montana, at jeg oppdaget hvor fantastisk løping faktisk kan være. Det ga meg en helt annen opplevelse enn å løpe rundt på en liten bane, forteller Laukli.

Sommeren 2021 var hun og flere andre skiløpere i Alaska og trente. Der ble de med på et fjelløp – bare fordi det virket å være gøy og bra trening. Sophia Laukli vant konkurransen.

– Etterpå fikk jeg en melding fra utstyrsprodusenten Salomon. De hadde sett løpet og spurte om jeg ville løpe for dem, forteller Laukli som signerte kontrakt og konkurrerte for Salomon fra 2022-sesongen.

– Den sesongen sendte Salomon meg til ulike løp i Golden Trail Series. Jeg visste ikke helt hva det gikk ut på, men syntes det var gøy. Omtrent som tilfellet var med langrenn, så åpnet mulighetene seg først, og jeg fant deretter ut at jeg ville satse på det. Jeg føler at suksess min innen idretten skyldes mye flaks. Alt har nærmest bare falt ned i fanget på meg, sier Laukli med et smil.

Sommerjobb: I fjor vant Sophia Laukli det prestisjetunge og krevende fjelløpet Mont Blanc Marathon. Prestasjoner som dette er med på å finansiere hennes satsing som langrennsløper. (Foto: Julien Raison @julien_rai)

Løping finansierer skikarrieren

Det var først for et par år siden at Sophia Laukli oppdaget at det kunne være mulig for henne å bli idrettsutøver på fulltid.

– Jeg gikk på universitetet i USA og studerte økonomi med målsetning om å få meg en vanlig jobb. Det var aldri i tankene mine at jeg skulle bli fulltidsutøver. Det kom først da jeg ble ferdig med skolen og flyttet til Oslo i fjor.

Da Sophia begynte med løping, oppdaget hun at det var mer inntektsbringende enn å være langrennsløper.

– Jeg skjønte at jeg kunne satse på langrenn ved å tjene penger på løping. For selv om jeg i år tjener litt mer på langrenn enn hva jeg har gjort tidligere år, så er det nesten slik at løpingen finansierer langrennsatsingen min. Langrenn er ikke veldig lukrativt økonomisk dersom man ikke er blant de aller beste og har holdt på i mange år. Og det å bli blant de aller beste innen langrenn er veldig hardt. Løping er omtrent som en sommerjobb for meg. Men en veldig bra sommerjobb, sier Sophia og smiler.

Først og fremst langrennsløper

Selv om Sophia Laukli kommer høyest opp på resultatlistene og tjener mest penger på løping, så anser hun seg selv først og fremst som langrennsløper.

– Det er fortsatt langrenn som har høyest prioritet for meg, men løpingen har gradvis blitt viktigere. Tidligere var løping kun noe jeg gjorde for gøy i tillegg til langrenn, men når det nå går så bra med løpingen, får jeg lyst til å satse litt mer, sette meg mål og finne ut hvordan jeg kan gjøre det best mulig innen begge idretter samtidig, forklarer Sophia som har Hans Kristian Stadheim som langrennstrener, men hun har ingen egen løpetrener.

– Så langt har treningen min for langrenn fungert godt for å bli bra til å løpe også. Jeg har ikke hatt noen spesifikke løpeøkter verken sommer eller vinter, men på sommeren løper vi jo en del som langrennstrening, forklarer Laukli.

Det å ha bodd og trent i Norge, og med norsk trener, i snart ett år har gitt framgang.

– Framgangen er veldig motiverende og gjør at jeg nå har mye større ambisjoner i verdenscupen og kommende VM og OL. Tidligere tenkte jeg ikke på at jeg kunne ha medaljer som mål, men det har jeg fått ambisjoner om nå, forteller Laukli.

Dersom man ser på resultatlistene, så kan hun kanskje bli oppfattet som en bedre løper enn langrennsløper. Hun vinner jo i løping, men ikke i langrenn.

– Det er derfor ganske mange i terrengløpsmiljøet som ikke skjønner hvorfor jeg fortsatt satser på langrenn. Men for disse er langrenn ganske ukjent. I løping er det veldig mange ulike serier, mens det i langrenn er mer profesjonelt og regulert med verdenscupen, VM og OL. Det er en større prestasjon å gjøre det bra i langrenn. Der er det høyere nivå og mange som satser. Å komme inn blant de ti beste i verdenscuprenn i år var derfor veldig stort og betydde mer for meg enn de løpene jeg vant i fjor sommer.

– Men om du legger økonomi og resultater til side; hva liker du egentlig best av løping og langrenn?

