Øyvind Wang: Fra 107 kg i 2013 til god veteranløper i 2017

Øyvind Wang

Bakgrunn:

Det er ikke uvanlig at veteranløpere 40 år+ hevder seg i toppen av resultatlistene i norske løp, men hva gjør de for å komme i så god form og/eller bevare formen. Kondis.no som følger langdistanseløping tett ønsker å profilere noen unge veteraner i flere påfølgende reportasjer. Vi har valgt oss de tre raskeste løperne kvinner og menn 40 år+ fra halvmaraton i Jessheim Vintermaraton 2016, og tatt pulsen på dem.

Øyvind i 2013: "badevekta mi stoppet på 107 kilo da jeg kom hjem fra ferien"

Noe av årsaken til at Øyvind Wang begynte med løping var å gå ned noe i vekt, «ferie-pondusen» hans for fire år siden hadde rett og slett blitt for stor.

- Jeg begynte med løping første gang etter sommerferien i 2013, den gangen hadde badevekta mi stoppet på 107 kg da jeg kom hjem fra ferien, sier Øyvind som forteller at kroppsvekten i dag pendler mellom 86-89 kilo. Høres vekta høy ut? Øyvind er også høy, 197 cm. - Og så bruker jeg størrelse 49 i sko, sier Øivind og ler.

- Jeg bestemte meg dermed for å starte opp på mosjonistnivå med enkle og rolige 3-kilometers runder i nabolaget mitt. Først var det to ganger i uka, så ble det tre ganger i uka, så begynte jeg gradvis å øke opp fra 3 til 4 kilometer, og slik ballet det seg etter hvert på!

Men hvordan kommer man fra å være en overvektig mosjonist til å bli en god løper?

- Jeg tror nøkkelen min for å bli rask, har vært å holde en jevn kontinuitet med løpingen over lengre tid, gjerne kombinert med ukentlig intervall(er), ofte 1 til 2 ganger pr. uke. Det er kun på disse viktige øktene at jeg virkelig presser hatdt.

- Kombinasjonen av kontinuitet og ukentlige intervaller tror jeg har vært nøkkelen min til fremgang over tid, sier Øyvind som åpenbart foretrekker å konkurrere for klubber med Ski i navnet (Skibotn og Skiløperne).

- Favorittøktene har alltid vært de rolig øktene ute langs fortauene på kvelden, hvor jeg kan bare la tempoet og tankene vandre fritt mens jeg løper, slik at jeg har tid til å legge merke til omgivelsene rundt meg, eller kanskje at jeg løper etter noen favorittlåter på MP3-spilleren min - gjerne noe som pusher.

Hvilke treningsøvelser mener du er viktigst for å bli god?

- Jeg tror nok selv at intervaller er aller viktigst for å utvikle fart og fremgang. Etter to år med løpetrening, så kom jeg til det stadiet hvor jeg stagnerte, slik at jeg ikke klarte å komme under 40min på mila, sier Øyvind som på den tiden lå rundt 41:30 - 42:00 .

- Jeg bestemte meg da for å begynne med minst én fast intervalløkt i uken. 2-3 måneder senere løp jeg sentrumsløpet på 38:45. Siden den gang har tidene mine bare gått nedover! Han mener å huske at han den første tiden med intervaller utelukkende løp 8x800 meter ukentlig.

Øyvind i Oppegårdmila tidligere i år. (Foto: Sportsmanden)

Legg inn faste intervalløkter

- Om jeg skulle gi noen tips for å bli god, så tror jeg det må være å holde en jevn kontinuitet over hele året, ja, dette blir jo en livsstil etter hvert, sier Øyvind.

- Legg også inn faste intervall-økter, så vil fremgangen etter hvert komme. Jeg selv varierer mellom kort- og langintervaller om hverandre. Dette er svært viktig om man ønsker å bygge opp høyere fart over tid.

Trener mest alene - løpermiljø på konkurranser

Som veteranløpere flest trener Øyvind mest alene.
- Treningsmiljøet mitt er stort sett alenetrening ute på kveldene, og intervallene foretrekker jeg på tredemøllen inne på gymmen.

Han forter seg å legge til; - men jeg treffer alltid svært mange og hyggelige mennesker på arrangementer rundt omkring. Ofte er det de samme menneskene som jeg treffer rundt omkring på forskjellige arrangementer, så det er ikke rart at vi begynner etter hvert å prate med hverandre da, og det utvikler seg et fint løpsmiljø. Her dreier samtalene seg gjerne om selve løypen, arrangementet, løpesko, og skader, og også gjerne utveksling av treningstips.

Forsaker ikke annet enn TV'n og sofaen hjemme

Må du forsake mye annet for å kunne holde deg i så god form?

- Nei, jeg føler ikke at jeg forsaker annet enn TV`n og sofaen min her hjemme!, sier Øyvind og ler.

- Ofte så har jo kveldsturene ute også vært etter at jentungen min hjemme har gått i seng. Både min kone og hele min familie har støttet godt oppunder løpeinteressen min, så jeg føler at jeg klarer å kombinere hverdagslivet mitt mws trening ganske bra slik jeg har valgt å legge opp treningstidene mine.

Ambisjoner?

- Ambisjonene mine er der hele tiden. Jeg registrerer jo at det finnes eldre løpere der ute som løper enda raskere enn meg selv, så det foteller meg at jeg i utgangspunktet - forhåpentligsis har mere potensiale å gå på fremover. Å perse er for meg den beste bekreftelsen og belønningen på at man har trent seg riktig inn mot ønsket mål, og fremgang trigger meg for videre trening.

