Hvilke supersko gir best løpsøkonomi?

Testen stod også på trykk i Kondis nr. 4 - 2022

Da Nike i 2016 lanserte en prototype av superskoen Vaporfly, markerte det starten på en revolusjon innen løpesko. Det ble raskt klart at de som løp med de nye superskoene, hadde en klar fordel sammenlignet med de som løp med tradisjonelle konkurransesko. Siden den gang har løpere som har brukt supersko fra Nike stort sett dominert internasjonal løping.

Hva gjør supersko så effektive?
Tidligere konkurransesko hadde tynne såler med lite demping for å holde vekten nede, noe som gikk kraftig ut over støtdempingen. I et maratonløp resulterte det for de aller fleste i svært sår muskulatur. Det var nødvendig å herde muskulaturen i lang tid for å forberede kroppen på den harde påkjenningen.

Den nye superskoen fra Nike hadde et nytt mellomsålemateriale som var så lett at sålehøyden kunne økes og dramatisk forbedre støtdempingen. Samtidig var skoen svært lett. Dermed ble den muskulære slitasjen redusert, og mange kunne både øke treningsmengden og også tåle å løpe flere lange løp på hardt underlag tettere innpå hverandre.

Det nye skummaterialet i mellomsålen ga, sammen med en støttende karbonplate, en overlegen respons og økt energiretur i frasparket og dermed også bedre løpsøkonomi. Mange tror at det er karbonsålen som gjør skoene så responsive. Forskning tyder imidlertid på at det fremfor alt er det svært responsive og lette skummaterialet i mellomsålen som utgjør den største forskjellen på responsen, mens karbonsålen fremfor alt stabiliserer sålen. (Ref. 1)

Med tanke på det svært myke mellomsålematerialet som brukes i moderne supersko, er den stabiliserende effekten av karbonplaten dog viktig, samtidig som den også reduserer den muskulære påkjenningen betydelig på legger og akilles.

Moderne supersko har også en kraftigere avrunding av sålen («rocker»), noe som gjør at man naturlig kommer mere frempå i skoen. Dette er med på å bedre løpsøkonomien.

2,5-3,5 % forbedring
Det er gjort mange studier på i hvor stor grad løping med Nike Vaporfly forbedrer løpsøkonomien sammenlignet med å løpe med tradisjonelle konkurransesko. Selv om resultatene varierer mellom forskjellige løpere, viser flere studier en forbedring på mellom tre til fem prosent, det vil si omtrent like stor effekt som forskning viser at bloddoping gir.

Men slike målinger gjøres i laboratorier hvor man har tilgang til avansert måleutstyr. En forbedring av løpsøkonomien i et laboratorium er ikke direkte overførbart til løping ute. Det kommer blant annet av at motstanden fra fartsvinden øker eksponentielt med farten.

Forskerne er noe uenige om sammenhengen mellom en forbedret løpsøkonomi og forbedret fart for eliteutøvere, men grovt sett er de enige i at 1 prosent forbedring av løpsøkonomien gir mellom 0,65 og 0,85 % forbedret fart. Det betyr at en forbedring av løpsøkonomien på fire prosent tilsvarer en forbedret fart på 2,5-3,5 %, noe som betyr mellom 3:15 og 5:15 minutter bedring for en 2:30-løper på maraton (Ref. 2, 3, 4 og 5).

Før og nå: Tidligere hadde de beste og raskeste konkurranseskoene tynne såler for å holde vekten nede. Lav vekt på føttene var energibesparende. Dette gikk imidlertid kraftig ut over støtdempingen. Her representert ved Mizuno Universe 3 som veier 107 gram. En av dagens beste konkurransesko, Nike Alphafly, er dobbelt så tung og har fabelaktig støtdemping, men er likevel kanskje markedets mest responsive og raskeste sko. (Foto: Bjørn Johannessen)

Konkurrentene til Nike
Det er først de siste årene som Nikes konkurrerende skoleverandører har kommet ordentlig på banen med supersko som skal kombinere lav vekt, god demping og super respons. Men det er gjennomført lite forskning for å måle i hvor stor grad de nye superskoene stimulerer til bedre løpsøkonomi.

