Ukritisk vinkling på økt sukkerforbruk blant dagens idrettsungdom

Den siste tiden har vi kunnet lese diverse artikler i media knyttet til kosthold og idrett. Fokuset har vært rettet mot et kosthold bestående av energitette matvarer med et høyt sukkerinnhold for å dekke et stort energibehov. Et eksempel er artikkelen som NRK publiserte om Niels som utviklet stressreaksjon i ryggen som en følge av REDs, en tilstand hvor kroppens tilgang på energi er for lav over tid. Et kosthold som inkluderer en stor andel ultraprosesserte, sukkerrike produkter krever innsats og samhandling mellom idrettsutøver, foreldre og de ulike fagmiljøene medisin, ernæring og odontologi. 

Dette kan ikke tolkes som et alminnelig kosthold for en gjennomsnittlig ungdom som driver med idrett. Kan man ta tak i denne problematikken rundt REDs med andre tiltak enn anbefalinger om å inkludere mer sukker i kosten? 

En nyere studie utført i Norge viser at brus med og uten kullsyre er den drikkevaren som hyppigst kjøpes på matbutikken [1]. I motsatt retning har melkeforbruket drastisk sunket de siste årene [2]. I perioden fra 1999 til 2022 sank engrosforbruket av melk ned fra 568 millioner kg til 399 mill. kg. Per innbygger tilsvarer dette en reduksjon på 54,1 kg. Fra 1999 til 2022 har forbruket av helmelk og lettmelk (i kg per innbygger) samlet sett sunket med mer enn 50 prosent, samtidig som skummet melk og ekstra lettmelk har økt med omtrent 24 prosent [2].

Hva med skolemelkordningen, sørger ikke den for nok melk til alle barn i dag? Fra 1971 fikk alle skolebarn i Norge tilbud om skolemelk. Overraskende eller ei, også totalsalget av skolemelk har sunket drastisk. Melkesalget er redusert fra 19,5 millioner liter melk i 1995 til 11,7 millioner liter i 2023 [3]. Heldigvis, ser vi i dag en positiv tendens med mer melketørste nordmenn og i 2024 økte salget av meieriprodukter i alle kategorier [4].

Lav beinmasse

Som følge av et redusert inntak av melk, og gjerne i en fase av livet der behovet er ekstra stort, øker faren for kalsiummangel. Dette påvirker både tenner og beinvev i en kritisk fase i livet der hensikten er å bygge mest mulig bein [5]. Anslagsvis beregnes det at mellom 240 000 og 300 000 nordmenn er diagnostisert med osteoporose, og til sammenlikning viser det seg at beboere i Oslo er blant de med laveste beinmasse i Europa [6].

Nordmenn er gode på ski, men de er også gode på å drikke brus. Nordmenn er faktisk i verdenstoppen på inntak av brus. Sukkerfri brus har passert brus med sukker, og totalt ligger vi årlig på omtrent 115 liter brus per person i året, da ikke medregnet energidrikker [7]. I dag er det aldersgruppen 15-24 år som drikker mest brus og energidrikker [2]. Forskning viser videre en sammenheng mellom inntak av sukkerholdige drikkevarer og redusert beintetthet hos voksne [8].  Kan det tenkes at det mangler informasjon blant de unge om virkningene av å erstatte et næringsrikt måltid med en brus eller to gjennom dagen? Kan vi øke fokuset på viktigheten av meieriprodukter og et sunt kosthold, framfor kaloriholdige leskedrikker eller energitette matvarer? 

Fordeler ved å redusere sukkerinntaket

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler barn og unge et kosthold hvor under 10 % av totalt energiinntak skal komme fra sukker. Retningslinjene forteller videre om mulige positive fordeler ved å redusere sukkerinntaket til under 5 % av totalt energiinntak per dag [9]. WHO erkjenner en økt bekymring over et høyt sukkerinntak blant unge, spesielt i form av sukkerholdig drikke. Totalt sett kan et kosthold bestående av mye sukkerholdig drikke øke det daglige energiinntaket slik at inntaket av nødvendige matvarer reduseres. Slik kan man gå glipp av flere gunstige næringsstoffer. Dette kan medføre en usunn diett, vektøkning og en økt risiko for NCDs (non-communicable diseases), ikke-smittsomme sykdommer [9]. De fem store NCDs blir regnet for å være kronisk luftveissykdom, kreft, diabetes, kardiovaskulære sykdommer og mentale lidelser.

En annen bekymring er assosiasjonen mellom sukker og karies. Orale sykdommer affiserer 45 % av verdens befolkning. Dette utgjør 3,5 milliarder mennesker og påvirker dermed flere mennesker enn de andre NCDs til sammen [10]. Sammenhengen mellom sukker og hull i tennene er allment kjent. 

