Møt André Hjorteseth – mannen bak Rekordløpet

Noen av oss har stilt til start i ett eller flere av disse såkalte «rekordløpene». Enkelte har faktisk også løpt inn til personlig rekord. Jeg så derfor frem til å få høre om hvordan dette konseptet ble til.

Initiativtakeren til Rekordløpet minnet meg ved første øyekast mer om en hiphop-artist enn en arrangør av et gateløp. Jeg forventet å møte en som var antrukket i et hipt treningstøy drapert med sponsormerker. Derfor ble jeg litt fintet ut av den svarte jeansen, t-skjorta og capsen. Vi hilste på forsvarlig koronavis, og han presenterer seg.

– Hei, André Hjorteseth her, sorry at jeg ble noen minutter for sein. Du skjønner GPS-en min rota det til borti gata her.

Positiv energi

Jeg kunne ha gjort litt research og googlet André på forhånd, men ønsket å møte opphavsmannen til Rekordløpet uten å være forutinntatt. Allerede før vi satte oss til rette på kontoret, forsto jeg at André er en som får ting til å skje. For her var det mye positiv energi. Det ante meg at dette kunne bli en interessant samtale. Da jeg spurte om han kunne beskrive Rekordløpet som konsept, delte han villig.

Undertegnede har bare løpt ett Rekordløp, men jeg kjente meg igjen i det han fortalte. Det som møter deltagerne i Rekordløpet før start, er et lite bord med en rektangulær kasse. I den ligger startnumrene. Her er det «selvplukk» som gjelder. Det er som regel få, men likevel akkurat nok med funksjonærer til stede på løpsdagen.

– De som skal løpe har likevel det de trenger, hevdet han.

Jeg lurte selvfølgelig på hva det var? Da rykket André til i kroppen, som om han skulle spurte ut av «startblokka».

– Jo, det er rett og slett mulighet til å naile en personlig rekord i en av Norges raskeste traseer. Når det skjer, erfarer deltagerne at store ting kan skje på små steder!

Han formidlet budskapet på en måte som minnet meg om en krysning mellom Barak Obama og Harald Heide Steen. For her var det både overbevisende tale og hjertelig humor.

Hva er visjonen?

Jeg sendte André noen spørsmål over bordet!

– Hvem er det som står bak disse rekordløpene som dukker opp på plasser vi nesten ikke har hørt om? Hva er visjonen, og er det ikke slik at Perseløpet som Bjørn Sakseberg startet i 2018, på sett og vis er samme konsept som Rekordløpet, lurte jeg på?

André stanset litt opp og satte to engasjerte øyene i meg. Det var som de sa: «Har du virkelig ikke fått det med deg?» De neste to timene gikk fort, og jeg likte det André fortalte.

– Det er helt riktig at Perseløpet likner på Rekordløpet. Det er likevel noen forskjeller. Bjørn Sakseberg startet sitt løp på Sand, men flyttet seg til Eidsvoll. Rekordløpet er nå på Sand, men ikke bare der. Vi er svært mobile og flytter «riggen» rundt dit vi finner de raskeste traseene. Det er likevel ingen tvil om at vi har lært veldig mye av Bjørn Sakseberg. Han er meget dyktig og har virkelig vært til stor inspirasjon for oss.

– Men la meg presisere, Rekordløpet er to ting: Vi kan kalle det et «Pop-up-løp», der vi som arrangører snur oss raskt rundt. Ja, vi kan rigge løpsarrangementet på under ei uke. De som stiller til start, kan være sikre på at traseen er godkjent av AIMS. Grunnen til at vi kan snu oss så raskt, er fordi vi har en organisasjon med fagfolk som virkelig kan dette. Men vi er ikke bare rigget for å arrangere små, eller kall det «minimalistiske» løp. Vi kan også arrangere fire store løp i året. Da stiller vi med en rigg som bidrar til at de som stiller til start får den samme opplevelsen som i store profesjonelle løp, som for eksempel Oslo Maraton. Vi kommer med et arrangement der det er fullt trøkk. Vårt mål er å få dette til i Kristiansand, Orkdal, Drammen og på Spikkestad til neste år.

– På stedene det rigges løp, samarbeider vi med lokale idrettslag. For idrettslagene betyr det at en andel av hver påmelding blir ført tilbake til idrettslaget. På den måten tjener de også penger på dette. Dersom de stiller med funksjonærer, blir andelen større. Vi ønsker også at det blir en kompetanseoverføring fra vårt team til idrettslaget. Da kan de selv arrangere på et senere tidspunkt om de ønsker det. Samarbeid med lokal klubb anser vi som et vinn-vinn-opplegg. De stiller med folk. Rekordløpet med alt fra det tekniske til gjerder og motorsykkel for de som løper i front samt alt det kommersielle i form av annonsering og produksjon av en tv-streaming på løpsdagen, forklarte han.

Teamet

Jeg innrømmet at dette hørtes proft ut, men André så nok noen mistenksomme rynker i pannen min. Derfor fulgte han opp med:

– Jeg kan forsikre deg om at logistikken sitter, for den er testet ut med full rigg. Dette funker!

Det var ikke vanskelig å tro på mannen, for han glødet av entusiasme og faglig integritet. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene her. Gjør han alt dette alene, og hvem har han med seg for å rigge Rekordløpet, undret jeg meg.

Sammen med seg i teamet har André Hjorteseth sin kone Rigmor Hjorteseth, som er prosjektleder. Sistemann i trekløveret, er den karismatiske supermosjonisten Kristian Ulriksen, som vi kjenner fra podcasten «I det lange løp». Det aner meg at med André sin gjennomføringskraft, Ulriksens blikk for løping og en sindig fru Hjorteseth som holder gutta litt i ørene, så har dette potensial til å bli en suksess vi løpere kan glede oss over.