I 2021 ble det dog gjennomført en omfattende, uavhengig vitenskapelig studie med 12 forsøkspersoner ved Stehpen F. Austin State University i USA av hvordan syv supersko fra forskjellige leverandører påvirket løpsøkonomien sammenlignet med en tradisjonell konkurransesko (Asics Hyperspeed). (Ref. 6)

I den studien var det kun Nike Alphafly, Nike Vaporfly Next% 2 og Asics Metaspeed Sky som markant forbedret løpsøkonomien sammenlignet med de tradisjonelle konkurranseskoene (Adidas var ikke representert i studien). Forskernes konklusjon var at mange av de så kalte superskoene fra konkurrerende merker til Nike ikke har klart å øke responsen eller øke løpsøkonomien sammenlignet med tradisjonelle konkurransesko. Og det til tross for at alle de testede modellene hadde tatt i bruk nye mellomsålematerialer og karbonplater.

Nylig gjennomførte også Löplabbet Norge en tilsvarende test av syv supersko og sammenlignet dem med den tradisjonelle konkurranseskoen Adidas Adizero Adios 5. (Ref. 7)

Testen ble ledet av butikkmedarbeider Eivind Holsbrekken som har en master fra Norges Idrettshøyskole. Löplabbet fulgte den samme testprotokollen som studien fra Stehpen F. Austin State University. Den store forskjellen var at mens den amerikanske studien hadde 12 testpersoner, hadde Löplabbet kun én testperson. Resultatene fra studien til Löplabbet viste at alle de testede superskoene gav en positiv effekt på løpsøkonomien på 3-5 prosent sammenlignet med den tradisjonelle konkurranseskoen, men som i den internasjonale studien var det Nike Vaporfly 2 og spesielt Nike Alphafly som bedret løpsøkonomien klart mest.

Kondis tester 12 supersko
I Kondis sin studie deltok tre personer: To menn med 10 km-pers på mellom 32 og 33 minutter og en kvinne med 10 km-pers på 37:42. Testen ble gjennomført i Holmenkollen Treningslab med profesjonelt måleutstyr, kontrollerte temperaturforhold og med kyndig veiledning fra testansvarlig Andreas Angeltveit som har en mastergrad i idrettsfysiologi fra Norges Idrettshøgskole.

Resultatene fra den tredje testpersonen varierte imidlertid i så stor grad at hans resultater ble trukket ut av sammenligningsgrunnlaget. En forklaring til den store variasjonen kan være kraftig forskjellig dagsform og overtrening.

Følgende sko var med i forsøket:

• Hoka Rocket X
• Hoka Carbon X 3
• Craft CTM Ultra Carbon Race Rebel
• On Cloudflash
• On Cloudboom Echo
• Puma Deviate Nitro Elite
• Brooks Hyperion Elite2
• Saucony Endorphin Pro 2
• Nike Alphafly
• Nike Vaporfly Next% 2
• Adidas Adizero Adios Pro 2
• Mizuno Wave Rebellion

I tillegg var det med en tradisjonell konkurransesko uten karbonplate som fungerte som referansesko: Adidas Adizero Adios 5.

Dessverre var ikke New Balance FuelCell RC Elite 2, Asics Metaspeed Edge og Metaspeed Sky å oppdrive til denne testen.

Alle skoene er fra leverandørenes side definert i kategorien supersko, det vil si at de er laget som en konkurransesko for asfaltløp med et lett og tykt mellomsålemateriale, har minimalt med yttersåle for å holde vekten nede og inne i mellomsålen ligger en karbonplate (med unntak av Mizuno Wave Rebellion som har en glassfiberplate).

På grunn av svært lite yttersålemateriale egner skoene seg ikke til løping utenfor rene asfaltveier da mellomsålen i stor grad ligger ubeskyttet for skarpe steiner etc. Mange av testskoene er også relativt ustabile, så dersom løypa har skarpe svinger vil det også være en ulempe. Jakten på lav vekt går for flere av modellene definitivt ut over overdelen, og man kan stille spørsmål til hvor mye de tåler over tid. Det føles for eksempel ut som om man må ta på seg skoene Nike Alphafly med stor forsiktighet for ikke å ødelegge den.

For å kunne sammenligne resultatene har Kondis kopiert testprotokollen til Löplabbet og til studien som ble gjort ved Stehpen F. Austin State University i USA. Löplabbet har i tillegg bidratt både med god veiledning fra testansvarlig Eivind Holsbrekken og utlån av noen av testskoene.

