Kilian Jornet – fjellets konge

Dette intervjuet stod på trykk i Kondis nr. 7– 2021.

Internasjonalt er Kilian Jornet en superstjerne som blir bedt om å skrive autografer hvorhen han går. I Romsdalen derimot lever han et anonymt liv hvor få kjenner til at han beveger seg lengre og raskere opp og ned stupbratte fjellsider enn det noen har gjort før ham, med både løpesko og randonee-ski på beina.

Kondis fikk nylig et eksklusivt intervju med den jordnære og sympatiske fjellegenden som drives av en kjærlighet til fjellene. Her er historien om Kilian Jornet.

Tidlig krøkes

Kilian vokste opp med sin familie i en fjellhytte 2000 meter over havet i Pyreneene. Fra han var halvannet år kunne han gå fjellturer på seks-sju timer. Da han var tre år, besteg han sin første 3000-meterstopp, og som seksåring klatret han opp på Breithorn, 4164 moh.

Da han var 12 år, startet han med randonee i organisert form og etter å ha vunnet alt som var av juniorkonkurranser, ble han verdensmester og vant verdenscupen i randonee det året han ble 20 år. Som en del av det spanske landslaget i randonee testet han fra tidlig alder av sitt maksimale oksygenopptak to ganger i året, og allerede i øvre del av tenårene målte han VO2-maks på 92, noe som vel kun er blitt matcha av en håndfull langrennsløpere, løpere og syklister opp gjennom tidene.

Selv om fjelløping bare var noe han gjorde om sommeren, når han ikke kunne gå randonee, vant han Skyrunning World Series og UTMB, verdens mest prestisjefulle 100 miles-løp med ca. 10 000 høydemeter rundt Mont Blanc-massivet, allerede som 20-åring. Den gangen var det helt utenkelig at en så ung utøver kunne vinne et så langt og krevende løp.

Men Kilian var ikke som alle andre: Han hadde trent på lange distanser siden han var barn. I tillegg var han allerede verdens beste fjelløper innen skyrunning (fjelløp opp til maratondistanse) og randoneeutøver. Før UTMB løp han gjennom løypa to ganger alene, den andre gangen nesten helt uten å spise noe på veien. UTMB-arrangøren var så overrasket over hans enorme ledelse i løpet at de trodde at han jukset. Til tross for at de holdt ham igjen i over en time i løypa, vant han med over en time.

– Det var litt irriterende der og da, men jeg er glad at jeg ikke tok det personlig da løpet åpnet opp for mange fine opplevelser i ultraløp både for meg og andre unge utøvere etter det, sier den ydmyke spanjolen og ler. Ingen bitterhet der!

Enorme treningsmengder

Kilian har alltid likt lange treningsturer og selv å ha styringen over treningen. Da han var 17 år, droppet han treneren for å fokusere enda mer på de lange turene, som var det han likte aller best:

– Trenerne og andre rundt meg fortalte meg alltid at jeg måtte trene intervaller og kortere økter, men jeg ville fortsette å løpe 6-10 timer lange turer. For meg var de gode resultatene fra ung alder et bevis på at det fungerte, så jeg ønsket å fortsette å løpe langt.

Selv om Kilian ikke har en trener og det er stor fleksibilitet i treningsopplegget, forsikrer han oss om at treningen er godt planlagt og gjennomtenkt, og at han bruker mye tid både på å holde seg faglig oppdatert og på å eksperimentere med forskjellige treningsopplegg. Han har også loggført hver eneste treningsøkt i hele sin voksne idrettskarriere.

Frem til for et par år siden telte Kilian kun høydemeter og tid, og han målte aldri antall kilometer. Et vanlig år gjør Kilian unna 550-600 000 høydemeter fordelt på 1200 timer, hvorav litt over halvparten er på ski. Om sommeren løper og klatrer han, mens han stort sett kutter ut all løping om vinteren for å fokusere på det han synes er aller morsomst. Selv om Kilian har minst like imponerende resultater fra fjelløp som fra randonee-renn, sier Kilian med et overbevisende smil at det er rando som ligger hans hjerte nærmest:

– Jeg vil alltid velge randonee fremfor fjelløping dersom det er mulig å gå på ski. Hvorfor løpe ned når man kan kjøre ned bratte fjellsider på ski?

