Nå blir det turvei og ultraløp i Thorleif Haugs fotefar

Tett opp mot skogen på Årkvisla i Lier, på grensen mot Drammen, ligger en liten tømmerstue fra 1750. De siste årene har Gerhard Heiberg, Berit Kjøll, Vegard Ulvang og Erik Røste vært innom her. Kanskje har de gått ut av huset med et smil om munnen, kanskje har de blitt både fascinert og imponert. Det er nemlig ikke hvem som helst som i 1894 ble født i dette lille røde huset.

Multitalentet

I 1924, i tidenes første vinter-OL tok han tre gull, på 50 kilometer, 18 kilometer og i kombinert. I tillegg ble han nummer fire i det spesielle hopprennet. Thorleif Haug var multitalentet som erobret en hel skiverden. Han vant femmila i Holmenkollen seks av sju ganger fra 1918 til 1924. Ingen har flere seiere på femmila i Kollen.

Han vant 17-kilometeren i Holmenkollen fire år på rad, fra 1917 til 1921. I 1919, 20 og 21 vant også kombinert, og Holmenkollmedaljen fikk han i 1919. Haug, eller Hauern som han ble kalt, lagde sin skismurning av sykkelslanger og grammofonplater. Han var en pioner innenfor skibindinger. Han utviklet sin egen binding, Thorleif Haugs patentbinding – den første bindingen som kunne reguleres sideveis, og som var laget for både hopp- og langrennsski.

Ikke mange dager etter sin 40-årsdag døde OL-helten. Han overlevde ikke lungebetennelsen han fikk høsten 1934, og gikk bort 12. desember samme år.

Thorleif Haug er klar på startstreken i 1922. (Foto:(Foto: Per Braaten, Hol Bygdearkiv / Digitalt Museum)

Fortid møter fremtid

Hauern satte spor etter seg på flere måter – det skal vi komme tilbake til. Først må vi skru tida tilbake til 2014, da en ny forening i Lier ble dannet.

– Det startet etter påske i 2014 da vi leste i lokalavisa at Haugstua var i ferd med å dette ned. Folk skjemtes over å kjøre forbi her – vinduer var knust, og gardinene hang på utsida. Vi var noen som tok tak i dette, og vi etablerte da "Skikongen Thorleif Haugs venner" på hans åtti-års dødsdag, 12. desember 2014. Vi startet renoveringen av huset i pinsen 2015, og vi skjønte etter hvert at dette var mye mer enn som så. Det dreide seg ikke bare om en skiløper fra skaukanten i Lier, men en som har betydd veldig mye for både nasjonal og internasjonal skisport, forteller formann i foreningen, Knut Olaf Kals.

– Hauern var jo unik historisk sett. Han tok tre gull i enkeltøvelser, under ett og samme OL. Det er det ikke veldig mange som har gjort, hverken i norsk eller internasjonal sammenheng. Hvis man ser på vinterolympiske gullmedaljer, er Hauern fremdeles på adelskalenderen. Han er på plass nummer 86, altså på topp 100-lista fremdeles, 100 år etter. Og dette er noe som vi bare må frelse og opplyse folk om altså, dette er historie som er kjempeviktig. Det er her fortid møter fremtid, tilføyer nestleder Marius Morin.

Sjokkskadd Ulvang

Man kan ikke beskylde foreningen Skikongens Venner for å være defensive og forsiktige i sine planer og ideer. De har heller ikke ligget på latsiden i forhold til å få formidlet historien rundt Haug for Lier og Drammens befolkning. Formidlingen har også etter hvert spredd seg langt utover nærområdet.

I 2024 planlegger de en storstilt markering – da er det 100 år siden Hauern ble OL-helten i Chamonix. Winter Olympic Memories er navnet på arrangementet som blir et eget OL for barn og unge, med alle øvelsene som ble arrangert i 1924. I tillegg ønsker de å opprette en egen idretts- og friluftspark på Årkvisla i Lier.

I august 2020 presenterte de planene for tidligere medlem i IOC, Gerhard Heiberg, og idrettspresident Berit Kjøll. Presentasjonen og planene fikk tommelen opp fra både Heiberg og Kjøll. Sistnevnte meldte seg som prøvehopper i 2024 på direktesendt radio fra Haugstua. I oktober var skipresident Erik Røste og leder for langrennskomiteen i FIS, Vegard Ulvang, på Haugstua for å høre om planene for prosjektet Winter Olympic Memories.

– Det er akkurat det idretten trenger, familiearrangement og anlegg. Jeg er nærmest sjokkskadd over hva jeg har hørt og sett i dag, sa Ulvang.

Historisk trasé

Så var det tilbake til dette med at Thorleif Haug har satt spor etter seg. For 100 år siden gikk han på ski fra Lier til Holmenkollen for å gå femmila. Etter rennet gikk han tilbake til hjembygda. I påsken 2020 gikk Marius Morin i Hauerns fotspor fra Lier til Holmenkollen. Etter noen hviledager gikk han de 75 kilometerne til fots tilbake til Lier.

– Jeg har alltid vært imponert over at Hauern gikk til Oslo for å konkurrere, og lenge har jeg brent for å gå opp igjen sporet etter skikongen. Det har aldri blitt noe av, men da koronaen kom, måtte jeg kline til og ta det. Når man først har gått fra Haugstua til Kollen og svettet av seg mange kilo, da forstår man litt om hva det går ut på. Han gikk jo ikke den letteste veien heller, forteller Morin.

