Hvilken supersko er best? Saucony Endorphin Elite 2 eller Hoka Cielo X1 2.0? (Foto: Saucony/Hoka/Pixabay. Montasje: Bjørn Johannessen)
Hvilken supersko er best? Saucony Endorphin Elite 2 eller Hoka Cielo X1 2.0? (Foto: Saucony/Hoka/Pixabay. Montasje: Bjørn Johannessen)

Duell: Nye supersko fra Saucony og Hoka

Kondis har denne gangen hatt gleden av å teste rykende ferske supersko fra Saucony og Hoka og kan konstatere at det er store forskjeller mellom de to modellene.

Publisert Sist oppdatert

Testen stod også på trykk i Kondis nr. 2 - 2025

Saucony Endorphin Elite 2

Da Saucony Endorphin Elite ble lansert i 2023 ble skoene hyllet av Kondis. I vår labtest av hvordan de mest populære superskoene påvirker løpsøkonomien, gikk skoene helt til topps. Det responsive PEBA-skummet PWRRUN HG og den svært aggressive rockeren fikk mye av æren for dette. Overdelen hadde også en helt myk hælkappe som var veldig skånsom mot akillessenen, men holdt likevel foten godt på plass. Det var uvanlig blant supersko den gangen. Til tross for dette, ble nok aldri skoene den helt store salgssuksessen da mange oppfattet dem som en sko for de raskeste løperne og at den på grunn av den nokså faste mellomsålen passet bedre til kortere distanser enn maraton.

Verdens mykeste supersko?

Med forbehold om at Kondis ikke har testet alle supersko fra spesielt kinesiske leverandører, er det ikke kontroversielt å si at Saucony Endorphin Elite 2 må være de mykeste superskoene på markedet. Mens forgjengeren ga det mest kontante svaret i frasparket blant de mest kjente superskoene, er følelsen i oppfølgeren mer å sammenligne med en trampolineeffekt. Energireturen skal være noe forbedret, men den største forskjellen er at foten nå først synker godt ned i skummet før energireturen slår inn. Det er mer skånsomt for muskulaturen.

Det nye skummet er laget av et TPEE-materiale som ikke bare er mykere enn EVA-skummet i forgjengeren, men også skal holde energireturen bedre over tid. Det kan være en stor fordel da energireturen i EVA-skummet er kjent for å reduseres nokså raskt.

Den ekstreme mykheten i sålematerialet er aller mest markant lenger bak på sålen. Foran kjenner man nemlig karbonplaten skuffende tydelig. Med et så mykt skum slår fort karbonplaten igjennom dempingen for tyngre løpere, selv om dempingen mot underlaget er mer enn god nok. En sko som dette er helt avhengig av en stabiliserende plate, og det fungerer ellers fint, selv om skoene er i overkant ustabile spesielt for hælløpere. Men for maratonløp på jevnt underlag med få krappe svinger er det ikke noe å tenke på.

Skoene har fortsatt en markant rocker, men den er ikke like ekstrem som i forgjengeren, og den vil nok fungere bedre til vanlige mosjonister.

Det blir smak og behag om man liker en sko med så ekstremt myk demping. Mye av kontakten med underlaget blir borte, og da det kontante frasparket blir svekket, kan dette også påvirke løpsteknikken. Grete Waitz og Ingrid Kristiansen trente uhorvelige mengder tåhev og vristhopp for å styrke legger og for å sikre spenst i frasparket. Med så ekstremt myke mellomsåler kombinert med avstivende karbonplater, er ikke dette lenger nødvendig og hardheten i muskulatur og sener blir utvilsomt svekket. Det går helt sikkert fint så lenge man alltid bruker slike sko, men hvis man etter hvert ønsker å gå tilbake til mer tradisjonelle løpesko, er det en lang vei hvor man først må igjennom et opptreningsprogram.

God, men kort overdel

Overdelen i forgjengeren er byttet ut med et superlett strikket materiale som holder foten godt på plass og gir meget god ventilasjon. Hælkappen er fortsatt helt myk. Passformen er ellers endret og alle de tre testpersonene i denne testen måtte gå opp en halv størrelse sammenlignet med forgjengeren og de fleste andre skomodeller på markedet. Det kan også forklares av den stive “tåbeskyttelsen” som foten presses mot lengst frem i tåboksen. Noen opplever at de er litt smale foran, men det var ikke merkbart da vi først gikk opp en halv størrelse. Selv om skoene sitter godt og er behagelige på foten, oppfattet testpanelet overdelen som litt lite presis. Kanskje fordi vi alle gikk opp en halv størrelse for å få riktig lengde, men at de da ble for brede. Men det kan også forklares med at skoene blir ustabile og lite presise med en så ekstremt myk såle.

Fortsatt ikke det beste grepet

Sålen er delvis dekket av et svært tynt yttersålemateriale som fortsatt ikke gir det beste grepet på vått underlag. Forgjengeren var langt bak de beste i klassen i form av Adidas og Puma. Det er de fortsatt.

Tilhenger eller ikke?