Fiva-ruta:Kilian Jornet var den første som kjørte ned Fiva-ruta i Trollveggen på ski. Det er en prestasjon som han rangerer som en av sine aller største. (Foto: Kilian Jornet)

Lærerikt flatmarksforsøk

En vanlig dag løper / går han på ski to til fem timer om morgenen og en time om ettermiddagen. I tillegg klatrer han noen ganger i uken. Inntil nylig løp han aldri på flatmark, og overgangen har bydd på utfordringer:

– Inntil for et par år siden løp jeg aldri flatt eller på veier. Overgangen har vært svært lærerik. Muskulært var jeg vant til å løpe enorme mengder, men leddene tålte ikke å løpe i høy fart på flatt og hardt underlag, forteller han.

Det ledet til skader, og han innrømmer at det har vært nokså frustrerende.

– Samtidig har treningen på flatt underlag gjort meg til en bedre fjelløper, og jeg har satt flere perser og løyperekorder i fjellene etter at jeg har lagt inn kvalitetstrening på flatt underlag.

Blant annet slo Kilian i 2019 løyperekorden som Jonathan Wyatt satte i 2003, med nesten 4 minutter i det 31 km lange fjelløpet Sierre-Zinal som hvert år samler verdens beste fjelløpere. Det var en enorm prestasjon.

– Jeg tror fremgangen jeg fikk i fjellene etter at jeg startet å trene på flatmark, blant annet skyldes at kroppen responderte positivt på en endring etter å ha trent ganske likt i så mange år, men også fordi noen fjelløp er nokså løpbare slik at fart er en viktig faktor. Men det kan også forklares av at jeg har konkurrert mindre og trent mer de siste årene.

En imponerende økt Kilian gjennomførte i fjor som viser allsidigheten hans, var da han først løp en vertikal kilometer, det vil si 1000 høydemeter rett opp en fjellside på 29.57 (til sammenligning er persen til tidligere verdensmester i vertikal kilometer, Stian Angermund, litt over 31 minutter) for så å løpe rett ned og løpe 10 km på 29.42, helt alene på flatt underlag.

Kilian ser for seg periodevis å gjennomføre en til to kvalitetsøkter i uken på flatmark også fremover. Selv om det har vært interessant for Kilian å løpe på flatt underlag og det også har utviklet ham i fjellene, er det ikke noe tvil om at det er i skikkelig bratt fjellterreng han trives best:

– Jeg liker meg best når jeg også må bruke hendene når jeg er ute og løper i fjellene.

Laget lister med mål

Allerede som ungdom hadde Kilian store mål for livet, og han laget tre lister allerede i tenårene:

– Den første listen var en lang rekke med konkurranser jeg ville vinne innen randonee og fjelløping. Den andre listen handlet om personlige prosjekter jeg ville realisere i fjellene, og den tredje handlet om jordnære ting som å bli pappa, skrive en bok, plante et tre …

Kilian deltok i opp mot 50 konkurranser i året, og allerede i midten av 20-årene var de fleste konkurransene krysset av på listen. For eksempel har han vunnet VM og verdenscupen i randonee syv respektive seks ganger (inkludert «vertical race») og verdens mest prestisjefulle flerdagerskonkurranser som Patrouille des Glaciers, Mezzalama og Pierra Menta (fire ganger). Han utmerket seg også som en av verdens aller beste brattkjørere på ski og har mange førstenedkjøringer ned fjellsider og renner hvor en feil har høy sannsynlighet for å medføre fatale konsekvenser.

Om sommeren gjorde han rent bord i lange fjelløp verden rundt, og han har blant annet vunnet Skyrunner World Series seks ganger. Seire er det også blitt i de mest prestisjefulle fjellultraløpene i verden inkludert UTMB, Grand Raid, Western States, Hardrock Hundred Mile og flere til. I prinsippet har han vunnet alle fjelløp av betydning både når det gjelder vertikal kilometer (motbakkeløp med 1000 høydemeter), skyraces (fjelløp opp til maratondistanse) og ultraløp opp til 100 miles.