Test av supersko: Sven Kilander er en av tre løpere som for Kondis har testet de moderne «superskoene». (Foto: Andreas Angeltveit)

Løping under terskelfart
Metodologien innebærer måling av oksygenopptak ved løping under terskelfart. Når hastigheten er lavere enn terskelfart, foregår energiforbruket i all hovedsak aerobt (ved hjelp av oksygen), og bedre løpsøkonomi vil derfor kunne måles som et lavere oksygenforbruk på bakgrunn av et lavere aerobt energiforbruk. Enkelt forklart måles det hvor mye energi man må bruke for å løpe på en gitt fart med forskjellige skotøy. Dersom bruken av oksygen synker ved bruk av en av superskoene sammenlignet med den tradisjonelle konkurranseskoen, tilsier det en bedre løpsøkonomi.

Hver testdag startet med 15 minutter standardisert oppvarming i et eget skopar. Siden det ble testet 13 par sko måtte vi dele opp hver testomgang i to for å unngå at testerne ble slitne av for mange drag. Hvert skopar ble dessuten testet to ganger. Selve testprotokollen var identisk alle fire testdagene, med unntak av rekkefølgen skoene ble testet i. Rekkefølgen var randomisert den første testdagen og reversert til neste gang skoene skulle testes.

Protokollen besto av ett drag per testsko, og hver testsko ble derfor til sammen testet to ganger over de to testdagene. Alle testskoene var helt nye og ble løpt med i underkant av 1,5 km hver testdag. Hvert drag hadde en varighet på 5 minutter og var adskilt av 5 minutter hvile. Dragene ble utført på en tredemølle med helning 0 % og hastighet 15 km/t for gutta og 12 km/t for den kvinnelige testeren. Det vil si godt under terskelfarten.

Underveis i hvert drag ble det gjort kontinuerlige målinger av oksygenopptak (V̇O2), puls (HR) og respiratorisk utvekslingskvotient (RER). Kort tid etter hvert drag ble RPE (grad av utmattelse) og blodlaktatkonsentrasjon ([La−]) målt, som sammen med HR og RER ble monitorert for å avdekke eventuell tretthetsutvikling som i tilfelle ville kunne påvirke løpsøkonomi. Kroppsvekten ble også målt før teststart og etter hvert drag for å monitorere dens eventuelle svingninger grunnet væsketap. Testingen ble gjennomført i et laboratorium med kontrollerte temperaturforhold.

Resultater med stor variasjon
Kondis sin test bekrefter i store trekk det den amerikanske studien av supersko fra forskjellige leverandører viste: At det er stor variasjon i hvor stor grad superskoene bidrar til bedre løpsøkonomi.

Adidas Adizero Adios Pro 2, Nike Alphafly og Nike Vaporfly Next% 2 skilte seg ut i toppen, og de bidro alle til ca. 3 prosent bedret løpsøkonomi i Kondis sin test. Det er også disse skoene som testpersonene har opplevd som de mest effektive. Resultatene fra den tredje testpersonen er som nevnt ikke medregnet, men det er de samme tre skoene som har fått best resultater også fra hans tester.

Selv om studien til Löplabbet viste større bedring i løpsøkonomi på alle testede sko, var det de samme tre skoene som skilte seg ut som de beste også der (de testet heller ikke supersko fra Asics).

Resultatene fra den amerikanske studien viser at de to Nike-skoene var best og de bedret løpsøkonomien med 2,7-3 %, det vil si svært like resultater som Kondis sin test viser, mens Asics Metaspeed Sky var rett bak på tredjeplass (de testet ikke sko fra Adidas).

Prosentvis forbedring av løpsøkonomien: Løperne som var med i forsøket, fikk løpsøkonomien sin i snitt så mye forbedret i de ulike modellene sammenlignet med referanseskoen.

Nike har fått seriøs konkurranse
Mye tyder derfor på at Nike har fått seriøs konkurranse fra både Adidas og Asics når det gjelder å levere den raskeste løpeskoen. Samtidig viser studiene fra USA og Löplabbet at Nike Vaporfly 2, og spesielt Alphafly, fortsatt er et lite hestehode foran konkurrentene. I studien til Kondis kommer superskoene fra Nike og Adidas derimot nærmest helt likt ut.

