Amby Burfoots seks nøkler til livslang løping

Amby Burfoot
Alder: 77 år
Nasjonalitet: Amerikaner
Yrke: Journalist/forfatter/trener
Hobby: Løping
Maratonpers: 2.14.29 (Fukuoka 1968)
Meritter: 1. plass Boston Marathon (1968), har løpt Manchester Road Race 61 år på rad
(Foto: Wikipedia)

Nylig fullførte Amby Burfoot Manchester Road Race i Connecticut i USA for 61. gang. Siden han var med første gang som 17-åring har han fullført det 7,6 km lange løpet hvert eneste år og vært totalvinner ni ganger. Det føres ikke verdensrekorder for slikt, men antakelig er Manchester-striken hans verdens lengste når det handler om årlig deltakelse i samme løp.

Parallelt med løpinga har Amby Burfoot jobba som trener, forfatter og journalist, og han var redaktør i amerikanske Runner’s World i en årrekke. Han har dermed hatt nær kontakt med løpeverdenen hele livet, og nylig oppsummerte han hvordan han har klart å holde seg løpende kontinuerlig fram til han nå nærmer seg 80 år.

De seks nøklene han trekker fram i artikkelen som er publisert hos Marathon Handbook, er de følgende:

Nøkkel 1: Du må ha et mantra

Amby Burfoot mener at det som kreves for å ha løping som en livslang vane, handler mye mer om motivasjon og mental styrke enn fysiske ferdigheter. Det mentale utgjør 90 prosent og det fysiske 10 prosent, hevder han.

Og for å ha denne mentale utholdenheten mener han det er en stor fordel å ha et mantra eller motto som motiverer. Sjøl kom følgende ord til han mens han løp en rolig tur i terrenget: «Hver løpetur er et eventyr, og hver mile er en gave.»

– Uttrykket føltes riktig, og det har festet seg i meg. Jeg gjentar ordene nå under hver mile av Manchester Road Race og Boston Marathon, spesielt den andre setningen, «Hver mile er en gave», skriver han i artikkelen.

Nøkkel 2: Finn deg en treningspartner – og så en til

Amby Burfoot løper for tida ca. 80 prosent av løpeturene sine alene, men de beste er dem han deler med andre. Han har hatt et livslangt treningsfellesskap med flere, og også det å dra på løp sammen med løpevenner har gitt han mye.

– Det har vært noe av det som har gitt løpingen min et stort løft – år etter år, tiår etter tiår. Treningspartnere forstår deg, mens andre noen ganger ikke gjør det. De deler lidenskapen din. De gjør børa mindre. Og viktigst av alt, de holder deg ansvarlig. Når treningspartneren din godtar å møte opp på hjørnet av Main Street og Maple klokka 06.00, vet du at du også vil være der, forklarer han.

Nøkkel 3: Krysstrening er ikke et alternativ – det er en nødvendighet

Da han satsa for fullt på maraton – og løp så fort som 2.14.29 på sitt beste – hadde Amby Burfoot vanligvis 13 løpeøkter i uka. Fremdeles trener han nesten like mange ganger, men bare 3-4 av øktene er løping. Mens ukas langtur i glansdagene var på 20 mile (32 km) er den nå på ca. 10 (16 km). Resten av øktene er rolig sykling på stasjonær sykkel innendørs og to styrkeøkter.

De alternative øktene mener han er en viktig grunn til at han kan løpe skade- og smertefritt.

– Når jeg skal ut på en vanlig løpetur, har jeg ingen smerter. Ingen i ryggen, ingen i hofter, knær, ankler eller føtter. Det er en stor velsignelse. Jeg vil fortsette på denne måten så lenge jeg kan. Krysstreninga får jobben gjort. Det gjør deg ikke i noen mindre grad til løper; det gjør deg i større grad til en livslang løper. Og det er navnet på det spillet jeg spiller, erklærer han.

Nøkkel nr. 4: Lytt til kroppen

Løpere blir skada, men ifølge Amby Burfoot er det mulig å unngå langvarige skader dersom en er flink til å ta signala tidlig.

– Hvis du lytter etter signala og vet hva du skal gjøre når du hører dem, kan du vanligvis unngå en alvorlig, langvarig skade.

Burfoot anbefaler å ta treningsfri i noen dager når en kjenner noe, for så å begynne forsiktig med lette gåturer, trening i basseng, sykling eller romaskin.

– Dersom alternativ trening går bra, kan du forsiktig begynne å løpe igjen. Med vekt på forsiktighet. Ikke gjenta treningsøktene du gjorde før skaden. Løp en kortere distanse, og løp saktere. Øk avstanden og tempoet bare i takt med at selvtilliten din kommer tilbake.

Nøkkel nr. 5: Vær varsom i de farlige tiåra

I vestlige land er det vanlig å legge på seg nesten 15 kg i løpet av 30-, 40- og 50-åra. Det øker risikoen for diabetes, hjertesykdom og høyt blodtrykk.

– Som et resultat av dette får ikke disse personene nyte det jeg tror kan være de beste årene i livet – pensjonistårene i 60-, 70-åra og utover, skriver Burfoot og legger til:

– Vektøkningen begynner med et halvkilo her og et halvkilo der. Sakte, sakte, sakte. Først merker du det knapt, og etter en stund blir du vant til den ubehagelige ringen rundt midja. Dermed beveger du deg ikke så mye. Trening blir en belastning, ikke en nytelse.

Burfoots råd er rett og slett å ikke la dette gradvise forfallet skje.

– Bruk badevekten proaktivt. I det øyeblikket du legger merke til et ekstra halvkilo eller to, ta affære. Spis litt mindre og/eller beveg deg mer.

Nøkkel nr. 6: Ha en comback-plan – du vil få bruk for den

Livslang løping handler ifølge Amby Burfoot ikke om å nå målstreken. Det handler om hele tida å begynne på nytt. Samme hvor godt en følger rådene i denne artikkelen, vil en møte hindringer på veien. Slik er livet. Derfor er det så viktig å være forberedt på å måtte begynne på nytt, og at det ikke gjør seg sjøl.

– Å begynne på nytt kan være slitsomt og stygt. De første dagene og de første milene er ofte en kamp. Men så blir veien jevnere. Du finner igjen rytmen din. Belønningene er mange og betydelige. Du vil føle deg bedre. Du vil tenke bedre. Du vil se bedre ut. Helsen din vil bli bedre, og du vil føle deg mer optimistisk på alle vis. Hva mer kan du be om, undres mannen som i snart åtte tiår har hatt så stor glede av å løpe.

Og i seks av dem har han årvisst løpt Manchester Road Race. Det har han ikke tenkt å slutte med, og 77-åringen avslutter artikkelen sin slik:

– Jeg kan ikke vente til min neste runde i Manchester. Jeg gleder meg til å fullføre det 62. løpet på rad. Det kommer til å bli et veldig fint år. Jeg kjenner det i hodet mitt, hjertet mitt, sålene (og sjelen) og alle andre celler i kroppen min.

Det er mulig å ha mye glede av løpinga langt ut i livet, enten det handler om trening eller konkurranser. Bildet er fra veteran-NM innendørs nå i vinter. (Foto: Rolf Bakken)