Barnas dag på Akershus Festning

I morgen skal de eldre kose seg med 10 km i drepende høy fart og blåsebelgpust, asfalt som gnager seg inn i brennende føtter på halvmaraton, og rygger og skuldre og armer og ben som verker, føtter som gnisser mot hælen, tånegler som gnager seg inn i nabotåa og brystvorter som pumper blod og ikke melk.

Men i dag var det ungene som koste seg med med hopp og sprett og litt løping til slutt etter oppvarming med "fiskeboller" og hva nå slagerne som ser ut til å overleve flere sesonger enn ungdommens hitlåter heter.

De sto i kø de grønne barn...før de tok rennafart og svevde gjennom luften.

Spensten var langt høyere enn den vil være hos de fleste i morgen....også før start.

Med Steinar Hoen som instruktør var høydehopping gøy. Steinar som fortalte at han ikke haddde begynt å hoppe høyde før han var 12 år.
Han hadde spilt fotball, gått langrenn m.m. Så hold ungene unna spesialisering i ung alder var hans budskap.

Som vi vet er det mange veier som fører til at du kommer over lista og det var ungene gode eksempler på.

Gleden var stor og tilløpene ikke alltid etter boka, men hvor mange av hopperne hadde lært å lese?

Men ikke et løp uten at det er et løp på programmet. Maling av eller i fjeset er populært.

Ikke alle var grønne.

Jeg er skikkelig god og så er det innmarri morro!

Fartsholder blant unga?? Ække mulig hva?

Jeg er flink, men det ser du jo!

På rekke og rad.

Har du lest så langt er du nå noen minutter nærmer den store løpsfesten i Oslo i morgen.