Jo brattere, jo bedre:Aller best liker Kilian Jornet løping der han innimellom må bruke hendene. (Foto: Kilian Jornet)

Summits of My Life

Da Kilian var noen og 20 år, hadde han vunnet alle konkurranser han hadde satt opp på listen som ungdom. Han var allerede en superstjerne innen fjelløping og randonee, og hver gang han stilte til start, var det forventet at han skulle vinne. Gleden av å løpe i fjellene ble overskygget av en enorm oppmerksomhet og et forventningspress fra omgivelsene.

– Jeg hadde behov for å skjerme meg fra all oppmerksomhet og press fra omgivelsene. Jeg er egentlig en nokså introvert person.

I samtalen med Kilian er det lett å skjønne hva han mener. Samtidig fremstår han som en åpen, positiv og engasjert person som mer enn gjerne deler sine opplevelser med omverdenen.

Uansett passet det da perfekt å ta frem den andre listen han hadde laget ti år tidligere: personlige prosjekter i fjellene. Det var starten på prosjektet Summits of My Life som handlet om å løpe raskest mulig opp og ned av noen av verdens mest kjente fjell uten oksygenmaske, med minimalt utstyr og uten ekstern hjelp.

Noen av fjellene som inngikk i Summits of My Life var Kilimanjaro, Mont Blanc, Matterhorn, Denali, Aconcagua, Elbrus og Mount Everest. Prosjektet ble avsluttet i 2017 da han løp opp og ned Mount Everest to ganger på mindre enn en uke uten å bruke faste tau, oksygenmaske eller annen ekstern hjelp. Mens de fleste starter toppstøtet fra siste base camp, startet Kilian nede i dalen hvor veien stoppet. Prestasjonen blir ikke mindre med tanke på at Kilian hadde seriøs magetrøbbel og kun drakk en halvliter med vann og to gels på veien opp og ned.

I starten av Summits of My Life var det viktig for Kilian å sette rekorder, «fastest known time» (FKT), men ettersom tiden gikk, ble dette mindre og mindre viktig:

– I høyalpint terreng som Mount Everest er det så mange faktorer som påvirker forholdene at man ikke kan prate om «fastest known time», sier han.

Selv om han satte flere FKT-er i Summits of My Life, gikk ikke alt på skinner, noe som viser hvor risikabelt det er å bevege seg i høyalpint terreng, selv for verdens beste alpinister. I et felles forsøk på å krysse Mont Blanc-massivet i 2012 døde makker og tidligere mange ganger verdensmester i randonee, Stefan Brosse, da en snøskavl brakk mellom dem, kun centimeter foran Kilian. Dårlig vær og et større jordskjelv i Tibet stoppet også flere forsøk på å bestige Everest. Den andre gangen han besteg Everest, fikk han black-out midt på natten på veien ned og våknet opp i svært eksponert terreng på nordveggen, dvs. feil side av Everest.

– Det innebærer alltid risiko å bevege seg i fjellene, men det er der jeg føler meg hjemme og finner harmoni og lykke, forteller Kilian. Han fortsetter med å si at det er større risiko for at han blir kjørt ned av en bil i en storby enn at han faller ned fra en fjellrygg i Romsdalen.

Selv om det er vanskelig for de fleste å forstå dette, ligger det noe i det: Det handler om å følge hjertet sitt og å beherske det man driver med. Beveger man seg 600 000 høydemeter i bratt fjellterreng hvert år i et helt liv, blir man ufattelig god på det.

Romsdalen er et paradis

Etter å ha bodd 10 år i Chamonix og løpt rundt i alle verdens fjell, valgte Kilian i 2016 å flytte til en liten gård i Måndalen sammen med tidligere verdensmester i fjelløp, Emelie Forsberg. Hva er sannsynligheten for det, og hvorfor i alle dager valgte han Romsdalen?

– Jeg ville bort fra Chamonix for å få et roligere, enklere og mer balansert liv med mindre oppmerksomhet fra omgivelsene. Romsdalen og Hurrungane er de mest alpine områdene i Norge, men i Romsdal har man direkte tilgang til de stupbratte fjellene fra landsbyene hvor folk bor. Her er det bare å knyte skoene eller ta på seg skiene og starte turen opp de bratte fjellene hjemmefra. I tillegg er det gode forhold for å dyrke grønnsaker, noe som er viktig for Emelie. Faktisk er fjellene i Romsdalen enda villere enn i Alpene, samtidig som de stort sett er urørt for eksploatering og infrastruktur. Romsdalen er et paradis, og noe av det fineste av alt er at mange av fjellene ikke har navn. Her løper man fjelltopper, ikke navn.