Ekteparet André og Rigmor Hjorteseth driver Rekordløpet i lag, og i tillegg har de Kristian Ulriksen med seg i teamet. (Foto: privat)

André snakket på inn- og utpust – han var inspirert. I det han hostet litt inn i albuen sin, benyttet jeg sjansen til å spørre om han kunne fortelle litt om sin bakgrunn, og om hvordan han kom på ideen om Rekordløpet?

André delte gjerne historien. Med bakgrunn som manager fra underholdningsbransjen og som sikkerhetsvakt for artister var han vant med eventer. Opp igjennom årene hadde det blitt mange turneer med urbane artister, spesielt innen hip hop-sjangeren. I 2009 startet han med tv- produksjon og fikk nyttig erfaring med både kontraktskrivning og produksjon. Dette har vist seg å være en bra kombinasjon. Friidretten kjenner han fra sin karriere som ung løper, og nå som trener for ROS-friidrett på Spikkestad. Det er ikke å ta for hardt i å hevde at han brenner for friidretten!

Savn for supermosjonistene

Derfor var det ikke så underlig at han en gang i 2019 lyttet på podcasten «Breaking Marathon Limits». Der snakket Jann Post og Kristian Ulriksen om at det er ganske så frustrerende at de som ønsker å sette en rekord i en rask løype i et profesjonelt arrangement, må reise til utlandet. Proffe arrangement har vi i Norge, men ikke i raske løyper, hevdet Post og Ulriksen i podcasten. Det var rett og slett et savn fra supermosjonistene.

Den handlekraftige André ringte derfor Jann Post sommeren i 2019 og avtalte et møte med både Post og Ulriksen. Temaet skulle være, «Hvorfor har vi ikke proffe arrangement i raske løyper her i Norge»? Over en kaffe ble temaet diskutert, der André konkluderte med å si: «Jeg tror jeg kan sette opp slike events, men da må jeg vite hva dere mener må være med». Ganske raskt kom de frem til de tre grunnpilarer som Rekordløpet hviler på.

Pilar 1: En rekord er personlig.
Pilar 2: Rekordløpet jakter derfor på Norges raskeste traseer.
Pilar 3: Store ting kan skje på små steder.

Løpere i alle aldere og på ulike nivå synes det er artig å løpe inn til en personlig bestetid. Dersom det skal settes en rekord, må det gjøres i en rask trasé. Disse traseene finnes i vårt nabolag. Når rekordene settes der hvor vi bor, erfarer vi at store ting kan skje på små steder.

Kristian Ulriksen, som mange kjenner fra podcasten "I det lange løp", har vært sentral i utvilingen av Rekordløps-konseptet. (Foto: privat)

Etter at Rekordløpet som konsept var presentabelt, reiste André til Friidrettsforbundet (NFIF) og fortalte om løpet, og at han ønsket samarbeid. NFIF kvitterte med å si at det var første gang de har erfart at en arrangør kom og snakket om å samarbeide.

– Fra dag én har vi hatt ekstremt stor nytte av NFIF. Som serviceorgan, men også med tanke på kompetanse, rådgivning og kommersiell sparring har samarbeidet vært meget viktig for oss. Spesielt på avdeling for mosjon / lisensavdelingen sitter det folk med enormt pågangsmot og kompetanse som vi har jobbet mye med. Jeg kan bare anbefale andre arrangører å bruke NFIF som sparringspartner og serviceorgan. NFIF er litt som gamle NetCom, «Connecting people». Jeg mener det er viktig at vi arrangører heier på hverandre og deler kompetanse.

André trakk pusten, som etter et intervalldrag.

– Dette er viktig å få sagt, skjønner du «tegninga»?

Utelukkende i raske løyper

Jeg nikket bekreftende, for det var ikke vanskelig å forstå at den karismatiske og gestikulerende sjefen for Rekordløpet, er veldig fornøyd med samarbeidet.

– Samtalene har utviklet konseptet til det det er i dag, sa André som et utropstegn for avsnittet.

Inntil nå har Rekordløpet arrangert 10-12 løp, alle utelukkende i raske løyper!

– Vi ønsker at folk flest skal komme seg ut å erfare verdens enkleste idrett, sa André med overbevisning.

Tilbakemeldingene fra alt fra eliteløpere til vennegjengen som melder seg på kun for å sjekke formen, har vært veldig god.

– Folk setter pris på at det ikke er så mye «mikkmakk». Det er liksom ikke så «farlig» å stille opp når løpet skjer i nabolaget. Bare løypa er lang nok og tidene kommer rett inn på nettet etter endt løp, så er folk happy, sa han og la til:

– Det er et tankekors at en stor andel av de som løp virtuelle konkurranser under pandemien, aldri hadde løpt et gateløp. Vi ser en tendens til at folk som før ikke har våget å løpe ute blant supermosjonistene i proft utstyr, nå stiller til start i Rekordløpet. Jeg tror det har med konseptet å gjøre, sa André uten å blunke.

Det var snart middagstid og vi rundet av, selv om det var mye jeg kunne tenke meg å snakke med han om. I møte med André, fikk jeg litt den samme følelsen som da Ingrid Espelid Hovig snakket om mat i fjernsynskjøkkenet på TV i gamle dager. Men, det er nok André for ung til å huske. Vann i munnen fikk jeg i alle fall, for dette var en inspirerende samtale.