- Like god, men ikke alltid

Med OL-gull og et tosifret antall VM- og EM-gull i medaljesamlingen har Gunn-Rita Dahle Flesjå vunnet det meste innen terrengsykling. Og med ektemann, sønn, godt betalt jobb og nytt hus på plass i livet, skulle en tro at hun begynte å bli vel fornøyd med det meste. Men i sitt 37. år har sandnesbuen ingen planer om å sette seg tilbake og hvile på sine laurbær. I stedet ser hun frem mot stadig nye ting som kan forbedres og føre frem mot nye suksesser.

Tekst og foto: Helge Edland/ETXT

- Jeg tenker aldri at jeg har vunnet alt. Jeg tenker at det jeg gjorde i går ikke er bra nok for i morgen. Sånn har vi alltid tenkt, og slik tenker vi fortsatt, slår Gunn-Rita fast.

Når hun sier ”vi”, er det ikke den kongelige flertallsformen hun bruker – selv om hun svært ofte omtales som terrengsykkeldronningen. Når Dahle Flesjå snakker om ”vi”, er det seg selv og ektemannen Kenneth Flesjå hun omtaler. Og det er minst like naturlig for Gunn-Rita å snakke om ”vi” som om ”jeg” når hun forteller om ritt, resultater, treningsøkter, fokusområder og mål. For Kenneth er ikke bare ektemann og pappa, men også trener, massør, presseansvarlig, personlig assistent, mekaniker, treningskamerat og barnevakt for lille Bjørnar. Han har en selvfølgelig del i suksessen, noe OL-mesteren aldri har lagt skjul på. En suksess Dahle Flesjå helt tydelig ikke har latt gå til hodet på seg, men som hun bruker som en bekreftelse på hva som er mulig.

- Det er godt å ha med seg når vi nå har så mye arbeid å gjøre for å komme opp på toppen igjen, slår hun fast.

- Betyr ingenting

For selv om hun i fjor overrasket både seg selv og alle andre med å vinne EM i maraton terrengsykling bare et halvt år etter at hun i mars i fjor ble mor for første gang, er hun veldig klar på at hun fortsatt har et langt steg igjen til hun er på det nivået hun mener hun må være.

- Da betyr det jeg har vunnet før, ingenting. Jeg levde selvfølgelig lenge på EM-seieren i fjor, og innimellom er det godt å ta frem slike ting. Men det gjør lite for videre resultater, uttaler Gunn-Rita, som nå har satt seg flere mål for månedene og årene fremover. Ett av disse er å slå Juliana Furtados rekord på 28 seiere i verdenscupen i terrengsykling, en rekord Dahle Flesjå tidligere har forsøkt å nedtone betydningen av. Men med 26 verdenscupseire bak seg innrømmer hun nå at det er et mål som trigger henne til å satse.

- Jeg blir motivert av det å jobbe mot rekorder og slikt. Men det er samtidig viktig at det ikke tar hovedfokuset, understreker Merida-proffen. Hun hadde egentlig et håp om å slå rekorden for tre år siden, men måtte se muligheten forsvinne da 2007-sesongen ble ødelagt av en virusinfeksjon som hun slet med ettervirkningene av til langt ut i 2008.

- Nå håper vi at vi ikke har noen uforutsette utfordringer de to neste årene. Da ligger muligheten der for å vinne to-tre verdenscupritt til, og tangere og gå forbi rekorden. Hadde jeg klart tre innen utgangen av 2012, hadde det vært supert, smiler Gunn-Rita.

Og kanskje blir det mye mer å smile av også i tiden frem mot utgangen av 2012. For selv om hun hele tiden understreker at hun og Kenneth jobber mye ”i nuet”, så har Dahle Flesjå klare mål for alle treningstimene. Mål som hun setter uavhengige av alder og familie, men som samtidig er svært nært knyttet opp mot de samme forholdene.

- Mitt personlige, langsiktige mål er VM. Det ville vært utrolig å vinne regnbuetrøya etter å ha fylt 40 år – som mor. Det ville vært en rekord, og sånne rekorder synes jeg er spennende. Det er ikke bare journalister som synes det, forteller 37-åringen, som for øvrig er journalistutdannet.

OL i det fjerne

- Men akkurat nå har vi nok å jobbe med i det daglige, og vi har mye vi må forbedre. Og det er best å holde fokus på det planet. Langsiktig tenker vi EM og VM, mens folk snakker mye om neste OL. Men i år og neste år er vi mer her og nå, og så får resten komme. Så kan vi heller tenke én stor, viktig dag senere, sier Gunn-Rita, med klar referanse til OL i London i 2012.

- Vi har ikke så klare bilder i forhold til det enda. Det er jo et mål som ligger der som en spennende utfordring, og som vi satser på å kvalifisere oss til. Men det er mer fokus på hva som kommer nå, å få formen på plass til årets store mål, påpeker Dahle Flesjå. Det målet er EM i maraton terrengsykling 27. juni, i Gunn-Rita Marathon i italienske Montebelluna.

- I år er jeg ikke bra nok trent til å tenke resultater i de første verdenscupene. Har ikke tatt en god vinter som kan gi resultater. Og dessuten stiller jeg helt bak, og dermed er det små sjanser for å få resultater selv om jeg er i superform. Jeg vil ende opp fem minutter bak allerede etter første runde, sier hun.

- Så det blir ren trening frem mot EM. For oss er det trening, trening og trening de neste månedene. Og om jeg så kan være i superform til EM maraton, så er det bare 14 dager frem til EM i rundbane i Haifa i Israel. Da kan jeg beholde formen frem til det, og ha gode muligheter også der, mener Dahle Flesjå. Men hun innrømmer at hun har en lang vei frem, og at utfordringene er større nå enn tidligere.

- Vi satser på å komme på samme nivå som før. Men vi må legge opp programmet på en helt annen måte og med annen målsetning der vi ikke lenger går med et ønske om å vinne mer eller mindre alt fra mars til september. Skal vi satse som før krever det 250 reisedøgn, og det går ikke med familie og små unger. Så det er en stor forskjell. Men der vi har som mål å prestere, der skal vi være blant de beste. Vi ønsker å være like gode som før, men ikke alltid, slår hun fast.

- Bjørnar har førsteprioritet

- Det er først og fremst restitusjonstiden, hvile og søvn som ikke kan prioriteres nå når vi er foreldre. Sånn må det være i begynnelsen – det er Bjørnar som har førsteprioritet. Det reduserer selvfølgelig effekten av treningen, men vi er klar over det og har godtatt at det er sånn. Og om jeg bare klarer å sove og hvile litt mellom treningsøktene, så gir Bjørnar mye mental hvile ved å ta fokuset bort fra syklingen.

Når foreldrene mine så kan komme og være barnevakter, er det gull verdt i vår situasjon. Da blir treningsdagene nesten helt som før, samtidig som timene med Bjørnar blir et krydder som gir oss ekstra energi. Det gjelder bare å være smartere når du planlegger dagene, forteller Gunn-Rita

- Etter at jeg vant EM i fjor, med et så dårlig treningsgrunnlag, så få økter og minimalt med hvile, så trenger jeg nesten ikke trene i år…! Jo, men vi klarte det mest utrolige i fjor. Så nå tenker vi at om vi gjør tingene skikkelig med grunnlaget og basen – og i første omgang ikke tenker for mye på resultatene – så skal vi komme tilbake og hevde oss skikkelig i verdenseliten. Ikke bare én dag, men over tid, slår Gunn-Rita Dahle Flesjå offensivt fast.