Terrengløping på Færøyene – spektakulært og uforutsigbart

Reportasjen har stått på trykk i Kondis nr. 3-2025

Å ta beina fatt for å utforske nye steder er ikke bare en unik måte å oppleve nesten hvilken som helst destinasjon, men det krever også en helt egen forberedelse. Færøyene som løpedestinasjon må kunne sies å være særdeles undervurdert, men det kan også ha noe å gjøre med utfordringene som følger med.

Terrenget er innbydende og særdeles fotogent, og til tross for bratte klipper og dramatiske elementer, ser det også muligens lettere ut enn det egentlig er. Man kan fort bli lurt.

Da jeg for noen år siden tilfeldigvis og plutselig befant meg på Færøyene, falt det sammen med en nyoppdaget løpeglede – og det ble starten på et eventyr.

På de tre første månedene løp jeg 500 kilometer – et smått absurd tall for meg den gang. Eventyrlysten meldte seg også for alvor.

En gammel bonde i Trøllanes – den nordligste bygda på Kalsoy – forklarte på en mumlende blanding av færøysk og dansk hvordan jeg kunne nå Nestindar, øyas høyeste topp.

Jeg var ved godt mot, og været var 100 prosent på min side – slett ingen selvfølge en marsdag.

Gamle postveier langs fjellsidene, smale stier hellende rett ned mot klipper, og gigantiske bølger slående opp mot dem. Og jeg dro på egen hånd. Det var den største tabben. Et lite steinras over den bratte stien var for risikabelt å krysse.

Til tross for – eller på grunn av – dette trigget det en umiddelbar begeistring for det voldsomme og utenomjordiske landskapet.

Da jeg var tilbake på øyene denne våren, var det med et ekstra mål om å finne ut mer om løping i terrenget.

Lokal terrenginfluenser

Pauli Djurholm har i en årrekke opparbeidet seg en solid følgerskare på Instagram under aliaset Faroe Islands Hiking. Han understreker i bioen at han ikke er en turistguide, og det blir kjapt tydelig at han jevnlig blir kontaktet med tilbud om å lede både turistgrupper og av enkeltpersoner, for å få tips og hjelp.

Med nesten 40 000 følgere som ser alle de fantastiske bildene han legger ut fra ville terrengturer på Færøyene, er det kanskje ikke så rart at mange tar kontakt for å få eksperthjelp. Men ikke gjør det. Det er andre steder å se etter for denne hjelpen.

Jeg fikk på mirakuløst vis bli med i løpegruppa som Djurholm organiserer, en underavdeling av idrettslaget Bragdið i den lille hovedstaden Tórshavn.

Djurholm forteller at terrengmulighetene med utgangspunkt i sentrum av Tórshavn er mange.

Et møte med elementene

En hel gjeng møtte meg oppe i åssiden i Tórshavn til avtalt tidspunkt, og denne turen understreket egentlig mye av det uforutsigbare ved løping på Færøyene.

Værmeldingen viser sol og strålende vær. Realiteten er en helt annen, og den er raskt skiftende. Det er grått når vi starter fra parkeringsplassen, og det er enda gråere oppe i fjellet.

Tåken ligger tett ved det lille vannet vi har kommet til, og det er bare å innse at den fantastiske utsikten som man vet ligger bak det grå, tykke teppet, ikke kommer til å åpenbare seg mens vi er der oppe.

Reportasjemessig kunne turen virke mislykket – ingen fantastisk utsikt, bare tåke. Og viten om at det bak tåketeppet ser helt nydelig ut. Men i realiteten var det et ekte møte med hva løping på Færøyene innebærer.

Respekt for vær og forhold er alltid viktig, men det er kanskje ekstra viktig her. Det er rett og slett livsviktig. Det er et sett med forholdsregler som er verdt å ha i bakhodet.

Etter løpeturen setter jeg meg ned med Djurholm og løpekollega Annika Thomsen for en kopp kaffe og en prat om løping på Færøyene og alt som hører med, for å finne ut mer. De er blant veteranene og initiativtakerne i løpegruppa, og de sørger for at alle som er med er trygge og ikke faller av.

Det er mange risikofaktorer som spiller inn, og som gjør at man helst skal unngå å legge ut på turer i terrenget alene, og det er viktig å passe på at alle er trygge.

Løpefellesskapet i Tórshavn

– Før jeg begynte å løpe i fjellene, ante jeg ikke hvor vakre og ville Færøyene virkelig er, sier Annika Thomsen. Nå er løpingen blitt både terapi, eventyr og fellesskap.

Få steder i verden kan måle seg med Færøyenes dramatiske landskap. Grønne, stupbratte fjellsider, værharde platåer og lange kystlinjer med utsyn mot det endeløse Atlanterhavet. Det er ikke rart at øygruppen har blitt et stadig mer attraktivt reisemål for naturelskere – og for løpere som søker noe som er litt annerledes.

– Jeg begynte å løpe for ti år siden, men det var først for fire år siden jeg oppdaget trailrunning. Da var jeg fullstendig solgt, sier Annika.

Hun ble raskt en del av trailmiljøet i og rundt Tórshavn, med løpegruppen Bragdið Trail som samlingspunkt.

