Rask løype på byggeplass?
Etter at det ble klart at Oslo Maraton hadde fått en ny løype har det gått debatt om den nye løypa, i bl.a. facebookgruppa Løpeprat.
Delte meninger som en kan vente seg, noen er skuffet over at det blir en tyngre løype og vil ikke løpe Oslo Maraton, mens andre er glad for å slippe “byggeplassen langs fjorden”.
Flat løype - best tid
Ofte tenker vi at jo flatere løype jo bedre tid får vi ... Og det gjelder nok for de fleste som oftest.
Men ikke alltid. Det kan være flere forhold som spiller inn. Se f.eks. på fenomenet at mange setter både årsbeste og pers i Sentrumsløpet, en løype som definitivt ikke er en rask løype. Sjekk for eksempel lista over de raskeste norske på 10 km i år.
Hvilke andre forhold spiller inn enn løypeprofilen?
De fleste vil løpe flate løyper, men det er mange andre forhold som også er med på å avgjøre hvor fort du løper. Vi har kikket på noen av dem.
Hvor mange som deltar
Jo flere deltakere, jo større sjanse er det for å ligge i et felt med de fordeler det gir som: bedre beskyttelse mot vind, holde jevn fart.
Flere deltakere kan også gi flere tilskuere langs løypa, mer stemning og mer å fokusere på enn bare seg sjøl.
Løypeomgivelsene
En flat løype kan være kjedelig og gi lite annet å fokusere på når en begynner å bli sliten, f.eks. den gamle løypa til Jessheim VinterMaraton hadde lite å by av variasjon og var rett og slett gørrkjedelig, der gjaldt det å ha noen å løpe med.
Er løypa beskyttet for vind? En løype som er paddeflat, men gir null beskyttelse for vind, kan bli tung om det blåser kraftig.
Når på året løpet går
Det er nok ikke tilfeldig at mange løper svært godt i Sentrumsløpet, det er for mange det første VIKTIGE løpet på våren og folk har trent godt gjennom vinteren uten "å bruke opp" toppformen på konkurranser og er sultne på å konkurrere.
Som en sa det i debatten når alle andre forhold er like, vil man løpe fortere i en flat løype enn i en som går mye opp og ned. Men hvor ofte er alle forhold helt like?
Den klassiske Oslo Maraton-løypa hadde flere høydemetere enn årets
Årets Oslo Maraton når sine nordligste og “høyeste” punkter ved Vestre gravlund og nordspissen på St. Hanshaugen.
Den gamle klassiske løypa til Oslo Maraton startet rett nedenfor St.Hanshaugen utenfor Bislett og vi løp helt til nordspissen av Voldsløkka. Så det var en løype hvor en skulle en god del høyere opp enn i årets løype.Det laveste punktet var ikke langt unna havoverflaten den gang heller.
Allikevel var det nettopp i denne løypa at det norske kvinnelaget tok VM-sølv i lagkonkurransen i halvmaraton i 1994. Hilde Stavik løp på 1.10.21 (ble nr.6 totalt), Brynhild Syntsnes løp på 1.10.29, og Grete Kirkeberg på 1.12.46
---------------------------------------------------------
Les om de nye løypene i Oslo Marato: Løypesjefen melder: Retro løype i BMW Oslo Maraton 2017.