Det er fort gjort å bli revet med når Kilian snakker om Romsdalen. Kanskje man skal legge inn et søk på finn.no etter en liten gård ved foten av et fjell der?

Publikumshelten: Stiller Kilian Jornet opp på løp i Mellom-Europa, er det på ingen måte gitt at han får løpe i fred. (Foto: Sergi Comomé / Salomon)

Store prosjekter i nærområdet

Et av de første prosjektene Kilian oppdaget i Romsdalen, var den kjente klatreruten Fiva-ruta i Trollveggen-massivet. Bare det at han bestemte seg for å kjøre ned på ski …

Første vinterbestigningen i 1972 tok tre dager. Kilian gjennomførte prosjektet ved å først klatre opp på to timer med ski på ryggen og så kjøre ned på tre timer. Han beskriver linjen som den mest krevende nedkjøringen han har gjort, og som en av de fem største prestasjonene han noen gang har gjennomført, alle kategorier. Førstenedkjøringen til Kilian ned Fiva-ruta er kjent som den drøyeste nedkjøringen som noensinne er gjennomført på ski, noe Kilian ikke er uenig i:

– Fiva-ruta er like bratt (opp mot 60 grader), eksponert og teknisk krevende som de tøffeste nedkjøringene som er gjennomført i alpene, bare dobbelt så lang: 1680 høydemeter.

Et annet prosjekt han vil trekke fram fra Romsdalen var da han startet hjemmefra og løp 100 miles opp og ned fjelltoppene og langs stupbratte fjellrygger rundt Romsdalsfjorden på 56 timer med svært lite ernæring underveis.

– Turen da jeg løp 100 miles på fjellrygger rundt Romsdalsfjorden, er sannsynligvis det hardeste prosjektet jeg noen gang har gjennomført og er også på topp 5-listen over mine største prestasjoner i fjellet, sier han.

Ja, hva er vel det å løpe opp Mount Blanc to ganger på en uke mot en fjelltur i Romsdalen?

Hans anbefaling til løpere som vil utforske fjellene i Norge er ellers å kjøpe et Norgeskart og ikke være så bundet av etablerte stier:

– Det beste med å løpe i fjellene i Norge, er at man bare kan ta med et Norgeskart, utforske og lage sin egen tur og koble sammen stier eller fjelltopper.

Et eksempel på hva Kilian mener med det, var da han i sommer løp opp alle de 23 2000-meterstoppene i Hurrungane på 20 timer og 45 minutter. Det var første gangen han var i Hurrungane, så han planla turen kun ved å se på kartet. Ifølge ham selv var ikke dette noe større problem, selv om han måtte snu noen ganger og klatre ned bratte fjellvegger for å finne riktig klatrerute. Til info så inkluderer turen blant annet Store Skagastølstind som de aller fleste ser på som en seriøs klatretur med klatresko og sikringsutstyr. Kilian løp opp og ned alle toppene kun med joggesko og uten sikring.

Det er et fint tips av Kilian å si at man bare kan se på kartet og skape sine egne turer i fjellet, men det er greit å tilpasse etter egne ferdigheter.

Når Kilian forteller om nedkjøringen av Fiva-ruta eller 100 miles-turen som startet på tunet utenfor huset hans og gikk opp på de stupbratte fjellryggene rundt Romsdalen, er det tydelig at det er denne type prosjekter som ligger ham varmest om hjertet. Det er noe utrolig kult i det at noen av de aller største prestasjonene til denne unike mannen har startet i bakgården hans i Romsdalen og er nærmest ukjent for omverdenen.

Sterkt fjellmiljø i Romsdalen

De ville fjellene i Romsdalen har i lang tid tiltrukket seg klatrere og er preget av noen av verdens fremste storveggsklatrere, og Kilian lar seg imponere av de lokale klatreheltene:

– Storveggsklatrerne Sindre Sæther og Bjarte Bø er store inspirasjonsfigurer for meg, selv om de driver med en helt annen type klatring enn meg.

