Helt klart utøveren som gjør treneren god

Saken stod også på trykk i Kondis nr. 5 - 2021

Som junior, på 1960-tallet, deltok Eystein Enoksen i landskamper og tok medaljer i junior-NM på 1500 m hinder. Han har vært svært allsidig og deltatt i alt fra 110 m hekk til 5000 m og 10-kamp. Men allerede det året han ble konfirmert, som 15-åring, begynte Enoksen som trener i Nærbø IL på Jæren hvor han vokste opp.

– Jeg trente da en liten guttegjeng som begynte med friidrett i Nærbø IL, husker jeg. Det vil si at jeg nå har vært trener i ulike klubber i over 60 år, oppsummerer 76-åringen.

Som ungdom og senior var han trener i Sandnes IL, Oslo-studentene, Ready og BUL.

– I IK Tjalve var jeg hovedtrener og sportslig leder fra 1980-2005. I perioden fra 1973-1983 var jeg i tillegg forbundstrener i Norges Friidrettsforbund på alle hekkeløpsdistansene. Fra 2010 har jeg hatt ansvaret for en kombinert treningsgruppe med utøvere fra Tyrving, Florø, Moelven, Gular og Norna Salhus, forklarer Enoksen.

– Grunnen til at jeg begynte som trener i friidrett, var en genuin interesse og glede over å veilede og inspirere unge lovende talenter i friidrett for å se hva de kunne utvikle av sitt potensiale. Jeg tok etter hvert også en trener- og lærerutdannelse ved Norges idrettshøgskole og en akademisk utdannelse som endte opp med en doktorgrad med tittelen «Fra talent til eliteutøver i friidrett. En longitudinell undersøkelse og retrospektiv analyse av norske friidrettstalenters utvikling over en 25-årsperiode fra 1975-2000».

Kongepokaler og årets trener
Sine beste personlige minner fra trenerkarrieren har Eystein Enoksen fra da to utøverne han var trener for fikk kongepokalen i friidrett. Dette var mellomdistanseløper Lisbeth Pedersen i 2002 og sprinteren Øyvind Strømmen Kjerpeset i 2013. Sistnevnte år ble Eystein også kåret til Årets Trener i Norsk friidrett.

– Ellers er jeg stolt av å ha vært trener for Marius Bakken som satte norsk rekord på 2000 m (5.01,48 i 2003), Øyvind S. Kjerpeset som satte norsk rekord på 400 m hekk (49,95 i 2013) og Mauritz Kaashagen som satte norsk rekord på 400 m innendørs (46,88 i 2016).

Den erfarne treneren har også gode minner fra i fjor da Didrik Warlo ble norsk innendørsmester på 800 m og fra løpekarrieren til Jussi Udelhoven som satte klubbrekord i Tjalve på 800 m med tiden 1.45,68 i 1992.

– Hvem har du som trener lært mest av?
– Jeg har nok lært mest av trenerlegenden Arne Nytrø som jeg var så heldig å ha som lærer på Norges idrettshøgskole og som trener i IK Tjalve. Videre har jeg også deltatt på mange internasjonale trenerkonferanser som har gitt meg mange nyttige treningsfaglige impulser.

– Ellers vil jeg si at samarbeidet med erfarne utøvere har gitt meg mye oppdatert kunnskap. Både Marius Bakken, Lisbeth Pedersen, Jussi Udelhoven og Øyvind S. Kjerpeset var veldig kunnskapsrike på hvert sitt felt – noe som har gjort at jeg har tilegnet meg mer ekspertisekunnskap gjennom samarbeidet med dem, forklarer han.

Takknemlig oppgave
Så kan man alltid stille seg spørsmålet om det er treneren som gjør utøveren god eller utøveren som gjør treneren god. Eystein Enoksen er ydmyk i sine tanker rundt dette.

– Det er helt klart utøveren som gjør treneren god. Det er en svært takknemlig oppgave å få anledning til å trene en profesjonell topputøver. Det kan være svært berikende og gi mange gode opplevelser og nyttige erfaringer. Samtidig kan treneren være en viktig faktor for å legge til rette for å skape nødvendige utfordringer i treningsprosessen gjennom sin nærhet, engasjement, samarbeidsevne og tilførsel av komplementerende kunnskaper. Treneren er en viktig person for å skape sterk indre prestasjonsmotivasjon og bygge et stimulerende og utfordrende treningsmiljø rundt utøveren. Samtidig vil treneren alltid være en god samtalepartner i forhold til den helhetlige treningsprosessen.

