Mari Nustad Mauland fra Stavanger debuterte på ultraløp i 2013 og har siden mer og mer spesialisert seg på se lengste terrengultraløpene. Hvis vi har telt riktig løp hun denne helgen sitt femte 100-milesløp, alle i England.
Det startet med et brutt løp i 2014, men siden har det blitt mange sterke resultater:
August 2015: Mari Nustad Mauland imponerte med sterk tid og 3. plass på 100 miles
April 2016: Mari Mauland og Hilde Ackenhausen på pallen i Thames Path 100 miles
April 2017: Mari Nustad Mauland vant Thames Path 100
Denne helgen var det et nytt forsøk på 100 miles bare seks uker etter at hun vant Thames Path 100. Det startet bra, og kun ledet ganske klart ved andre og tredje mellomtid. Men, åpningen hadde vært for hard og hun fikk problemer med å holde på maten, men sikret likevel en sterk 4. plass i det store startfeltet.
Mari har lagt ut en foreløpig løpsrapport på facebook:
- Kort løpsrapport fra SDW100:
- Distanse 100 miles/161 km. 4000 m stigning, enda litt mer nedover.
- Løypeprofil: opp en bakke ned en bakke. Gjenta og gjenta og gjenta...
- Temperatur 20 grader, sol fra skyfri himmel, frisk bris motvind.
- I partiene med le fra vinden kjentes det ut som 30.
Kombinasjonen av lite søvn (opp kl 0330, taxi kl 0400 og reg kl 0430), for hard åpning, varme og mye stigning gjorde at jeg begynte å slite halvveis. Ble kvalm og klarte ikke å spise. Måtte gå mye. Kom inn på sjekkpunkt på mile 77 og spydde opp alt jeg hadde spist tidligere på dagen. Klarteå spise litt potetgull på neste, og noen kjeks og cola på mile 91 som jeg så spydde opp igjen på trappa. Ga da opp mat og drikke og konsentrerte meg om å komme til mål fortest mulig.
Tiden ble 19.11, tangering av min nest beste 100 mile tid fra en lettere løype (Thames Path 100 2016) . Fornøyd med det på en dårlig dag. Bare å unngå å gjøre samme tabber på NDW 100 om to måneder 😉 Det ble visst 4. plass. Vanligvis ville 19 timer være nok til pallen, men det var et sterkt felt i dette løpet.
Mari i engelsk landskap. (Foto: Sara Mauland)