I senere tid, og spesielt etter at Kilian og Emelie Forsberg flyttet til Måndalen, har stadig flere fjelløpere i verdenstoppen flyttet til Romsdalen, for eksempel Henriette og Jonathan Albon, Ida Nilsson, Johanna Åström og Sebastian Krogvig. En annen veteran fra fjellmiljøet med røtter i Romsdalen som Kilian trekker fram, er Ola Hovdenakk:

– Ola er ikke bare en habil fjelløper og randonee-utøver, men også en av de beste skikjørerne i bratt terreng som jeg har møtt.

Det er litt av en omtale fra en mann som har kjørt med mange av verdens beste brattkjørere i Chamonix store deler av sitt liv!

I samtalen med Kilian er det åpenbart at han møter andre mennesker med et positivt sinn, og han snakker hele tiden opp menneskene rundt seg, samtidig som han holder tilbake om sine egne prestasjoner. Kilian ser på seg selv som introvert, men det er ikke noe tvil om at han gir et åpent og svært sympatisk inntrykk. Det er lett å forstå hvorfor han er så godt likt i miljøet.

Vintertrening:Kilian Jornet foretrekker å ha skiene tilgjengelig på vinterturene i fjellet. (Foto: Matti Bernitz / Lymbus)

Et brennende miljøengasjement

Kilian har praktisk talt tilbragt hele livet sitt i fjellene, og han er sterkt engasjert i å bevare den sårbare naturen han beveger seg i og er så glad i:

– Det som skremmer meg mest i livet er ikke om jeg skal falle ned en fjellvegg og dø, men heller de menneskeskapte klimaendringen som skjer så raskt i verden.

For å bidra til å redusere klimaendringene startet han Kilian Jornet Foundation for et par år siden. Stiftelsen vil bidra med forskning og opplysning/utdanning samt i konkrete miljøprosjekter. Miljøengasjementet har også påvirket egne valg, og han prøver å leve som han lærer. For eksempel har han redusert sin reisevirksomhet til et minimum, noe som betyr at han også deltar i svært få konkurranser internasjonalt:

– Dersom jeg skal delta i et løp i utlandet, må det være noe som betyr noe for meg, og jeg vil heller prioritere lokale løp og egne prosjekter i fjellene i nærområdet, sier han og legger til:

– Du vet, når Johan Bugge stiller opp i et motbakkeløp, finnes det ikke et motbakkeløp i Europa med høyere nivå, så hvorfor reise hele veien til Alpene da?

Motivasjon videre

Kilian har vunnet alle løp han satte seg som mål å vinne, og han har gjennomført Summits of My Life. Han har også fått to barn med Emelie Forsberg som han bor sammen med i Måndalen hvor de dyrker masse grønnsaker, så han kan sikkert tikke av for det å ha plantet et tre fra den tredje listen sin også. Han er også en flittig forfatter og har skrevet flere bøker. Så hva er det som driver ham videre?

– Det å vinne konkurranser er ikke viktig for meg lenger. Det som er viktig er utvikling og prestasjon. Konkurranser blir en avsjekk på at man er i utvikling. Tidligere konkurrerte jeg verden rundt hele tiden. Fremover vil jeg fokusere på færre løp og prøve å være i best mulig form i de løpene jeg stiller opp i, sier han.

– Det som motiverer meg mest nå og de neste 15-20 årene vil være å gjennomføre større prosjekter i Himalaya med minimalt utstyr, uten oksygenmaske, faste tau og annen ekstern hjelp. Turen opp og ned Mount Everest to ganger med kun to hviledager imellom beviste at det er mulig å koble sammen større prosjekter over 8000 meter. Det er den naturlige utviklingen fra det jeg har gjort i lang tid i Alpene og i Norge hvor jeg kobler sammen mange topper på en og samme tur og starter nede i dalen i stedet for fra base camp.

Dersom Kilian lykkes med dette vil han for alvor skrive seg inn i historiebøkene som en av de aller største alpinistene i historien og bli anerkjent også innenfor de mest konservative klatre- og alpinmiljøene med Reinhold Messner i spissen (italiensk klatrelegende som gjennomførte den første solobestigningen av Mount Everest uten oksygen og som var den første til å bestige alle 8000-meterstoppene).