Bak de tre beste skoene viser testen til Kondis at Saucony Endorphin Pro 2 og Puma Deviate Nitro Elite gir en bedring på ca. 2 %, mens Hoka Rocket X og Mizuno Wave Rebellion gir ca. 1,5 % bedret løpsøkonomi. Det mest interessante i denne kategorien av sko er at Mizuno gjør det så bra selv om alle testløpene rangerte skoen fra Mizuno helt på bunn både når det gjaldt passform og opplevd energiretur. Det er med andre ord ikke alltid lett å vurdere energireturen i en sko basert på subjektive vurderinger fra en kort test.

Testene fra Löplabbet og USA hadde ikke med alle skoene Kondis testet i denne omgang, men i den amerikanske testen hadde Saucony Endorphin Pro 2 en positiv effekt på 1,5 %, mens Hoka Rocket X hadde en svært liten positiv effekt. I Löplabbet sin test hadde alle supersko en betydelig positiv effekt på løpsøkonomien (3-5 %), men skoene fra Saucony og Puma kom relativt likt ut på ca. 3 %. Med andre ord kom de skoene også der et godt stykke bak Nike-skoene.

Negativ effekt på løpsøkonomi
Noe av det mest interessante med denne studien er at mange såkalte supersko ikke gir noen som helst positiv effekt på løpsøkonomi. Resultatene viser at følgende sko har en negativ, eller i beste fall nøytral, effekt på løpsøkonomien sammenlignet med «old school»-konkurranseskoen fra Adidas:

• Brooks Hyperion Elite 2 (-1,1 %)
• Hoka Carbon X 3 (-1 %)
• On Cloudflash (-0,6 %)
• Craft CTM Ultra Carbon Race Rebel (-0,4 %)
• On Cloudboom Echo (0 %)

Også i studien fra USA kom skoen fra Brooks ut som en av de dårligste med en positiv effekt på kun 0,5 %.

Det å lage en effektiv supersko er med andre ord en nokså kompleks affære, og det er ikke bare å slenge inn en karbonplate i sålen, lage et nytt, lettere og tykkere skummateriale i mellomsålen og øke avrundingen i sålen.

Til tross for at Nike Alphafly kanskje er den raskeste skoen, er det også den tyngste. De klarer altså mer enn å kompensere for den negative effekten som økt vekt har på løpsøkonomien. Det kan virke som om det kun er Asics og Adidas som foreløpig har klart å levere supersko som kan måle seg med de beste skoene fra Nike.

Troverdige resultater
Målingene underveis i testingen viste at alle kontrollverdier for å avdekke tretthetsutvikling i muskulaturen, slik som puls, laktat, subjektiv opplevelse av utmattelse (Borg-skala) med mer, holdt seg stabilt lave gjennom alle intervalldragene. Det tilsier at variasjoner i oksygenopptak (og dermed løpsøkonomi) ikke ble påvirket av muskulær tretthet gjennom dragene. To av testerne hadde også stabile resultater mellom første og andre gang de testet skoene.

Selv om denne testen er utført etter en strikt vitenskapelig testprotokoll med kyndig veiledning av fagfolk i et testlaboratorium, må man være forsiktig med å trekke for store konklusjoner da det kun deltok 2 (3) testpersoner. Viktigheten av å ha mange testpersoner ble også vist da vi måtte trekke ut resultatene fra den tredje testpersonen grunnet for store avvik mellom testdagene. Det var også til dels betydelige forskjeller mellom de to testpersonene, men skoene fra Nike og Adidas var på topp for begge to (tre).

Gjennomsnittverdiene samsvarer allikevel i imponerende stor grad med den vitenskapelige studien fra Stehpen F. Austin State University i USA. Dette til tross for at de brukte en annen referansesko (Asics Hyperspeed). Selv om testen til Löplabbet viste større positiv effekt på løpsøkonomien, samsvarer rangeringen av skoene i stor grad også med den testen.

Variabel effekt
Den mannlige testløperen som løp på 15 km/t hadde vesentlig større positiv effekt på løpsøkonomien av de tre toppskoene (3,9 - 4,8 %) enn den kvinnelige testløperen som løp på 12 km/t (1,6 - 2,3 %). Resultatene til den mannlige testeren i Kondis sin test som løp på 15 km/t harmoniserer med resultatene til Löplabbet som ble utført av en eliteløper som løp på 16 km/t. Enkelte studier viser at den positive effekten av supersko synker ved lavere fart (ref. 8) og resultatene fra Kondis sin test bekrefter den teorien. Dersom dette stemmer, kan man tenke seg at det kommer av at man får større trampolineeffekt av et kraftigere fraspark. Men dette gjelder nok bare opp til et visst nivå når man kommer seg ut av laboratoriet da motstanden fra vinden øker eksponentielt med farten.

