Ingrid Lid – ultraløper med sans for de store utfordringene

Ingrid Margrethe Lid

Alder: 33 år
Yrke: Sykepleier
Sivilstatus: Kjæreste
Idrett: Ultraløp
Klubb: BFG Bergen Løpeklubb
Trener: Jan Fjærestad
Perser:
Halvmaraton: 1.24.31 (Jessheim, 2024)
Maraton: 2.56.21 (Jessheim, 2024)
50 km: 3.49.29 (NM Bergen, 2024)
50 miles: 6.22.32 Centurian Track 50 miles (GBR, 2023)
50 miles: 6.11.12 uoffisielt (NM Bergen, 2024)
100 km: 7.45.10 (NM Bergen, 2024)
100 miles 13.46.23 (Bislett, 2023)
6-timers: 75,964 km (Bislett, 2023)
12-timers: 142,090 km (Bislett, 2023)
24-timers: 209,144 km (Bislett, 2017)
Utvalgte meritter
Bronse NM Terrengultra 81 km (Telemark, 2017)
Sølv NM 100 km (Undheim, 2018)
1. plass Centurion North Downs Way 100 miles (GBR, 2018)
2. plass Eco Trail 80 km (Oslo, 2018)
2. plass Thames Path 100 miles (GBR, 2019)
1. plass Skogvokteren ultra 88 km (Telemark, 2021)
1. plass Hardangerjøkulen ultra 95 km (Eidfjord, 2021)
2. plass Thames Path 100 miles (GBR, 2022)
Gull NM 100 km (Bergen 2022)
1. plass Salmon cup 2022 (100 km Nøsen og 100 km Rondane)
1. plass Centurion Track 100 miles (GBR, 2023)
7. plass TDS 148 km (Italia/Frankrike 2023)
5. plass Lavaredo 120 km (Italia, 2024)
Gull NM 100 km (Bergen, 2024)
Foto: Arne Dag Myking

Ingrid vokste opp i Oslo, men flyttet til Kviteseid da hun var elleve år gammel.

– Det var en vanskelig tid; jeg følte meg veldig annerledes og mistrivdes. Jeg utviklet depresjon og spiseforstyrrelser og flyktet inn i det å skrive egne tekster.

Hun forteller at hun ikke var spesielt interessert i idrett i oppveksten, men hadde hest og drev med ridning: sprang, dressur og westernridning. Etter hvert dyrket hun mer interessen for teater og skriving.

– Etter grunnskolen flyttet jeg for å gå på dramalinja ved Skien videregående skole og møtte flere likesinnede. Etter det igjen dro jeg til Oslo og tok en bachelor i drama og teaterkommunikasjon ved Oslo MET med fordypninger i maskespill, bevegelseslære og fortellerkunst.

– Jeg lærte mye der som jeg har tatt med meg videre, for eksempel disiplin og nøyaktighet som har overføringsverdi til å gjøre trening skikkelig og grundig og ikke ta snarveier. Det gav meg mye kunnskap om kroppen og hvordan man trener opp statisk styrke, kjernemuskulatur og fremmer hensiktsmessige bevegelser. Noe av fortellerteknikken jeg lærte, prøver jeg i dag å bruke på Instagram.

– Jeg hadde tenkt å bygge videre på bevegelseslære og biomekanikk og søkte opptak på masterstudium i Performance arts ved et universitet i London. Mot alle odds kom jeg inn, men psyken min stoppet meg. Jeg tenkte det ville være for vanskelig og ville føre meg inn i en usikker fremtid og være dårlig for den allerede skjøre psyken min. Jeg begynte på fysioterapi med et ønske om å jobbe videre med noe annet knyttet til bevegelseslære, men ombestemte meg da jeg følte at studiet var altfor fokusert på å finne funksjonsfeil og tok

– Jeg har ikke angret på det yrkesvalget selv om det er hardt arbeid og knappe ressurser. Jeg tenker at det er hard arbeidsbelastning i de fleste jobber, ikke minst gjelder det for de som har manuelt arbeid ute. I dag jobber jeg 80 prosent på et korttids- og rehabiliteringssenter og synes jeg har en meningsfull jobb og kontakt med mange ulike mennesker.

Løping som terapi

Ingrid forteller at hun alltid har likt å løpe og har gjort det regelmessig, men aldri drevet med friidrett. Jeg hadde ikke gym på videregående, men bevegelse, noe som innebar dans, yoga, akrobatikk, fekting og kampsport.