Ifølge ubekreftede rykter prøvde Kilian å gå Everest og Lhotse-traversen (nabofjellet til Everest) i en og samme tur tidligere i høst sammen med David Goettler, men de ble stoppet av dårlig vær.

Kilian ser heller ikke for seg å slutte å løpe, klatre og gå på ski i fjellene med det første:

– Jeg er født i fjellene, og det er der jeg finner harmoni og glede og hvor jeg føler at jeg lever. Når jeg beveger meg i fjellene, er jeg i flytsonen. Jeg føler det motsatte i byer og når jeg løper på asfalt. Emelie og jeg reiste til Maldivene etter løpesesongen for noen år siden for å slappe av, men vi booket om flybillettene og reiste hjem etter bare to dager.

Lokale løp: Kilian Jornet har stilt i flere lokale løp i Norge, som her i Mefjellet Opp i 2019 der han vant foran Johan Bugge som vi ser i bakgrunnen. (Foto: Helge Fuglseth)

Lykke er drivkraften

Når man er kjent med hva Kilian gjør hver dag høyt oppe i den stupbratte Romsdalsfjellene, er det nesten komisk å tenke på at han kan leve et så anonymt liv i Romsdalen. Internasjonalt er han en superkjendis med millioner av følgere på sosiale medier, og han har to ganger fått utmerkelsen som Adventurer of the Year av National Geographic.

Men for Kilian er anonymiteten i Norge helt perfekt:

– At jeg av og til løper, klatrer og går på ski raskere enn noen andre, er ikke viktig, og jeg gjør det ikke lenger for å få anerkjennelse. Det er ikke slik at jeg redder liv eller lærer barn å lese, noe som faktisk gjør en forskjell for andre. Selv når jeg vinner VM eller setter en verdensrekord, er det ubetydelig i et historisk perspektiv. For meg er det å bevege meg i fjellet det som gjør meg harmonisk og glad. Jeg gjør det bare for å føle meg levende og fordi det gjør meg lykkelig.

Det er noe å tenke på: Ikke en gang gullmedaljer i verdens største løp er viktig for den jordnære og sympatiske spanjolen, men heller en søken etter lykke over å være ute i fjellet og å hele tiden utvikle seg. Og dersom du trenger et nytt mål for treningen din, må du ikke nødvendigvis reise langt og vente på å vinne en plass i lotteriet til UTMB. Kanskje også du kan ta frem Norgeskartet og skape ditt eget eventyr?

Kilian Jornet

Født: 1987
Bosted: Måndalen, Norge
Idrett: Fjelløping, randonee, alpinisme, klatring
Yrke: Profesjonell fjelløper/randonee-utøver
Sivil status: Samboer med Emelie Forsberg, 2 barn
Utvalgte meritter: 7 x verdensmester i randonee (inkludert vertical race), 6 x vinner av Skyrunner World Series og vinner av alle fjell-ultraløpene, Skyraces og flerdagers randokonkurranser av betydning i verden, førstenedkjøring av Fiva-ruta på ski, løpt opp Mount Everest to ganger på fem dager uten oksygen.
Perser/FKT: 23 486 høydemeter motbakke på ett døgn med randoneeski, Chamonix – Mont Blanc og ned igjen på 4.57, Cervinia – Matterhorn og ned igjen på 2.52, løpt opp alle de 23 totusenmeterstoppene i Hurrungane på 20.45.

2 om Kilian

Stian Angermund, en av verdens beste fjelløpere

– Kilian er den største stjernen i skyrunning og trail running. Han imponerer med resultater på enormt høyt nivå på alt fra korte motbakkeløp til lange ultraløp. Ved siden av dette konkurrerer han i verdenstoppen i randonee og begir seg opp på de høyeste fjelltopper. En unik atlet i sin tid. Vi er heldige som har en så sympatisk og jordnær stjerne i vår idrett. (Foto: Marianne Røhme)

Johanna Åström, svensk fjelløper som bor i Åndalsnes

– Kilian er en helt unik idrettsutøver. Han besitter en utrolig kunnskap og vet alt om hvordan man beveger seg fort i alpint terreng, både med løpesko og ski på beina. Det er veldig inspirerende å se hva han har oppnådd. Han er en veldig ekte og ydmyk person – et riktig forbilde! (Foto: Migu Run Skyrunner)