Sluttet å røyke i 1999, begynte å løpe i 2004, nå har Ragnar fullført 100 ultraløp

Torsdag kveld, i Löplabbets Allehelgensultra, kom en smilende løper i mål - tilsynelatende uanfektet - etter en løpetur på 50 km fra Drammen via Røyken til Sandvika. En tur på 4 timer og 51 minutter. En evighet og eviglangt for folk flest, en ganske vanlig dag for Ragnar Nygård - rent bortsett fra at dette faktisk var hans hundrede fullførte ultraløp. Nummer 99 var så sent som i Kappadokia Ultra (120 km) 19.-20. oktober.

Les også: 32 løp Löplabbets Allehelgensultra fra Drammen til Sandvika

Svein-Erik Bakke og Louise Skak står klare i Sandvika til å ønske Ragnar Nygård velkommen i mål på hans hundrede ultraløp. (Foto: John Aslak Bø)

100 ultraløp og over åtte tusen kilometer tilsammen i disse konkurransene, hvor lenge har dette vært et mål for deg, spurte vi.

- Etter hvert som antallet steg så ble det et mål å nå hundre og jeg har vel orientert meg litt for kontrollere at ingen andre kom før meg dit. Skader og sykdom er vanskelig å planlegge rundt så jeg er vel 1,5 år forsinket i forhold til en tidlig plan, sier Ragnar - og indikerer at ikke alt har gått bare på skinner for han heller.

Ragnars 100 ultraløp

- Hvordan startet det hele?

- Det startet vel med at jeg sluttet å røyke i 1999, noe som resulterte i at jeg gikk kraftig opp i vekt. Våren 2004 gikk det så opp for meg hvor dårlig stilt det var med formen min. Jeg var med min sønn på klubbmesterskap i langrenn og fikk tredd et startnummer over hodet. Rennet var 2 km og jeg ga alt.

- Det tok flere dager før jeg var meg selv igjen etter det og jeg skjønte at noe måtte gjøres. Når snøen gikk fant jeg frem joggeskoene og kom meg ut. 1 km klarte jeg på første turen som gikk i begynnelsen av april. Fremgangen kom raskt og vekten raste ned, smiler Ragnar.

Ragnar på et av sine aller første ultraløp, Eidsvoll 6-timers 2006. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Fortsettelse viser at han kom fort i form. Ragnar forteller videre:

- Kristinaløpet i slutten av juni ble første løp, der 10 km gikk unna på 45 minutter. Allereda da valgte jeg lengste mulige distanse.

- Jeg begynte å orientere meg på nettet og fant Kondisjonsforum som på den tiden var ganske aktivt. Her leste jeg Per Gunnar Alfheims lyriske beskrivelser av ultraløp - og selv om jeg ikke tenkte at det var noe for meg - jeg hadde jo enda ikke løpt halvmaraton, så ble nok en spire sådd.

- Deretter løp jeg halvmaraton i Drammen på tidlig høst og bråbestemte meg for å debutere på maraton i Fredrikstad i slutten av oktober. Det første jeg tenkte når jeg kom utslitt i mål på litt under 4 timer var at; hmm, jo, det går jo an å løpe lenger enn dette.

- Utpå vinteren la Bjørn Hytjanstorp ut en forespørsel på kondisjonsforum om det var noen som ville være med til Danmark for å løpe ultrastafett. 200 km på 200-årsdagen til HC Andersen. Jeg meldte meg og det ble min ultradebut med 50 km ganske nøyaktig ett år etter at jeg begynte med løpingen.

- Nå har du nådd 100 fullførte ultraløp, legger du opp nå? (vi visste hva svaret ville bli)

- Nei, jeg legger nok ikke opp med det første. Løping håper jeg å kunne holde på med ut livet, selv om konkurransene antakelig vil bli kortere og færre med årene.

Her er Ragnar, med blå jakke og gul vest, i gang på det som ble hans hundrede fullførte ultraløp. (Foto: Helge Reinholt)

-Hvilke type ultraløp liker du best?

- Terrengløp som ikke er altfor teknisk og ikke har altfor mange høydemeter, med varighet på opptil ett døgn. Helst A til B løp. Jeg føler jeg har fått testet grensene mine og vet sånn omtrent hvor de er, og trenger ikke å utfordre dem lenger. Løper for opplevelsen og elsker utmattelsen ultraløp gir. Har allikevel som målsetning å havne blant de øverste 25% i alle løp selv om det langt i fra alltid går.

- Favorittløp?

- Det er så mange flotte løp, men av de mest minneverdige var vel seieren i GAX 100 miles (red anm: Skåne), det å fullføre UTMB og det første XREID over Hardangervidda. Bømlo ultrafestival må også nevnes som et av favorittløpene. Minneboka har etter hvert blitt stor så det er vanskelig å velge. Av løp jeg ikke har løpt står Western States øverst på ønskelista.

- Jeg har også ett horn i siden på Hammertrail 100 miles på Bornholm, sier Ragnar. Der har jeg av forskjellige årsaker brutt 3 ganger, av mine 5 brutte ultraløp totalt.

Vi må her ta med at Ragnar aldri har brutt et løp kortere enn 100 miles(161 km).

Ragnar fullførte ultraløp for 98. gang i Ecotrail Wicklow 80 km (utenfor Dublin) tidligere i høst. Arrangørfoto.

- Det er snart Bislett 24-timers. Er det et løp for deg?

- I starten var det stort sett bare timesløp som fantes og jeg fikk prøvd meg noen ganger på det, men har etter hvert som alternativene har blitt flere, gått helt bort fra disse. Kan til nød løpe et 6-timersløp som trening. Kommer nok ikke til å løpe Bislett24, men prøver alltid å stikke innom for å heie litt eller helst som funksjonær dersom jeg har tid til det.

Helst nytt løp hver gang
- Selv om det er noen løp som blir løpt flere ganger er prinsippet at et løp bare løpes en gang, det er så mange som må prøves., sier Ragnar.
-Jeg prøver også å løpe i minst et nytt land hvert år.

Ragnar går i mål på kroatiske Istria 100 miles i 2016. (Arrangørfoto)

-Hvor mye trener du?

- Prøver å ligge over 10 mil i uka men som oftest ender det mellom 7 og 10. Synes kroppen restituerer bedre når mengden er over 10. Langturer prøver jeg å få med startnummer på brystet, jeg synes det er enklest, derfor blir det en del maraton som trening. Noen løp trenger fartsholdere og da får man lurt inn disse gratis, i tillegg er det gøy å løpe som motivator.

- Hva er for deg den viktigste grunnen til å løpe ultra?

- For meg er det det fantastiske miljøet og alle fantastiske folkene man treffer som er hovedårsaken. Veldig inkluderende og alle har tid til - og tar vare på hverandre. Elsker også følelsen av å være i god form, det å bare kunne fortsette og fortsette.

Ragnar sier også at han er veldig glad for å ha fått vært med på reisen fra starten da alle kjente alle i miljøet, til nå som vi har mange tusen som har løpt ultraløp.

Her er Ragnar med gode løpevenner før start på Allehelgensultra. Til venstre Heidi Grønvoll, til høyre Helge Reinholt. (Helgeselfie)

Uten frivillige - ingen løp
Avslutningsvis kommer vestfoldingen, som nå bor i Bærun, inn på dette med arrangører av løp.

- Siden jeg løper mange løp synes jeg det er viktig å stille opp som frivillig når man kan. Uten frivillige blir det ikke arrangert mange lø , i tillegg er det veldig givende å oppleve løp fra den siden, sier Ragnar.

Vi takker for praten og gratulerer med (de første) 100.