Hoka-mila - min vei til Tokyo!

Om Cato Thunes og Livsløpet

Dagen derpå er nok energinivået litt lavere, men jeg er like euforisk. For både egen gjennomføring og arrangementet var meget bra. Min eldste sønn Andreas og jeg hadde bestemt oss for å prioritere litt kvalitetstid sammen i forbindelse med løpet på friidrettsbanen i Moelv. Den to timer lange bilturen opp til hotell Wood by Frich’s i Brumunddal, ble derfor godt anvendt. Vi nerdet om treningen den siste tiden og drømte oss bort. Tommy Armani Nicolaisen er vår nye coach, og som triatlet er han godt forankret i atletenes vitenskapelige tilnærming til trening.

Forberedelsene

Etter å ha gått på en «smell», begynner kroppen nå å ta til seg terningen og jeg kjenner på fremgang med et nytt treningsregime. Det stemmer nå! Målet med Hoka-mila var å løpe kontroller i 5 km, for så å løpe raskere på de neste 5 km. Deretter skulle jeg fortsette 20 km i 4:35-40 fart. Etter en god tatt søvn i niende etasje med hjørneutsikt ut mot Mjøsa, våknet vi til strålende sol og perfekte løpsforhold. Sko-parken og løpsklær ble lagt frem og vi var godt forberedt. Etter en karbohydratholdig hotellfrokost, gikk turen til Intersport i Moelv sentrum for å kjøpe en shorts. Favoritt-shortsen lå igjen hjemme. Splitten på den nye shortsen, var ikke like høy, men den fikk duge.

Oppladning til Hoka-mila med god utsikt fra Mjøstårnet i Brumunddal. (Foto: Privat)

Rundt og rundt

Løpsopplegget for dagen var å få løpt drøye 30 km. Disse skulle jeg aller helst løpe flatt, men med «Moelvdagene» og løpsfest, var det vanskelig å finne plass på asfalten til ei slik økt. Jeg tok derfor turen innom arrangøren for å sjekke mulighetene for å løpe alle 30 km på banen.

– Dersom du orker 75 runder på bane, så skal jeg sette deg opp som et eget heat i løpet. Da var saken klar for min del. De forestående 75 runder på bane, var likevel et stykke unna min rekord som er 92 runder på Bislett ifm. 50 km nede i tunellen.

Tomler opp fra de tidtakeransvarlige for å registere 75 runder på Skarpsno Arena. (Foto: Privat)

Kudos til arrangøren

Med strålende vær, en fantastisk speaker og trøkk på tribunen, så jeg frem til å løpe Hoka-mila. Heatene var ikke så store, og det undret meg. Med muligheten til å løpe på bane før Drammen Halvmaraton og Oslo Maraton, burde det vært mange flere til start. Med bedre annonsering og «jungeltelegraf» føler jeg meg sikker på at det i 2025 vil være tre ganger så mange til start, for dette var super gøy. Her tror jeg arrangøren har truffet et «marked».

Klart for første start kl 1100 for de som regnet med å bruke over 50 minutter. Deretter gikk det slag islag i fire timer. (Foto: Privat)

Løpsplan

Jeg hadde gjort klar en Camelbak med vann og Maurten gel. Løpet er en del av min langsiktige satsing mot mitt rekordforsøk i Tokyo Marathon 2. mars 2025. Både tempo og ernæring underveis i løpet må det derfor trenes på. Ernæringsplanen er å ta inn en gel og vann ca. hver 3 km. Jeg skulle passere 5 km på tiden 20:50, for så å løpe de neste 5 km litt raskere. Jeg løp ut med puljen som skulle inn på 40-45 min. Det passet meg bra, og jeg passerte 5 km på 20:47 og 10 km på tiden 41:09. Det ble en negativ splitt på 16 sekunder, og en perfekt start. Det var inspirerende å bli passert av Kjell Arne Olsen på langsidene. Han kriget voldsomt i det som ble en varm 10 km på et fantastisk nylagt dekke.

– Dette er en dødsmarsj, presset han frem i det han passerte meg etter 6 km. – Kom igjen, du er sterk i hue, grav dypt nå, ropte jeg tilbake. Han kriget seg inn til sub 40 min og lå som et slakt på det blå banedekket etter målpassering. Slike løpsvenner inspirerer meg, og jeg fikk nye krefter for de neste 50 rundene.

Cato og Pål klare til start i 40-45 min. heatet. (Foto: Rolf Bakken)

Stemningsfullt

Speaker og publikum glemte meg ikke, og jeg fikk både rundepassering og heiarop. Med den utrettelige Rolf Bakken fra Kondis, fikk jeg også lurt meg med på noen bilder. På den ene langsiden ble det langet drikke og på et tidspunkt fikk vi en kald dusj fra en vannslange i den ene svingen.

To gode løpsvenner

Vi var to som løp 30 km denne lørdagen. Pål Tømmerhol er en god løpsvenn. Han er en langt raskere løper enn meg, og reiste av gårde de første 10 km. Pål vant sitt heat og klokket inn med lette bein på 39 blank. Så løp vi sammen et stykke før han kjente at akillessene hadde fått nok. Han skal tross alt løpe Drammen Halvmaraton 8. sep. Derfra og inn ble det «sololøp» på meg blant de som halset av gårde for å perse på 10 km. Min eldste sønn Andreas fikk en litt tung dag i skoa. Noen personlig bestenotering ble det ikke på han, men han var likevel fornøyd med en veldig hyggelig tur med den gamle faren sin.

Andreas inntar en karbohydratholdig frokost på Wood hotell. (Foto: privat)

Mange venstresvinger

Med 75 runder på en bane blir det en mange venstresvinger og jeg kom ganske raskt ut av tellinga. Da jeg nærmet meg slutten ble det med ett helt stille fra speaker, og jeg løp derfor en runde eller to for langt. Men elektronikken stoppet da den skulle på 75 runder.

I rute

Løpsopplegget mitt fungerte 100%, og jeg er nå virkelig i rute til Tokyo 2. mars 2025. Den 8. sep. er det Drammen Halvmaraton, men da må jeg jobbe. Med seks konfirmasjonsgudstjenester blir det en festlig helg, men på en annen arena. Min sjangse for å få til en god halvmaraton blir den 15. sep i København.

Halvveis på første 100000 m på skjema. (Foto: Rolf Bakken)

Fokus fremover

Som veteranløper er jeg relativt seig, men det skorter litt på det maksimale oksygenopptaket mitt. På treningen vil jeg nå gjøre et forsøk på å gjøre noe med det, før jeg vil fokusere på mer maratonspesifikk trening.

Drømmen om personlig bestenotering på maratondistansen i Tokyo 2. mars lever, men først skal det løpes i Valencia 1. desember.

To be continued :-)

Se hele 170 bilder fra HOKA-mila i Moelv

Alle resultater