På den annen siden mener noen at mindre trente mosjonister har en større fordel av karbonplaten og av sålens kraftige «rocker» når det gjelder å holde oppe kroppen og løpssteget. Dette fordi mosjonister ikke er like godt trent til å holde god løpeteknikk over tid. Det hadde vært spennende om flere studier byttet ut mannlige godt trente mosjonister/eliteløpere (som inntil nå stort sett har vært testpersoner i slike studier) med mosjonister for å se hvor stor effekten er for de som løper i lavere fart.

VM maraton 2019: Godt over 90 prosent av alle deltakerne på maraton i VM i Doha 2019 skal ha løpt med Nike Vaporfly. (Foto: Bjørn Johannessen)

Oppsummering
Basert på Kondis sin test av supersko og de to andre studiene det er referert til i denne teksten, er det grunnlag for å trekke noen konklusjoner.

For det første er det ikke noe tvil om at valg av løpesko påvirker prestasjonen. For det andre er superskoene til Nike fortsatt i toppen, men nå finnes det alternativ fra Asics og Adidas som er nesten, eller kanskje til og med like raske. For det tredje må man velge «supersko» med omhu da flere av leverandørene lover langt mer enn det er grunnlag for. Med tanke på hvor mye trening som ligger bak en forbedring på 2-4 % i et maratonløp, er det ikke overraskende at 97 % av alle deltakere på maratondistansen i VM i Doha 2019 brukte sko fra Nike. Heldigvis har Asics og Adidas kommet på banen med konkurransedyktige supersko siden den gang.

Man må også huske på at superskoene er langt mer skånsomme enn tradisjonelle konkurranse- og treningssko. Det gjør det mulig å både øke treningsmengden og å løpe flere konkurranser etter hverandre. Kanskje det gir enda større prestasjonseffekt enn skoenes større energiretur akkurat på konkurransedagen. Det er ikke rart det har vært et rekordras de siste årene.

Det blir spennende å følge utviklingen fremover.

Hoka Rocket X
Vekt: 210 gram
Mellomsåletykkelse: 30 mm – 25 mm
Dropp: 5 mm
Støtdemping: 3
Løpsøkonomi: +1,5 %
Pris: 2199 kr

Litt mindre dempet, stivere såle og lavere dropp enn mange av de andre testskoene, men sitter godt på foten. Meget bra løpsfølelse og god respons til rask løping. Tåler ikke grus.

Hoka Carbon X 3
Vekt: 222 gram
Mellomsåletykkelse: 32 mm – 27 mm
Dropp: 5 mm
Støtdemping: 5
Løpsøkonomi: -1,0 %
Pris: 2399 kr

God komfort med en fantastisk behagelig sokkelignende overdel. Oppleves ikke som så raske. Passer bedre til trening enn konkurranser. Stabile. Tåler ikke grus.

Craft CTM Ultra Carbon Race Rebel
Vekt: 215 gram
Mellomsåletykkelse: 35 mm – 25 mm
Dropp: 10 mm
Støtdemping: 5
Løpsøkonomi: -0,4 %
Pris: 2599 kr

Syltynn og luftig overdel og godt dempet såle. Skoene kan oppleves som ustabile. Føles som en Vaporfly-kopi, dog i en slags «first price-utgave». Tåler å løpe noe på grus med disse.

On Cloudflash
Vekt: 210 gram
Mellomsåletykkelse: 20 mm – 15 mm
Dropp: 5 mm
Støtdemping: 3
Løpsøkonomi: -0,6 %
Pris: 2199 kr

Minimalistisk sko med en veldig luftig overdel. Fremstår som litt hard og ganske lik referanseskoen Adidas Adios 5. Oppleves som litt lite responsive sammenlignet med andre testsko. Tåler å løpe noe på grus med disse.

On Cloudboom Echo
Vekt: 220 gram
Mellomsåletykkelse: 35 mm – 26 mm
Dropp: 9 mm
Støtdemping: 4
Løpsøkonomi: +0,0 %
Pris: 2899 kr

Veldig luftig overdel som sitter godt på foten. God demping og stabile sko. Litt dårlig respons sammenlignet med andre testsko. Tåler å løpe noe på grus med disse.