– Mens jeg studerte sykepleie, begynte jeg for alvor med ultraløping. Jeg hadde aldri hørt om ultra før jeg ble introdusert for det av Einar Hagemann. Jeg var lenge i tvil om jeg ville konkurrere. Jeg var redd for at det ville ta vekk noe av det løpingen var for meg – terapi rett og slett.

I 2016 meldte hun seg likevel på sin første maraton som viste seg å gå veldig bra. Det første ultraløpet ble Bislett 50 km som også ble vellykket, selv om hun ikke trodde at hun skulle klare å gjennomføre det. Deretter gikk det slag i slag med ultraløp. Hun begynte å trene mer intensivt og alt for hardt, bemerker hun, når hun ser tilbake på denne tiden i dag.

– Det ballet fort på seg med skader for en alt for ivrig treningsavhengig person som ennå ikke hadde funnet ut av det med spiseforstyrrelser. Jeg løp mellom 150-200 km i uka, inkludert en langtur på 4-6 mil. I dag løper jeg kortere langturer, men har gjerne flere i uken, og jeg trener mer langintervaller. Jeg kan ofte ha tre-fire intervalløkter i uken, noen ganger flere, sier hun og legger til:

Oppturer og nedturer

Ingrid er stolt av at hun greide å trene seg opp igjen og komme sterkere tilbake.

– Jeg begynte å kombinere lange, flate ultraløp på asfalt med terrengultra. Dette funket bedre for kroppen min med mer variasjon ved å løpe mer i terreng, og en slags naturlig periodisering av treningen. Jeg fikk kontrakt med BFG Bergen Løpeklubb, og hadde Jan Fjærestad som trener. Senere fikk jeg også kontrakt med Salomon Norge. Det gav meg mye inspirasjon, og det gjorde at treningen min ble mer strukturert. Jeg fikk raskt bedre resultater, og etter hvert, med mye trening og jobbing med mine psykiske utfordringer (kompleks posttraumatisk stresslidelse) kom rekordene.

Sammen med rekordene kom også utfordringene i og med at de løpene hun valgte ble mer krevende. Det å delta i kortere løp kunne være gøy som trening mot lengre løp, men det er ikke nok for henne. Hun tiltrekkes av løp der både innsatsen og muligheten for å mislykkes er stor. Når noe føles veldig vanskelig, er det også mer spennende.

I 2023 gjennomførte Ingrid TDS, et 148 kilometer langt fjelløp med 9100 høydemeter i Mont Blanc-området mellom Courmayeur i Italia og Chamonix i Frankrike – i snøstorm og kulde så sterk at drikkevannet frøs. Det gikk likevel over all forventning. Hun kom på sjuendeplass og vurderer dette som en av sine beste internasjonale plasseringer. Året etter deltok hun igjen, men denne gangen endte det med DNF. Om dette har Ingrid latt seg intervjue av Magnus Thorud i podkasten «Norsk Ultra banker på din dør».

Plantebasert kosthold

Ingrid spiser plantebasert, har gjort det i flere år og etter hvert bygd opp en kompetanse på hvordan et vegetarisk kosthold kan balanseres med ultraløping. Hun er bevisst på at maten skal inneholde nok proteiner og bruker mye bønner, linser og quinoa i kjøkkenet. Smoothie er en favoritt, og hun tilsetter gjerne vegansk proteinpulver og alger.

– Jeg spiser mye karbohydrater, lager all maten fra bunnen av og fokuserer på grove kornsorter, frukt og grønnsaker i sesong.Jeg lager i grunnen ganske enkel mat og bruker ikke så lang tid på matlagingen. Det meste kan tilberedes raskt i blender og airfryer.

Under ultraløp inntar Ingrid hovedsakelig karbohydrater fra geler og sportsdrikke. Rekorden er 36 geler under Centurion North Downs Way i 2018 der hun for øvrig tok seieren i dameklassen.

– I senere tid har jeg begynt å forsøke med å tilføre mer fast føde og trener på dette i forbindelse med årets hovedmål som er UTMB i august. Det er noe som skjer med kroppen når man har løpt lengre enn 8-10 timer på høy intensitet. Da kan det være veldig utfordrende å klare å få i seg nok energi, så dette er noe en ultraløper må trene på.

Ultra bucketliste

Ingrid ser frem til løpsåret 2025. Hun planlegger Marathon Mont-Blanc 90 km i juni og hovedløpet i UTMB 171 km i august. På lengre sikt har hun Western States 100 miles, et av verdens eldste ultraløp, på lista, men her må man, i tillegg til å kvalifisere seg, være heldig med loddtrekningen.