Treningstips fra tidligere OL-vinner Stefano Baldini

Vi er mange som husker dramatikken under herrenes maratonløp i OL i Athen 2004. Brasilianske Vanderlei de Lima hadde en luke på 25-30 sekunder til hovedfeltet da han rett etter passering 35 km ble overfalt av en tilskuer og dradd ut av løypa. De Lima kom seg på beina igjen, men tapte anslagsvis 15-20 sekunder på hendelsen. Hva han tapte på å få løpet sitt forstyrret på denne måten, kan vi bare spekulere i. Vi kan også spekulere i om han uansett ville bli tatt igjen av hovedfeltet som de siste kilometerne forut for episoden allerede hadde halvert tidsluka til brasilianeren.

Det som imidlertid er et faktum er at italienske Stefano Baldini helt fra start hadde ligget komfortabelt i hovedfeltet og spart krefter. Etter 36 km skrudde han markant opp tempoet, hovedfeltet gikk i oppløsning og konkurrentene datt av en etter en. Etter 38 km lå Baldini alene i tet og vant til slutt 34 sekunder foran amerikanske Keflezighi, mens den omtalte brasilianeren endte opp med bronse ytterligere 42 sekunder etter vinneren.

Med sin seieren i Athen ble Stefano Baldini historiens andre, og foreløpig også siste, italiener med OL-gull på maraton. Førstemann var for øvrig Gelindo Bordin som tok gullet i 1988.

Den viktige psyken
Kondis fikk gleden av å møte en svært vennlig og sympatisk Stefano Baldini i Milano i 2013.

Det var da naturlig å starte med høydepunktet i han lange karriere; OL-gullet på maraton. I gulløpet leverte Baldini en imponerende avslutning og tilbakela den siste mila på 29 minutter. Ble han aldri sliten?
– Nei, aldri, kommer det kontant fra Baldini.

– Det å løpe et mesterskap, der man kun kjemper om medaljene, er ganske annerledes enn å løpe for å oppnå gode tider. I mesterskap løper man det meste av distansen godt innenfor hva man har kapasitet til. Så er det den som har mest igjen mot slutten som vinner. Det handler hele tiden om å blokkere ethvert signal kroppen sender opp til hode om at du er sliten. Den form for tanker må aldri få slippe til. Og når man på slutten av løpet skjønner at man har gode sjanser til å bli olympisk mester, så får man en så enormt oppløftende følelse at man ikke tenker over om man er sliten, utdyper han.

Den olympiske maratonmesteren mener det mentale er like viktig som det fysiske.
– Det er omtrent 50-50-fordeling mellom det fysiske og det mentale. I treningsgruppa mi pleide vi å simulere ulike senario som kunne skje underveis i en maratonkonkurranse. Det kunne for eksempel være at noen løpere fikk 30 sekunders forsprang til oss andre som da måtte ta opp jakten på lederen, beretter Baldini.

– Det å trene sammen i gruppe med andre løpere er for øvrig å anbefale. På den måten kan man motivere hverandre, men også dele gleder, sorger og problemer med hverandre, tilføyer han.

Rundet av Gebrselassie
I likhet med mange andre maratonløpere startet også Stefano Baldini sin idrettslige karriere som baneløper. Han deltok i sitt første OL i 1996, men etter skuffende resultat, hvor han endte sist av de fullførende i finalen på 10 000 m og ble utslått i semifinalen på 5000, bestemte Baldini seg for å satse på maraton isteden.
– Etter å ha blitt tatt igjen med en runde av Haile Gebrselassie og Paul Tergat i OL-finalen på 10 000 m, bestemte jeg meg for å gå over til maraton isteden, forklarer Baldini.

Debutere på maraton hadde han gjort allerede året i forveien, da han som 24-åring løp på 2.11.01 i Venezia.

– Men man må ha fullført 2-3 maraton før man er en skikkelig maratonløper, og det gjelder uansett nivå, hevder Baldini.

Så da han fire år senere deltok i OL for andre gang, i Sydney 2000, var Baldini å finne på startstreken på maraton. Men italieneren hadde ikke dagen og valgte å bryte løpet etter 18 km. Desto bedre gikk det ytterligere fire år senere, i Athen 2004, der han som tidligere nevnt kunne dra hjem igjen med OL-gullet på maraton.

– Da jeg skulle konvertere fra baneløper til maratonløper økte jeg treningsmengden, men redusere samtidig intensiteten. De lengste øktene ble lengre, og jeg endret også løpsteknikk ved å korte ned på steglengden. Men i treningsperiodene mellom maratonløpene trente jeg fortsatt en del fartsøkter på bane med piggsko selv om jeg hadde sluttet å konkurrere på bane, forklarer han.