- Hovedmålet resten av sesongen er aller først en sub:2:50-tid under Oslo Maraton i september, og kanskje også en en sub: 35:30-tid på Hytteplanmila til høsten. Det hadde jo vært kjempegøy å klart disse to målene, sier Kolbotnkaren som med samme framgang som de foregående årene har svært god mulighet for å klare disse målsettingene.

- Hvis helsen er der, så kommer jeg nok så absolutt til å fortsette med løpingen også som pensjonist, men da garantert uten jag på perse-tider, men heller som en glad og deltagende mosjonist, svarer Øyvind på vårt standard spørsmål til alle veteranløpere.

Øyvind etter Holmestrand Maraton der han perset på halvmaraton. (Foto: Privat)

Øyvind Wangs perser:

10km – 35:32
21km – 1:18:43
42km – 2:51:40
(Alle overnevnte perser er satt i første halvdel av 2017)

Yndlingsløp:

- Det er vanskelig å trekke ut bare et enkelt løp, jeg har flere som jeg liker svært godt.

1. Christian Fredrik-løpet- Moss: Ett veldig hyggelig arrangement med en variert og flott 10 km sentrumsløype, som også har innslag med både skogstier og park.

2. Gøteborgsvarvet: Verdens største halvmaraton, og mer heiende publikum langs løypa finner man ikke andre steder enn nettopp her. Her har jeg løpt nå 4 år på rad. Alltid gøy å være i byen under dette arrangementet.

3. Fredrikstadmarka Rundt: En morsom og variert 20 km terrengløype som byr på plenty med moro og action underveis!

4. Nordmarkstravern: En 30km småtøff skogsløype hvor man løper fra A til B. Her er det også mye grønn skog og svært flott natur som man møter på underveis.

Ikke nevnt som ett av favorittløpene, men helt sikkert en fin tur. Fra årets PåskeHareMaraton.
(Foto: Marit Ryland)

Øyvinds trening:

Vintertreningen kan se omtrent slik ut:

Ma Fri
Tir Rolig økt ca. 12-15 km (5:00 pr km tempo)
On Rolig økt ca. 12-15 km (5:00 pr km tempo)
To Rolig økt ca. 12-15 km (5:00 pr km tempo)
Fr Fri
Lø Langintervaller: eksempel 1: oppvarming 3000 m i ca. 5:30 tempo), intervall: 2 x2000 m (i litt over
planlagt konkurransefart), .. eller en annen gang kjører jeg 8-10 x 1000m (og gjerne over
konkurransefart)
Sø Rolig økt ca. 15-17 km (ca 5:00 min pr km tempo)

Sommertrening:

Begynner fra februar for meg, ikke ulik vintertreninga, men gjerne med en intervalløkt ekstra:

Ma Fri
Ti Kortintervaller: for eksempel oppvarming 3000 m i 5:30 tempo, så 15 x 500m (sprint og langt over konkurransefart) + nedjogg 1000m i 5:30-tempo
On Rolig økt ca. 12-15km (5:10 tempo)
To Rolig økt ca. 12-15km (5:10 tempo)
Fr Fri
Lø Langintervaller. Eksempel 1: oppvarming 3000 m i ca. 5:30 tempo), intervall: 2 x2000m (i litt over
planlagt konkurransefart).
... og annenhver uke så kjører jeg istedet 8-10 x 1000 m (og gjerne over konkurransefart)
Sø Rolig økt ca. 15-17 km (ca 5:00-5:15 tempo)

Øyvinds kommentarer til treningen:

Oppkjøring og nedtrapping før viktig konkurranse:
Det må også nevnes at de to siste månedene før ett planlagt maratonløp (og gjerne med ett planlagt perse-forsøk), så kan søndags/langturene mine gjerne være på ca. 30-32km . Ofte har jeg hatt minst 3 slike langturer i forkant av planlagt maratonløp. Disse har jeg ofte unnagjort i roligere "joggefart". Disse langturene føler jeg er mest for å herde beina og setemuskulaturen til å tåle distansen - i tillegg til at jeg også holder kroppsvekten min mest mulig nede med de mange ukentlige kilometerne. I oppkjøringens siste 4 uker (før nedtrappingen begynner) har kilometerantalle vært på det meste (100-120 km). Den aller siste langturen har gjerne pleid å være 12-14 dager før planlagt maratonløp. De siste 8-10 dagene før maratonløpeter er det sakte nedtrapping som blir viktig, dvs under halvparten av normal ukentlig mengde. Dette for å samle opp gradvis krefter og overskudd mot det planlagte målet. I praksis har dette betydd bare rolige økter den siste uken, gradvis trappet ned til 5-6 km lange turer, og deretter full hvile den siste dagen før konkurransen.

Men, er jeg egentlig så slavisk og systematisert i programmet året rundt da?
Hehe, nei! Det må jo sies at det hender jo ofte i hverdagslivet at en kommede planlagt treningsøkt, kan gå i vasken, men da forsøker jeg heller å ta den igjen eventuelt neste dag (..slike »forskyvninger» forekommer jo stadig i mine programmer, og under livets gang.
Men under de 8-6 siste ukene før ett planlagt hovedmål, det er ofte da at de jeg føler på meg, at det er nå jeg må begynne å "pushe» på ekstra med noe hardere intensitet under intervallene mine. (Dvs. høyere fart, og lengre drag-lengder), dette er vel det det fenomenet som noen vil kalle for , «å sette ut ett Skippertak»?

Øyvind på treningstur 1. mai. (Foto: Privat)