– Vi er kanskje 30 medlemmer, men 10–15 som er virkelig aktive. Vi organiserer løpeturer så fort været tillater det – og deler alt fra ruter til transport og mat, forteller Pauli Djurholm, som er en av de mest erfarne i gruppa.

Han er også en av de eldste, med sine 60 år.

Trailrunning på Færøyene handler ikke bare om utsikt og kilometertelling. For mange handler det like mye om det sosiale og det mentale – og om å være tett på naturen.

– Vi blir virkelig kjent med hverandre. Man er våt, kald, svett og lykkelig sammen. Man kommer så tett på. Det er det beste, sier Thomsen.

– Når du løper gjennom tåke og regn, over glatte steiner, da deler du noe, sier Djurholm.

– Det skaper et bånd, og du får en helt annen kontakt med naturen. På asfalt kan du koble ut. I fjellet må du være skjerpet. Du må se etter sauer, vær, steiner. Det er meditasjon og overlevelse i ett.

Sikkerhet først – alltid

Selv om entusiasmen er stor, er det en dyp respekt for naturen og sikkerheten som preger løpemiljøet.

– Været kan snu på ti minutter. Du kan kjøre fra tett tåke i Tórshavn til blå himmel i Gásadalur. Derfor planlegger vi alltid ut ifra vindretning, værmelding og rute, sier Djurholm.

Sko nevnes som det aller viktigste.

– Sko er nummer én, to og tre. Med feil sko blir det rett og slett farlig, sier Djurholm.

– Folk undervurderer ofte hvor krevende det er her. Det ser kanskje mykt og grønt ut, men terrenget er krevende, og det finnes ingen trær – du er helt eksponert, sier Djurholm.

Tidligere har det vært et problem at flere av naturperlene er privateid grunn, og det har vært vanskelig å vite hvor man kan ferdes uten å betale en sum til eierne.

Så den allemannsretten man er vant til fra Norge gjelder ikke helt på Færøyene, selv om det jobbes med en løsning nå som gjør det litt enklere, og slik at grunneierne får betalt likevel.

Og selv om de lokale etter sigende skal slippe å betale for å løpe i naturen, så må det tas hensyn.

– Vi ringer alltid bøndene i området før vi legger ut på tur. Vi skal ikke komme i konflikt med de som eier landet. Respekt er grunnleggende, sier Djurholm.

– Og vi forsøpler ikke, så klart. Naturen skal være like vakker for våre etterkommere.

Favorittruter og sesongtips

Den organiserte terrengsesongen starter i mars og varer vanligvis til oktober. De mest aktive løper hele året, men da mest på asfalt eller innendørs.

Når det er sesong, er det enkelte ruter de ofte returnerer til.

– En rute alle elsker er fra Gásadalur til Sandavágshálsur. Den er mellom 25 og 28 kilometer, avhengig av varianten. Ikke for teknisk, men utrolig vakker, sier Djurholm.

– En annen favoritt er fra Tórshavn til Leynar, enten øst- eller vestsiden. Det er bratt og vilt, men helt magisk, legger Thomsen til.

Flere av løperne drar også utenlands for å delta i internasjonale terrengløp. På Færøyene har de kun Átjan Wild Islands, et terrengløp som også er en musikkfestival, men som tilsynelatende ligger i dvale for tiden. I tillegg er det populære Havnardalur Backyard i august blant de få organiserte arrangementene i terrenget på Færøyene.

På vinteren er forholdene rett og slett for farlige, så de begge er tydelige på at utenfor den anbefalte sesongen er det best å finne andre alternativer.

Umulig å bli blasert

Både Djurholm og Thomsen løper uten musikk. Ikke fordi de ikke liker lyd, men fordi naturen er alt de trenger.

– Jeg vil høre fuglene, vinden og sauebreking. Det er en del av opplevelsen. Og vi prater mye når vi løper sammen – det gir energi, sier Djurholm.

For dem begge har løping uten tvil blitt en livsstil. Noe som gir mer enn det tar.

– Før jeg begynte å løpe, hadde jeg oftere vondt, og jeg var oftere syk. Etter at jeg begynte, har jeg ikke vært syk på 17 år, sier Djurholm. Det gir meg rett og slett et bedre liv.

– Hvis jeg ikke løp, hadde jeg nok vært på lukket avdeling, sier Thomsen med et smil. Løpingen gir meg glede, styrke og fellesskap, og Færøyene er det vakreste stedet jeg vet om.

Jeg kan ikke annet enn å si meg enig. Færøyene er ikke stedet for raske kilometertider, men for dype inntrykk. Her handler løping om å være til stede, hele veien. Og når det er så unikt og spektakulært, er det ingen grunn til å ønske seg noe annet heller.

Tre øyer – tre anbefalinger

Sandavágshálsur til Gásadalur (Vágar)

En spektakulær rute på 25-28 km som går mot den vakre bygda Gásadalur, kjent for den ekstremt fotogene fossen Múlafossur. Ruten går gjennom fjellene, og passer for erfarne løpere. Ikke teknisk krevende, men utsatt for vær. Magisk utsikt underveis.

Tórshavn til Leynar (Streymoy)
En klassiker blant lokale løpere. Velg mellom en lengre, brattere løype på vestsiden eller en noe kortere og roligere rute på østsiden. Ruten på østsiden ligger på rundt 21 km, mens ruten på vestsiden er omkring 25 km.

Suduroy fra nord til sør (Suðuroy)