Etter å ha fullført ruta på drøye 70 kilometer var Morin klar på at sporet til Hauern måtte revitaliseres. På bakgrunn av ruta som ble gått, tenkte Morin på å få laget en ny trasé som kunne brukes både til fots og på sykkel. I slutten av april 2020 startet for alvor jobbingen med «grønt spor», der blant annet Hauerns barnebarn, Øyvind Magnussen, har kommet med innspill til valg av trasé. Med hjelp av Jan Morten Andersen i IF Sturla Orientering ble det i slutten av mai laget en kartskisse av løypevalget. Ruta måler 71 kilometer, og 3000 høydemeter skal forseres.

Marius Morin er en av drivkreftene bak Thorleif Haug Idretts- og Friluftspark. (Foto: Gjermund Sørstad)

Tøft i Lommedalen

Morin tror de har kommet fram til et spor som vil stå seg i mange år fremover, og som Lier kan dra stor nytte av.

– Vi skal gå et spor som er 100 år gammelt. Historien gjentar seg, fortid og fremtid møtes, og vi setter nå et spor for fremtiden. Hauern gikk jo ikke helt i det sporet vi nå har valgt, men vi har landet på en trasé som er levedyktig i mange år fremover. Dette har en kulturhistorisk viktig verdi og kan være med på å binde Lier sammen med Holmenkollen. Vi må finne en årsak til at folk vil stoppe i Lier og ikke bare kjøre gjennom, langs E 18 på vei til hytta. Vi må ha noe å tilby for at folk skal stoppe i Lier, og Hauern er en kulturhistorisk storhetsperson, mener Morin.

Store deler av løypa som OL-mesteren fra Chamonix i 1924 brukte inn til hovedstaden har blitt asfaltert og er en del av Gamle Drammensvei. Derfor har sporet blitt trukket inn i marka, og man har forsøkt å holde seg i Lier kommune så lenge som mulig, før ferden fortsetter videre inn i Asker og Bærum. Det er løypevalget i de to sistnevnte kommunene som har vært vanskeligst å bestemme seg for.

– Det er der den største utfordringen ligger. Vi legger løypa ned mot Asdøltjern slik at man får en bedre trasé videre østover. Jeg er forundret over at Hauern gikk i Lommedalen – med de høydemeterne det medfører. Det var tøft, men gutta var råe, forteller Morin.

Løypa for det meget mulig blir trasé for NM terrengultra om noen år, er tegna inn med rødt - fra Lier til Holmenkollen.

NM terrengultra

Løypa skal etter planen stå ferdig merket til våren, og målet er at løypa skal brukes av alle – både toppidrettsutøvere, supermosjonister og familier.

– Man kan dele opp ruta i mange etapper, og ta det stykkevis og delt. Man kan jo bruke sommerferien til å gå det grønne sporet. Dette kan bli et sommerprosjekt for familien, mener Kals.

Det er i denne løypa foreningen skal arrangere terrengultra. Målet er å få et NM i løypa før den store markeringen i 2024.

– Vi håper på å få arrangert i 2022 eller 2023. Dette blir en fantastisk løype, med mye variasjon, drøssevis av høydemeter og rå natur. Det er en stigende interesse for ultraløp også lokalt, og da fant vi ut at vi ville gå for dette. Med en slik løype har vi alle muligheter til å få til et arrangement i et internasjonalt perspektiv. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger fra løpere, sier initiativtaker Morin.

Løypa vil med sine 3000 høydemeter fordelt på 71 kilometer bli en av de aller tøffeste i NM-sammenheng når det gjelder terrengultra. «Innspurten» blir av det utfordrende slaget, med løping opp Wyllerløypa, for så å stupe rett ned mot nasjonalanlegget.

Nylig har det også blitt laget en egen sang til minne om Hauern. Kondis var til stede under urfremføringen av verket på Haugstua, med Ragnar Blichfeldt Haug på harmofon og komponist og tekstforfatter Rune Jahnsen på gitar.

– Dette er ikke en produksjonslåt du finner på Spotify, men jeg håper den får frem hva en visestubb kan bli til. Dette er et lite bidrag fra mitt hjerte til en gentlemann fra skauen, forteller Jahnsen.

Ragnar Blichfeldt Haug på harmofon og komponist og tekstforfatter Rune Jahnsen på gitar framfører Hauern-sangen. (Foto: Gjermund Sørstad)

Kronet av kongen

–Helt til slutt karer: Det er vel ikke Thorleif Haug folk flest assosierer med tittelen skikonge i dag. Hvorfor er det Hauern som er skikongen?

– Det var NM på Elverum i 1920. Da vant Hauern en av sine ti kongepokaler. Da var kong Haakon til stede både på dagen og om kvelden, og de møttes til middag. Da sier Kong Haakon til Thorleif Haug at han må ta frem pokalen, for den skulle krympes. Da helte de noe godt oppi pokalen, den gikk rundt middagsbordet, og da den kom tilbake til Haug sa kongen: Jeg skal herved krone deg til skikongen Thorleif Haug. Det har ikke skjedd hverken før eller siden, svarer Kals på entusiastisk vis.

Ruta fra Lier til Holmenkollen måler 71 km, og har ca. 3000 høydemeter stigning. (Foto: Gjermund Sørstad)

Se - og hør - Hauern-sangen fremført avRagnar Blichfeldt Haug på harmofon og komponist og tekstforfatter Rune Jahnsen på gitar. (Video: Gjermund Sørstad)