– Det er vanskelig å si. Når det går mot slutten av løpssesongen, så gleder jeg meg veldig til skisesongen skal starte. Og i skisesongen er det motsatt. På slutten av løpssesongen i fjor var jeg veldig sliten, men det å da ha skisesongen å se fram mot gjorde det mentalt lettere. Jeg liker derfor kombinasjonen veldig godt.

På lengre sikt er hun imidlertid åpen for at hun kommer til å prioritere løping foran langrenn.

– Løping er mye enklere enn langrenn. Man kan løpe hvor som helst, og det kreves lite utstyr, så jeg tror løping kan bli førstevalget senere i livet. Det kan da hende jeg prøver meg mer på baneløp og maraton også, spår hun.

Framgang: I år har Sophia Laukli hatt god framgang og to ganger kommet blant de ti beste i verdenscuprenn. Her er hun imidlertid på vei inn mot en 15. plass på 10 km fristil intervallstart i et verdenscuprenn i Minneapolis, USA. (Foto: Dustin Satloff (@dustinsatloff))

Den vanskelige overgangen

Det er på sommeren Sophia Laukli trener mest. Da ligger hun på rundt 20-27 treningstimer i uka fordelt på seks dager. Så har hun en fast hviledag i uka.

– Om sommeren dreier det seg mest om å samle timer og bygge en solid base. Det blir mest rulleski, men så løper jeg i tillegg for å få mengde. Jeg trener intervaller 2-3 ganger i uka, mens all annen trening er veldig, veldig rolig. Når jeg løper rolig tur sammen med andre, så kan de ofte bli overrasket over hvor sakte jeg løper, sier Laukli.

Hun trener løping for å bli en bedre langrennsløper, ikke spesifikt for å bli en bedre løper. Men løpingen hun får som langrennsløper gjør samtidig at hun blir en bedre løper. I tillegg mener hun at rulleskitreningen om sommeren også bidrar til at hun blir bedre til å løpe.

– I løpet av alle sommermånedene deltar jeg i kun 5-6 konkurranser. Om vinteren blir det derimot veldig annerledes med konkurranser omtrent hver eneste helg, så derfor kan jeg ikke trene så veldig mye i tillegg. Det er da snakk om kun 10-15 treningstimer i uka, forklarer Laukli.

I tillegg til langrenn, løping, rulleski og litt sykling, har hun en fast styrketreningsøkt som hun kjører hele året og som fungerer godt både for langrenn og løping.

– Det vanskeligste er overgangen fra den ene sesongen til den andre. Kun 3-4 uker etter at jeg går siste renn i verdenscupen, har jeg første løpskonkurranse. Mentalt sett er ikke dette nok tid. Jeg trenger egentlig en sesongpause, så det er en utfordring å finne ut hvordan jeg skal klare å gå direkte fra skisesongen til løpssesongen. Tilsvarende var det i fjor høst. Bare to uker etter at jeg var ferdig med løpssesongen, dro jeg til Finland på skisamling, forklarer hun.

– Det går ikke an å konkurrere 12 måneder i året. Da kommer jeg til å kollapse både fysisk og mentalt. Sammen med treneren min skal vi i år se hvordan vi kan løse løpssesongen slik at den virker positiv også for satsingen min som skiløper. Kanskje må jeg ta pauser flere ganger underveis i sesongene istedenfor på slutten av sesongene.

En annen utfordring er hvordan hun skal kunne delta i løpskonkurranser på fire timer (hennes vinnertid i Marathon du Mont Blanc var i fjor 4 timer og 12 minutter) uten at det har negativ effekt på treningen.

– I fjor fikk jeg det ganske bra til, men for to år siden var jeg derimot ikke så flink på restitusjonen. Det resulterte i at konkurransene kostet meg mye mer. Nå er jeg litt smartere dagene før og etter konkurransene og kan deretter gå tilbake til skitreningen igjen.

Variasjon gir motivasjon

Det er svært krevende å konkurrere omtrent hele året på høyt nivå i to ulike idretter. Man kan da undres om hun kunne prestert enda bedre om hun hadde konsentrert seg om kun langrenn eller kun løping. Eller er det slik at nettopp denne kombinasjonen gjør henne bedre også som langrennsløper?