– Hvor viktig er talent kontra trening? Går det an å lage gull av gråstein?
– I friidrett er nok talentet, det vil si gode medfødte fysiske, motoriske og psykiske forutsetninger, ganske viktig i de fleste øvelsene. Spesielt i sprint, mellomdistanseløp og hoppøvelsene. I kastøvelsene og lengre løp kan man allikevel nå ganske langt om man er villig til å legge ned tøff maksimal styrketrening og mange løpte kilometer per uke (160-180 km) over mange år, avslutter Eystein Enoksen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Trener og utøver: Christine Næss sammen med trener Eystein Enoksen i forbindelse med at hun løp 800 m under Bislett Night of Highlights. (Foto: Samuel Hafsahl)

Trenerens tanker om:
Intensitet kontra mengde
Ja, takk – begge deler. Men mengde må i de fleste øvelser på plass før intensiteten økes.

Periodisering
Jeg bruker periodiseringen litt forskjellig i ulike perioder:
- Ressurstreningsperioder: 3:1 – det vil si tre uker hardt + en uke lett (50%)
- Konkurranseforberedende perioder: 2:1
- Konkurranseperioder: 1:1

Formtopping
For å nå toppform benytter jeg en 3 ukers syklus. Først 10 dager med ganske hard trening. Så trappes treningen ned fra dag 11 (siste harde trening) før konkurransen. Dag 9-7-4 er middels lett trening når det gjelder mengde, men en viss intensitet opprettholdes. Dagene mellom er det svært lett trening. Dag 3-2-1 er veldig lett trening – lett pigging dagen før.

Mental trening
Jeg synes det er viktig å jobbe med mentale treningsstrategier som positivt «self talk», visualisering av situasjoner som kan oppstå i konkurranseøvelsen og meditasjon. Yoga-øvelser for å lære seg å slappe av bedre (påvirker restitusjonen).

Motivasjon
Jeg tror den indre motivasjonen er den viktigste drivkraften for å satse på en idrettskarriere. Derfor må treneren stimulere utøveren ofte med sin positive psykologi. Treneren må oppmuntre og rose mye når det trenes og presteres bra for å skape den rette dedikasjonen til å holde på. Det må være gøy å komme på trening, treffe klubbvenner og få de gode opplevelsene som motiverer til økt ytelse.

Teknikktrening
Jeg er veldig opptatt av at utøverne finner fram til gode tekniske og individtilpassede løsninger i sin løpsøvelse. Fokuset er alltid på avslappede bevegelser, god bevegelsesrytme og timing av kraftforbruk for å unngå unødige muskelspenninger. Det er her viktig å gjøre en helhetsvurdering av løpernes teknikk basert på både en fysiologisk energibetrakting (løpsøkonomi, maks VO2, terskelfart og %VO2 maks) og biomekanisk analyse av løpssteget (fraskyv, svev og landing).

Utstyr
Viktig at alle har tilgang til det meste effektive utstyret (nye revolusjonerende joggesko og piggsko) slik at det blir rettferdige konkurransevilkår.

Kosthold
For at kroppen din skal fungere godt under løpetrening trenger den daglige energidoser. Disse tilfører du gjennom maten i form av karbohydrater, fett og proteiner.

Hvis du løper regelmessig, trenger du karbohydrater ofte og i mindre mengder. Allerede etter 30-40 minutter med moderat intensitet kan muskelcellene være tomme for glykogen. Øker du karbohydratinnholdet i maten, kan du øke glykogenlagrene til nesten det dobbelte. Dette påvirker arbeidskapasiteten din og restitusjonstiden etter trening positivt.

Energien skal først og fremst komme fra de langsomme karbohydratene som finnes i diverse kornprodukter. Jeg anbefaler derfor å spise mer grovt brød og matvarer av sammalt mel. Da får du en del næringsstoffer, mineraler og kostfiber med på kjøpet. Reduser bruken av det mettede fettet som finnes i fete melkeprodukter, harde margariner, fete kjøttprodukter, fete kaker og sjokolade. Smør kan erstattes med magert pålegg, leverpostei, sardiner og makrell i tomat. Myk plantemargarin og vegetabilske oljer er velegnet til matlaging. Ellers er det viktig med mye grønnsaker, frukt og bær.