Det som også har fått mer oppmerksomhet de siste årene er sukkerets betydning på munnslimhinnen og tennenes festeapparat [11, 12]. En studie fra 2009 viser at fire uker med steinalderkost uten tannpuss, ga lavere grad av inflammasjon i slimhinnen enn før studien [13].  Vårt moderne kosthold som inkluderer hyppig tilførsel av leskende, syreholdige drikker har også en erosiv effekt på hard tannsubstans, også omtalt som dentale erosjoner.  Dentale erosjoner gir et irreversibelt, permanent tap av tannsubstans, gjerne i tillegg til symptomer som ising i tennene, ustabilt sambitt og forverret estetikk [14]. Dentale erosjoner er et økende problem globalt med prevalens på 20-45 % i det permanente tannsettet [15]. I 2012 ble 38 % av 18-åringene i Oslo registrert med dentale erosjoner [16]. Dette er et problem. Er det på tide at orale sykdommer innlemmes i dette rammeverket av ikke-smittsomme sykdommer, inkludert risikofaktoren sukker? 

Noe å lære av de gamle?

Det er åpenbart at svært aktive ungdommer skal få i seg nok næring. Til sammenlikning var de beste skiløperne for 50-70 år siden skogsarbeidere store deler av dagen før de la ned dagens siste krefter i en treningsøkt. Her er det verdt å nevne Ole Ellefsæter og Harald Grønningen som de mest fremtredende profilene. Til OL i Grenoble i 1968 ble det fra Norge fraktet blant annet melk, geiteost, vørterøl, tran og leverpostei. 

Så enkelt kan det gjøres. I dagens samfunn har vi tilgang til sunn og næringsrik mat, men kunnskapen om kosthold må distribueres i en tidlig fase slik at vi kan forhindre flere unge utøvere med REDs-problematikk. Kanskje skal vi gå tilbake til det enkle? Spise nok, spise sunt og spise som Ellefsæter og Grønningen?

Referanser
1.            Bjontegaard, M.M., et al., Purchase of ultra-processed foods in Norway: a repeated cross-sectional analysis of food sales in 2013 and 2019. Public Health Nutr, 2023. 26(9): p. 1743-1753.
2.            Lande, B., et al., Utviklingen i norsk kosthold (Trends in the Norwegian diet). 2023, Oslo: Helsedirektoratet.
3.            Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold. 2024; Available from: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold-2024.
4.            Meieriprodukter, O.f.m.o. Salget av melk øker etter flere år med nedgang. 2025; Available from: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18428650/melketrend-okologisk-helmelk-opp-25-prosent?publisherId=90026&lang=no.
5.            Soft drinks in schools. Pediatrics, 2004. 113(1 Pt 1): p. 152-4.
6.            Folkehelseinstituttet. Fakta om beinskjørhet og brudd (osteoporose og osteoporotiske brudd). (13.3.2021); Available from: https://www.fhi.no/is/beinskjorhet/beinskjorhet-og-brudd---fakta-om-os/.
7.            Drikkevareforeningen, B.o. Salgsstatistikk brus. 2023; Available from: https://bryggeriforeningen.no/tall-og-fakta/salgsstatistikk/?PT_Radnr=3&mnd=1&aar=2023.
8.            Ahn, H. and Y.K. Park, Sugar-sweetened beverage consumption and bone health: a systematic review and meta-analysis. Nutr J, 2021. 20(1): p. 41.
9.            WHO. Guideline Sugars intake for adults and children. 2015; Available from: https://www.who.int/publications/i/item/9789241549028/.
10.         Benzian, H., A. Daar, and S. Naidoo, Redefining the non-communicable disease framework to a 6 × 6 approach: incorporating oral diseases and sugars. The Lancet Public Health, 2023. 8(11): p. e899-e904.
11.         Pfister, W., et al., [Bacteriological characterization of gingivitis-inducing plaque depending on different sugar levels of the diet]. Zentralbl Bakteriol Mikrobiol Hyg A, 1984. 257(3): p. 364-71.
12.         Kusama, T., et al., Free Sugar Intake and Periodontal Diseases: A Systematic Review. Nutrients, 2022. 14(21).
13.         Baumgartner, S., et al., The Impact of the Stone Age Diet on Gingival Conditions in the Absence of Oral Hygiene. Journal of Periodontology, 2009. 80(5): p. 759-768.
14.         Schlueter, N., T. Jaeggi, and A. Lussi, Is dental erosion really a problem? Adv Dent Res, 2012. 24(2): p. 68-71.
15.         Schlueter, N. and B. Luka, Erosive tooth wear - a review on global prevalence and on its prevalence in risk groups. Br Dent J, 2018. 224(5): p. 364-370.
16.         Mulic, A., A.B. Tveit, and A.B. Skaare, Prevalence and severity of dental erosive wear among a group of Norwegian 18-year-olds. Acta Odontol Scand, 2013. 71(3-4): p. 475-81.