Mr. Luciano Gigliotti
Stefano Baldini framstår som en generøs mann, og han behøver ikke lang betenkningstid når han blir spurt om årsaken til sin idrettslige suksess.
– Nøkkelen til resultatene mine ligger i at jeg traff treneren min Luciano Gigliotti, som også var trener for Gelindo Bordin som tok OL-gull på maraton i 1988. Min første trener jobbet mye, og hadde derfor lite tid til å følge meg opp, men han satte meg i kontakt med Mr. Gigliotti som lærte meg alt jeg trengte for å bli en god maratonløper, forklarer Baldini.

– Og det artige er at nå jobber faktisk Mr. Gigliotti sammen med meg som trener for den nye generasjonen utøvere på det italienske friidrettslandslaget, tilføyer han smilende.

I 2010 bestemte Stefano Baldini seg for å legge opp som toppidrettsutøver. Men er det noe han nå i etterkant skulle ønske han hadde gjort annerledes gjennom sin langstrakte idrettskarriere?
– Nei, jeg tror ikke det. Jeg føler jeg fikk så mye som mulig ut av karrieren. Deltagelse i fire olympiske leker, fem VM, ni ganger i London Marathon og fem ganger i New York. Stort mer tror jeg hadde vært vanskelig å få med seg. Så jeg er en lykkelig mann, smiler italieneren fornøyd.

Har løpt 200 000 km
Etter at Stefano Baldini la opp har hans treningsrutiner endret seg radikalt i forhold til den gang da han hadde 13 treningsøkter i uka og løp over 8000 km i året. Men det er tydelig å se at han fremdeles er i bra form.
– Selvfølgelig er jeg ikke i samme form nå som før, men jeg liker fremdeles veldig godt å løpe og prøver å holde meg i så god form som mulig. Det er viktig for meg å være i bra form, spesielt siden jeg har hovedansvaret for det italienske ungdoms- og juniorlandslaget i friidrett og derfor føler et visst ansvar for å være et godt forbilde, sier Baldini som hevder han ikke har gått opp mer enn 3-4 kg siden han avsluttet sin aktive idrettskarriere.

– Nå både jobber og reiser jeg mye, så det er vanskelig for meg å trene to økter om dagen og løpe 200-250 km i uka slik jeg gjorde tidligere. Men jeg trener omtrent hver dag og ligger på rundt 60-70 km i uka med løping. Om sommeren løper jeg gjerne fire ganger ukentlig, i tillegg til en dag med sykling og en med styrketrening. Jeg bruker ikke klokka like flittig nå som før, men løper isteden slik jeg føler for. Det kan bli turer på 10-15 km, og kanskje noe lengre på søndagene.

– Totalt har jeg løpt over 200 000 km, og lå gjerne rundt 240-250 km i uka da jeg var aktiv, men så store treningsmengder går greit så lenge man har opparbeidet seg en bra løpsteknikk. For løping handler nemlig ikke bare om å løpe. En økonomisk og effektiv løpsteknikk er nødvendig, så styrketrening og teknikktrening er en viktig del av treningen. Dessuten må man bruke en delt tid hos fysioterapeuten. For en mosjonist er det selvfølgelig vanskelig å få tid til alt dette, men en profesjonell fulltidsutøver må gjøre alle de tingene som trengs for å bli best mulig.

– Men til tross for at man hele tiden må jobbe for å forebygge skader, er det helt normalt at man likevel har litt skader innimellom når man presser seg selv så hardt for å nå toppen. Jeg hadde også mine problemer med akilles, hamstrings og tilsvarende løpeskader, forteller Baldini.

– Men på det nivået jeg er i dag, løper jeg helt uten smerter eller skader, smiler mannen som en gang i tiden løp maraton på 2.07.22.

Artikkelen stod på trykk i Kondis nr. 8 - 2013.

Baldinis treningstips til maraton
– Tren sammen med andre og del løpsgleden med dem.
– Varier plassene du løper på.
– Hvile er like viktig som treningen.
– Legg inn to langturer på minst 30 km den siste måneden før maratonløpet for å bli vant til distansen.
– Test ut skoene du skal bruke på maratonløpet. Jeg pleier å løpe 50-60 km med nye sko før jeg bruker de i konkurranse.
– Vær nøye med å test ut det du skal spise og drikke underveis på maraton. Jeg pleier å bruke to gel, en etter 20 og en etter 30 km. I tillegg drikker jeg vann.

Stefano Baldini
Født: 25. mai 1971
Nasjonalitet: Italiensk
Idrett: Maratonløper
Høyde: 176 cm
Vekt: 62 kg

Perser:
2.07.22 på maraton (2006)
1.00.50 på halvmaraton (2000)
27.43,98 på 10 000 m (1996)
13.23,43 på 5000 m (1996)
7.43,14 på 3000 m (1996)

Utvalgte meritter:
OL-gull maraton 2004
VM-bronse maraton 2001 og 2003
EM-gull maraton 1998 og 2006
VM-gull halvmaraton 1996
9. plass på 10 000 m i VM 1997

Stefano Baldini på maraton i EM 2010 i Barcelona. Dette var italienerens siste sesong som aktiv toppidrettsutøver. (Foto: Bjørn Johannessen)