– Jeg opplever det som mentalt tungt å motivere meg for å satse langrenn 12 måneder i året, så for noen år siden tenkte jeg at jeg etter OL i 2026 kom til å slutte som langrennsløper. Da jeg begynte med løping, så fikk jeg den variasjonen jeg trengte for å holde motivasjonen oppe. På kort sikt kunne jeg kanskje blitt en bedre langrennsløper dersom jeg kuttet ut løpingen, men jeg ville sannsynligvis ikke orket å holde på i så mange år. Ved å kombinere langrenn og løping, så tror jeg at jeg lettere kan holde meg motivert i mange år framover, forteller Sophia.

At hun ikke ønsker å kun satse løping, og kutte helt ut langrenn, har også sin grunn.

– Jeg er helt sikker på at langrennsatsingen min gjør at jeg ikke har blitt skadet som løper. Ved å også trene langrenn, rulleski og sykling kan jeg ha mye større treningsmengder, uten å få for stor belastning på kroppen og bli skadet, enn om jeg kun skulle satset på løping. Samtidig er det viktig å ikke slite seg helt ut. Ellers kan man lett pådra seg sykdom. Spesielt er dette en utfordring når man holder på med trening og konkurranser gjennom hele året. Man må være veldig nøye med restitusjonen. Heldigvis har jeg klart dette ganske bra og vært lite syk, forteller Laukli.

Ingen forbilder

I oppveksten så Sophia Laukli aldri skirenn på TV og var heller ikke en person som hadde idrettsstjerner som forbilder. Hun visste kanskje hvem Kikkan Randall var (tidligere amerikansk langrennsløper med OL- og VM-medaljer i sprint), men dette var også den eneste langrennsløperen Sophia hadde hørt om.

Det var først et par år før hun selv kom på samme lag som amerikanske skistjerner som Jessica Diggins og Rosie Brennan at hun visste hvem disse var.

– Det var veldig kult å komme på lag med Jessie og Rosie, men det var ikke så surrealistisk og uvirkelig som det sikkert kunne vært dersom jeg hadde fulgt med på langrenn helt fra jeg var liten. Det er først nå som jeg har kommet på lag med dem at jeg har begynt å se opp til dem. Siden vi har et veldig ungt lag, så er det veldig fint for oss å ha Jessie og Rosie som har mange års erfaring på landslaget, forteller Laukli.

Innen løping har hun, om mulig, i enda mindre grad hatt noen forbilder. Der kjente hun ikke til noen løpere før inntil for to år siden da hun selv begynte å konkurrere i løping.

Konkurranseglad: Kun seks dager etter å ha vunnet det kuperte og krevende Mont Blanc Marathon, løp, og vant, Sophia Laukli 3000 m på Bislett i Moseby Invitational. (Foto: Runar Moseby

Skuffet over media

Enhver kjent idrettsutøver, og for så vidt hvilken som helst annen person også, kan av andre bli oppfattet som forbilder. I desember i fjor fikk Sophia Laukli flere avisoppslag med overskrifter av typen «Skiprofil fester hver helg» der det stod at hun i sommerhalvåret ofte våknet opp med bakrus på søndagene. Dette er gjerne ikke veldig positivt for ei som potensielt kan være forbilde for mange andre.

– Jeg ønsker ikke at festingen er hva jeg skal bli kjent for. Det er egentlig ikke meg, så jeg ble ganske stresset og skuffet over hvordan dette ble framstilt i media. Samtidig er det veldig viktig for meg å kunne leve et normalt og sosialt liv utenom idretten også. Siden jeg konkurrerer 11 måneder i året, så har jeg behov for å tenke på noe annet enn trening og konkurranser hele tiden. Festingen er noe jeg gjør fordi jeg synes det er gøy og det hjelper meg med motivasjonen. Ski og løping er livet mitt og har prioritet nummer en. Festingen er noe jeg gjør innimellom for å koble av. Det var dette jeg ønsket å formidle.

– Jeg skal altså ikke si at den delen av livet mitt ikke er sann, men det var veldig overdrevet og ganske sjokkerende hvordan det ble slått opp og framstilt i media. Det er første gang jeg har opplevd slike oppslag, og jeg lærte en god del av det. Samtidig vet jeg at jeg skiller meg ut fra de fleste andre idrettsutøvere på det området og skjønner at det var derfor avisene lagde overskrifter av det, forklarer Sophia Laukli.

Mesteparten av tiden hennes går med til idrett, trening, konkurranser og reising, og altså litt festing, men hun har også fått seg en helt ny interesse.

– Nå som jeg ikke lenger går på skolen, så har det blitt ganske mye ledig tid utenom treningen. Jeg har derfor begynt å bli interessert i matlaging og synes det er veldig gøy. Det har blitt en stor interesse for meg og er en fin måte å koble av på. Dessuten er jo mat en viktig del av det å være idrettsutøver og trene mye, sier Sophia fornøyd.

