Sondre Nordstad Moen tror sub 59 på halvmaraton er mulig
I motsetning til de fleste andre var ikke Sondre Nordstad Moen særlig overraska da klokka stansa på 59.48 i Valencia Halvmaraton. Han visste at treninga hadde gått bra og at formen var god. Vi har slått av en prat med Europas nest raskeste halvmaratonløper gjennom alle tider.
Sjøl om halvmaratonløpet gikk over all forventning, har hovedpersonen tenkt at det kunne gått enda fortere.
– Jeg er veldig godt fornøyd med løpet, men da jeg gikk i mål, angret jeg på at jeg ikke torde å henge på de tre i tet etter 10 km. Mellom 11 og 20 km tapte jeg bare 15 sekunder til tetgruppa, og da lå jeg alene hele tiden. Det var så mye lettere å ligge bak i gruppa de første 10 kilometerne. Jeg får aldri vite hvordan de siste 2-3 kilometerne ville endt om jeg hadde hengt på, men jeg tror jeg hadde løpt fortere, forteller Sondre, som naturlig nok ble inspirert av det gode løpet.
– Dette motiverer meg med tanke på å løpe fortere senere. Jeg passerte 10 km på 27.56, noe som er tempo til 58.56 i sluttid på halvmaraton. Det gir meg tro på at jeg kan løpe under 59.00 en dag, sier Sondre.
Bare Mo Farah
Likevel ble både norske og utenlandske løpsinteresserte skikkelig overraska da han nå løp under 60 minutter. 59.48 er så fort at det bare er én europeer – selveste Mo Farah – som noen gang har oppnådd ei bedre tid i ei godkjent løype.
Hovedpersonen sjøl visste imidlertid før løpet at formen var kvassere enn noen gang før.
– Jeg trodde på forhånd at ei tid mellom 60.00 og 60.30 var mulig. Så overrasket var jeg ikke, men det er klart det er spesielt å bikke rett under timen i og med at jeg løp alene fra 11 km og til mål, forteller Sondre, som nå satser på heltid for å bli god til å løpe. Ifølge hans trener, Renato Canova, har han det siste året tilbrakt 217 dager i tynn luft i høyden. Halvparten av dem har vært i Iten i Kenya og halvparten i Sestriere og St. Moritz i Alpene.
– Hovedårsaken til framgangen er at jeg nå har hatt mulighet for å restituere langt bedre mellom treningsøktene enn hva jeg hadde før med deltidsjobbing. I tillegg så har jeg jobbet med å komme tilbake på samme nivå på 5000 m som jeg hadde før jeg ble skadet, parallelt med spesifikk trening mot maraton. Det har gitt utslag – i kombinasjon med lengre opphold i høyden. Jeg har funnet ut at kun fire uker i høyden et par ganger i året ikke gir den samme effekten som det lengre opphold gir. Det ideelle er å trene mest mulig i høyden.
Nye elementer
– Hva har samarbeidet med Renato Canova betydd, fysisk og mentalt?
– Samarbeidet med Canova har betydd svært mye. Han har vært opptatt av å legge til nye elementer i treningen min og å trene mer spesifikt for det løpet jeg trener mot. Også det å trene økter med høyere intensitet hele året har gitt et løft. Jeg har over 10 år med løpetrening bak meg, men var kanskje litt låst i hva jeg følte fungerte før. Gjør man det samme hele tiden, uteblir framgangen, forteller 26-åringen som i år har hatt en flott utvikling på både korte og lange løp. Han har persa på 3000 m, 5000 m, 10 000 m, 10 km, halvmaraton og maraton.
Bak persene ligger det mye og hard trening. På en tråd på letsrun.com beskriver Renato Canova i detalj omtrent alle kvalitetsøktene Sondre har gjennomført det siste året. Han gir også Sondre kreditt for å orke å leve på nøkternt kenyansk vis i høyden storparten av året.
– Hvordan trives du med å leve på denne måten?
– Helt siden jeg var ung, har jeg likt å trene for meg selv og ikke la meg styre av andre. Om jeg trener to økter hjemme i Norge eller i Kenya, er det samme. Dagsplanen ser lik ut uansett, men omgivelsene rundt gjør det mulig å ha et helt annet fokus når man oppholder seg på steder hvor det er optimalt klima og ideelle veier for løping, sier Sondre.
Lange økter
Med det treningsopplegget Vidar-løperen kjører, har han god bruk for lange og fine veier å løpe på. Før maratonløpet i vår der han satte norsk rekord, hadde han blant annet en langtur på 45 km som gikk på 2.34.49, noe som gir en snittfart på 3.26-fart per km. Nå før halvmaratonløpet har han kjørt en rekke kvalitetsøkter med stort volum. Tirsdag 26. september løp han ei dobbeløkt med 10 km på 33.16 (3.20-fart) og 12 km på 36.35 (3.03-fart) om morgenen. Om kvelden løp han først en 10 km på 37.10 (3.43-fart) før han løp 6 x 1000 m mellom 2.48 og 2.55 pluss 10 x 600 m mellom 1.43 og 1.45. På både 1000 og 600 meterne hadde han 200 m jogg som pause slik at det totalt ble løpt 47 km denne dagen.
Etter slike økter blir ikke en gang et maratonløp så mye å grue seg til, og i enda mindre grad et halvmaratonløp – sjøl om halvmaratonløpet i Valencia ble løpt på den tøffe måten ved at Sondre hang med teten til nesten halvveis for så å måtte dra helt alene derfra til mål.
Motivasjon
At en norsk ikke alt for kjent løper kommer inn i den eksklusive gruppa av halvmaratonløpere som har pers under 60 minutter går ikke aldeles upåaktet hen.
– Det har vært bra med oppmerksomhet i media og utelukkende positive tilbakemeldinger fra fjernt og nært via facebook, instagram og twitter. Det er hyggelig og gir motivasjon videre, forteller Sondre.
– Tror du halvmaratonløpet i Valencia vil kunne gi deg bedre rammevilkår økonomisk og sportslig sett?
– Jeg håper at løpet i Valencia på sikt kan gi bedre rammevilkår økonomisk sett, men fokuset blir fortsatt å prøve og ta nye steg og se hvor fort jeg kan løpe. Fram mot neste maratonløp gjenstår noen litt lengre spesifikke maratonøkter, både langturer og lengre intervaller. Ellers så blir treningsmengden den samme og med mye av den samme treningen som for en 10 km og halvmaraton. Å holde seg frisk og skadefri blir viktig, sier mannen som virkelig har kommet sterkt tilbake etter at en skade i foten holdt han ute i to sesonger for noen år siden. Mange ville gitt opp, men halvmaratonløpet nå viser hva tålmodighet og god trening over tid kan føre til for den som den som ikke gir seg.
Sondre Nordstad Moen (tredjemann fra høyre) løp offensivt da han knuste både den norske og nordiske halvmaratonrekorden i Valencia. (Foto: Valencia Halvmaraton)