Før og under løpetrening bør du også drikke vann eller tynn saft – ca. 1,5 dl hvert 20. minutt når du trener lenge. Etter lange løpetur må du tilføre en til to liter væske raskt for å restituere godt. Etter en hard treningsøkt kan det gå en stund før matlysten melder seg, men det er svært viktig å få erstattet væsketapet raskest mulig. Anbefaler derfor alltid å ha klar en sjokolademelkedrikk, sportsdrikk eller en tynn lunken saftdrikk som du inntar rett etter avsluttet løping.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Gullvinner: Didrik Hexeberg Warlo (midten) er en av utøverne som Eystein Enoksen er trener for i dag. Her på toppen av seierspallen etter å ha vunnet gull på 1500 m i junior-NM i fjor. Flankert av Oliver Andersen Vedvik (til venstre) og Jonatan Andersen Vedvik. (Foto: Arne Dag Myking)

Eksempel på treningsuke for Didrik Warlo i april 2021
Mandag:
I. økt: 40 min progressiv løping, I-sone 1-3
II. økt: Intervall – 14 x 600 m med 45 sek. pause, I-sone 3-4
Tirsdag:
I. økt: a) Rolig løp 20 min, I-sone 1
b) Styrketrening – eksplosiv – coreøvelser
II. økt: Rolig løp 40 min, I-sone 1
Onsdag:
I. økt: Rolig løp 30 min, I-sone 1
II. økt: Hurtighetstrening – 2 x 5 x 100 m med 3-5minutters pause og 10 minutters seriepause. I-sone 8 (12,00- 11,50 sek)
Torsdag:
I. økt: Rolig løp 30 min, I-sone 1.
II. økt: 30 x 45/15 sek, I-sone 3-4
Fredag:
I. økt: Rolig løp 40 min, I-sone 1
Lørdag:
I. økt: 40 min progressiv løping, I-sone 1-3
II. økt: Spesifikk fart 10 x 200 m med 45 sek. pause (29-28 sek) + 10 x 200 m med 75 sek. pause (27-25 sek)
Søndag:
I. økt. 15 km langtur, I-sone 1
II. økt. Maksimal styrketrening med vekter

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

• 1 seniorlandskamp på 400 m hekk (1971)
• 4 juniorlandskamper på 1500 m hinder (1963-64)
• 2 sølvmedaljer i junior-NM på 1500 m hinder (1963-64)
• Norsk mester Kl. B – 400 m hekk (1970)
• Norsk studentmester på 400 m hekk (1969)
• Militær 5-kamp – Nord-norsk mester – Bataljonsmester (1965)
• Kretsmester i 5-kamp og 10-kamp i friidrett flere ganger
• Deltakelser i Holmenkollstafetten (56 ganger)

Personlige rekorder:
100 m – 11,4
400 m – 50,4
400 m hekk – 53,6
110 m hekk – 16,5
800 m – 1.53,7
1500 m – 3.56,8
1500 m hinder – 4.20,0
5000 m – 15.27,8
Lengde – 6,55 m
10 kamp – 6060 poeng
5 kamp - 2990 poeng

Høydepunkt i trenerkarrieren:

• Årets Trener i Norsk Friidrett i 2013
• Kongepokal til Lisbeth Pedersen i 2002 (800 m – 1500 m)
• Kongepokal til Øyvind S. Kjerpeset i 2013 (400 m hekk – 200 m)
• Norsk rekord av Øyvind S. Kjerpeset på 400 m hekk i 2013 – (49,95)
• Norsk rekord av Marius Bakken i Florø 2003 på 2000 m (5.01,48)
• Norsk rekord av Mauritz Kaashagen på 400 m innendørs i 2016 – (46,88) + x antall norske mestere på sprint- og mellomdistanse i perioden 1970 – 2020
• Norsk innendørsmester – Didrik Warlo på 800 m i 2020
• Ny klubbrekord i Tjalve – Jussi Udelhoven – 800 m - 1.45,68 (1992). (Slo Audun Boysen sin rekord på 1.45,9)
• Deltakelse nr. 50 i Holmenkollstafetten i 2013