Lagfølelse og selvtillit

I tillegg til Sophia Laukli har blant annet også amerikanerne Jessica Diggins og Rosie Brennan gjort det sterkt i år med flere pallplasser i verdenscupen. Og i nasjonskampen sammenlagt ligger USA i skrivende stund på 3. plass – bak Norge og Sverige, men foran tradisjonelt sterke langrennsnasjoner som Finland og Tyskland. Det kan virke som amerikansk langrenn har fått et stort løft denne vinteren.

– For noen år siden var det helt uvanlig om en amerikaner kom på pallen i et verdenscuprenn. Nå har det blitt mer vanlig. Det er veldig kult at vi har klart å ta steget opp og hevder oss godt, men jeg tror alle på landslaget lurer på hva som er faktisk årsaken til dette. Det er heller ikke lenger kun en utøver som gjør det veldig bra, men hele laget på både gutte- og jentesiden. Vi trener kanskje litt bedre nå enn tidligere, men jeg tror resultatene først og fremst skyldes lagfølelsen, at vi motiverer hverandre og har fått bedre selvtillit. Når noen på laget gjør det bra, så motiverer det oss andre også, mener Laukli.

Hardt, tungt og slitsomt

I langrenn er skøyting den stilarten Sophia Laukli liker best. Dette gjerne kombinert med bakker og alt som er hardt, langt, tungt og slitsomt. At hun i år vant «Monsterbakken» i Tour de Ski, beviser dette.

– Jeg liker alle lange distanser. Nå har jo 50 km blitt en distanse for kvinner også. Jeg har ikke gått det enda, men tipper det fort kan bli en favoritt for meg. Men det er jo sjelden vi går så langt i konkurranser, så derfor er det bedre å satse på 10, 15 og 20 km, mener Laukli.

I VM 2021 og 2023 kom hun på rundt 25. plass i de ulike konkurransene hun deltok i. I OL i 2022 ble det 15. plass på 30 km fristil. OL i 2026 er naturligvis et langsiktig mål for Sophia.

– Ja, men først er det VM i Trondheim neste år. Skøyting er det jeg er best på, og i Trondheim blir det 50 km skøyting for kvinner. Der tror jeg at jeg kan gjøre det veldig bra, spår Laukli.

– Det er to år til OL, og jeg tror jeg kan heve nivået mitt såpass mye fram til det at jeg kan gjøre det bra på alle distanserenn der. Kanskje er det 10 km skøyting som kan bli min beste øvelse i OL. Utfordringen er at dette er den beste distansen for omtrent 90 prosent av alle utøverne. Det kan bli veldig tøft, men medalje må likevel bli målet, mener hun.

Men aller først er det sommer og løpssesong for den trenings- og konkurranseglade jenta.

– Målet er å forsvare fjorårets sammenlagtseier i Golden Trail Series. I tillegg skal jeg løpe Marathon du Mont Blanc og Sierre-Zinal igjen. Det var veldig motiverende å vinne de løpa i fjor, men som fjorårsvinner blir utgangspunktet et helt annet i år. Egentlig liker jeg best å stille til start uten forventninger, men det går jo ikke denne gangen. Planen er også å kvalifisere meg for OCC som kommer til å være et mål for meg i Ultra-Trail du Mont-Blanc i 2025, avslutter Sophia Laukli.

Og siden hun i stor grad finansierer langrennsatsingen sin ved å løpe, så vil hun sannsynligvis også føle et visst press på seg til å gjøre det bra i årets løpskonkurranser.

Eksempel på treningsuke i juli for Sophia Laukli

Mandag
Morgen: 2,5 timer staking på rulleski (rolig)
Ettermiddag: 1 t 15 min løping (rolig)

Tirsdag
Morgen: i3 klassisk intervall på rulleski, 6 x 10 min (2 timer totalt)
Ettermiddag: 1,5 timer styrke

Onsdag
Morgen: 2 t 15 min skøyting på rulleski med hurtighet
Ettermiddag: 1 t 15 min staking (rolig)

Torsdag
Morgen: 2,5 timer løping (rolig)
Ettermiddag: 1,5 timer skøyting (rolig)

Fredag
Morgen: i3 elghufs (løping med staver) intervall, 6 x 8 min (1 t 45 min totalt)
Ettermiddag: 1,5 timer styrke

Lørdag
Morgen: 3 timer staking (rolig)
Ettermiddag: 30 min løping (rolig)

Søndag
Hviledag