Saucony tilbyr med Endorphin Elite 2 en unik supersko med markedets mykeste mellomsåle. Mange vil garantert elske dette, mens skoene er uaktuelle for de som setter pris på mer kontakt med underlaget og en mer kontant respons i frasparket. Det er uansett en interessant nykommer på skomarkedet som sannsynligvis vil bli en salgssuksess da massene ønsker å ha mykest mulig sko.

Saucony Endorphin Elite 2


Mellomsåletykkelse: 40 mm – 32 mm
Dropp: 8 mm
Vekt: 199 gram
Pris: 3900 kr

Hoka Cielo X1 2.0

Da Hoka Cielo ble lansert for et drøyt år siden, ble den en umiddelbar salgssuksess på det norske markedet. Dette til tross for en relativt høy vekt til å være i superskokategorien, en overdel som ikke var veldig presis og håpløse lisser. Skoene gir nemlig ikke bare god energiretur, men en helt fenomenal demping og har også en rockerkonstruksjon som fungerer svært godt for både mosjonister og raske løpere. Den litt høye vekten har nok gjort at mange har valgt enda lettere sko til konkurranser, men til rolige og hurtige langturer har de fungert fantastisk. For de som har ønsket en mest mulig skånsom sko til intervaller, fungerer de også helt fint.

Aggressiv sålekonstruksjon

Med nye Cielo X1 2.0 har Hoka ikke bare lyttet til tilbakemeldingene, men utviklet skoen til noe helt nytt. Skoene er vesentlig lettere (uten å være klasseledende), overdelen er mye mer presis, og sålen har klart mer aggressiv geometri. Mens forgjengeren var den ultimate skoen til hurtige langturer og til mosjonisten som ville ha en svært godt dempet og responsiv maratonsko, er etterfølgeren laget for raskere løpere med et fremoverlent løpesteg.

Det er nesten så man får inntrykk av at skoutviklerne hos Hoka har blitt sterkt inspirert av den ekstremt aggressive sålekonstruksjonen til Mizuno Wave Rebellion Pro. For akkurat som i Mizuno-skoen har sålen i Cielo X1 2.0 sitt høyeste punkt et stykke foran hælen og fotisettet presses fremover. Det gir en fantastisk løpsfølelse så lenge man lander fra midtfoten og fremover og er i siget, mens steget taper seg veldig hvis man blir sliten og man ikke orker å holde hoften og steget oppe. Dermed er dette en langt mindre folkelig supersko fra Hoka. Raske løpere og de som naturlig lander foran på foten, vil elske den, mens de fleste mosjonister som skal komme seg gjennom et maratonløp vil savne forgjengeren. Mens utviklingen går mot enda mykere mellomsåler, gir Cielo X1 2.0 et kontant svar i frasparket, noe mange raske løpere setter pris på. Derimot er trenden blant mosjonister at de går for de mykeste skoene.

Veldig god overdel

Overdelen er helt ny og holder fantastisk godt på foten. Hælkappen gir kanskje den beste støtten i klassen og overdelsmaterialet er lett og har gode nok pusteegenskaper. Passformen er tett og god, samtidig som det er god nok plass foran. Skoene er true-to-size. Lissene er også byttet ut, og det er bra. En av de beste overdelene i klassen, men det spørs om Hoka kan koste på seg en så bra overdel. For selv om skoene er vesentlig lettere enn forgjengeren, er det et stykke ned til de aller mest ekstreme modellene fra konkurrentene.

Holdbarhet som en konkurransesko

Mens yttersålen i forgjengeren ga god beskyttelse mot underlaget, er mellomsålen i etterfølgeren noe mer eksponert mot ujevnheter, uten at de er ekstreme, og derfor er holdbarheten noe redusert. På den annen side er dette en mer rendyrket konkurransesko, så det har kanskje ikke så mye å si. Mellomsålen er laget av PEBA, noe som er kjent for å miste energireturen nokså raskt. Siden enda flere konkurrenter bruker alternative mellomsålematerialer med bedre holdbarhet enn PEBA, fremstår Cielo X1 2.0 som en rendyrket konkurransesko. På den annen side kan de brukes i lang tid til trening etter at de er “brukt opp” til løp, og det finnes andre supersko som er langt mer minimalistiske.

Burde ha fått et eget modellnavn

Cielo X1 2.0 burde ha fått et helt eget modellnavn da den skiller seg så markant fra sin navnebror. Med tanke på at skoene fungerer klart best for raskere løpere, burde kanskje Hoka heller ha gjort små forbedringer av Cielo X1 og kalt den Cielo X1 2.0 da denne modellen og en litt forbedret versjon av Cielo X1 ville ha komplettert hverandre veldig godt. Neste steg i utviklingen av supersko fra Hoka blir å lage supersko med vesentlig lavere vekt.

Det skal også sies at begge skomodellene i denne testen koster tett opp mot 4000kr. Det er helt i øverste sjiktet og vesentlig dyrere enn supersko fra mange av konkurrentene.

Hoka Cielo X1 2.0
Mellomsåletykkelse: 40 mm – 33 mm


Dropp: 7 mm
Vekt: 212 gram
Pris: 3700 kr

Les også:
Kondis tester årets raskeste supersko

Powered by Labrador CMS