Puma Deviate Nitro Elite
Vekt: 191 gram
Mellomsåletykkelse: 36 mm – 28 mm
Dropp: 8 mm
Støtdemping: 5
Løpsøkonomi: +2,1 %
Pris: 2300 kr

Meget behagelig og godt dempet sko. Dog mente en av testerne at hælkappen er for høy slik at den gnager. Fjærlett og sitter godt på foten. Oppleves som nokså lik Nike Vaporfly Next% 2, men litt mindre responsiv. Tåler ikke grus.

Brooks Hyperion Elite 2
Vekt: 215 gram
Mellomsåletykkelse: 32 mm – 24 mm
Dropp: 8 mm
Støtdemping: 5
Løpsøkonomi: -1,1 %
Pris: 2600 kr

Godt dempet sko som sitter godt på foten, men oppleves ikke som like responsiv som de råeste skoene i testen. Bred tåboks. Tåler ikke grus og mangel på yttersålemateriale gjør den glatt på våt stein/asfalt.

Saucony Endorphin Pro 2
Vekt: 213 gram
Mellomsåletykkelse: 35,5 mm – 27,5 mm
Dropp: 8 mm
Støtdemping: 5
Løpsøkonomi: +2,1 %
Pris: 2600 kr

En av de mest behagelige skoene i testen og den skoen som gir best løpsfølelse. Sålen er godt dempet samtidig som den er litt fastere. Oppleves allikevel som mindre responsiv enn de beste skoene. Noe yttersålemateriale som gir godt grep på våt asfalt, men tåler grus dårlig.

Nike Air Zoom Alphafly Next%
Vekt: 214 gram
Mellomsåletykkelse: 40 mm – 36 mm
Dropp: 4 mm
Støtdemping: 6
Løpsøkonomi: +3,1 %
Pris: 3400 kr

Helt rå følelse av respons. Det føles som om man spretter av gårde. Ekstrem sko på mange måter. Sitter godt på foten selv om den er noe vanskelig å få på seg. Skoen er svært godt dempet. Noe tyngre enn andre modeller, men det blir kompensert med andre egenskaper. Tåler ikke grus.

Nike ZoomX Vaporfly Next% 2
Vekt: 196 gram
Mellomsåletykkelse: 40 mm – 32 mm
Dropp: 8 mm
Støtdemping: 5
Løpsøkonomi: +2,8 %
Pris: 2800 kr

Fantastisk løpsfølelse, både i form av hvordan den skåner beina og hvordan den bidrar til flyt i steget. Lett og luftig. Oppleves ikke som like responsiv som Alphafly, men en passform som flere vil like. Ikke laget for løping på grus.

Adidas Adizero Adios 5
Vekt: 210 gram
Mellomsåletykkelse: 22 mm – 12 mm
Dropp: 10 mm
Støtdemping: 2
Løpsøkonomi: +0,0 % (referansesko)
Pris: 1500 kr

Tradisjonell konkurransesko som har en fastere såle med vesentlig mindre demping enn moderne karbonsko. Sitter godt på foten, god bakkekontakt og er artig å løpe med. Kan fint brukes til løping på grusveier og godt grep på våt asfalt.

Adidas Adizero Adios Pro 2
Vekt: 213 gram
Mellomsåletykkelse: 39,5 mm – 31 mm
Dropp: 8,5 mm
Støtdemping: 5
Løpsøkonomi: +3,2 %
Pris: 2350 kr

Lett, responsiv og artig å løpe med i høy fart. Ligner Nike Vaporfly Next % 2, men sitter litt løsere rundt foten. En av testerne opplevde den som ustabil i lavere fart. Yttersåle uten struktur fra Continental sørger for godt grep på våt brostein, men ingen grussko.

Mizuno Wave Rebellion
Vekt: 230 gram
Mellomsåletykkelse: 36,5 mm – 28,5 mm
Dropp: 8 mm
Støtdemping: 4
Løpsøkonomi: +1,7 %
Pris: 2300 kr

Mindre rocker og bredere passform gjør at skoene oppleves som klumpete og harde å løpe med. Testerne var enige om at dette ikke oppleves som en konkurransesko. Tåler noe løping på grusvei. Testens minst likte sko.