111 km på Hadrians Wall

Det har lenge vært populært å løpe/gå Hadrians Wall fra Carlisle til Wallsend i Newcastle. Men det var først i år at det ble et offisielt løp. Løpet blir omtalt som Englands mest ikoniske løp. Her løper man i vekslende terreng og underlag langs den ærverdige muren som keiser Hadrian bygde i år 122. Formålet med muren var å sikre grensen mot dagens Skotland slik at pikterne ikke kunne gjøre raid inn på romersk område. I tillegg sørget muren for at selgovaene og brigantene ikke kunne forene seg mot romerne.

I tillegg til å være et festningsverk, sørget også muren for god kontroll for handel blant sivilbefolkningen. Dette førte til at romerne kunne kreve toll på varer som passerte gjennom muren. Store deler av muren er nå borte. Stein har blitt brukt av befolkningen opp gjennom tiden til å sette opp nye bygninger. Men betydlige deler står ennå igjen og muren ble i 1987 gjort til verdensarvsted av UNESCO. English Heritage beskriver muren som «det viktigste romerskbygde monument i Storbritannia».

FAMILIEFERIE OG ULTRALØP
Det begynner å bli svært lengesiden jeg reiste på ferie for å slappe av. De siste 10-12 årene har alltid sommerferien innholdt konkurranse eller trening utenlands. Jeg har vært på sykkelturer i Slovenia, Italia og Østerrike tidligere. Men etter som kone og barn har kommet inn i hus, så har sykkel blitt byttet ut med løpesko.

Jeg har alderig vært i hverken Skotland eller England tidligere. Derfor satt jeg på internett en kald januarkveld og søkte på google etter ultraløp i disse to landene. Fant fort ut at det var mange løp å velge i. Men for at det i det hele tatt skulle være mulig å få lov til å reise, måtte løpet passe med ferien. Derfor var gleden stor da jeg besøkte hjemmesiden til "The Wall Run" første gang. Ikke bare passet datoen 23. juni godt, men distansen på 111km var også midt i blinken. Gleden ble desto større da jeg luftet ideen for en familieferie til England med min kone og fikk aksept umidelbart. 

REISEN
På grunn av at det ikke lengre går direktefly til Newcastle, bestemte vi oss for å fly til Edinburgh i Skotland. Vi reiste over den 18. juni. Dermed hadde vi god tid til å komme oss bort til Carlisle hvor starten for løpet skulle foregå den 23. juni. Vi tilbrakte først to dager i Edinburgh før vi plukket opp leiebil og satte kursen for vestkysten av England. Det regnet mye i store deler av England disse dagene, og det gikk rykter om flere løp som ble avlyst på grunn av oversvømmelser. Men på hjemmesiden til "The Wall Run" informerte de om at løpet skulle arrangeres, selv om de måtte gjøre noen små endringer på løypa i siste liten.

LØPET - "THE WALL RUN"
Løpet starter i Carlisle og har målgang ved Millennium Bridge i Newcastle sentrum. Løpet er totalt på 111km hvor man løper mesteparten av løpet på vei. Men det er også mange kilometer på gangvei og terreng. Totalt løper man 54km på små veier, 27km på gang- og sykkelveier og resterende 29km løper man på grusvei eller terreng. 

Høydeprofilen viser at man får en del stigning i løpet av de første 50km. Høydeforskjellen fra start til høystepunkt er på "bare" 240 meter. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det gikk ganske mye opp og ned så det ble en del hardere enn først ventet. Noen av bakkene var i tillegg svært bratte. Så det ble ganske mange høydemeter tilsammen de første 50km. 

I siste halvdel av løpe får man et tilsvarende fall i høydemeter. Men det var også her noen tøffe stigninger. Men terrenget her var mye enklere enn første halvdel ved unntak en en liten klatring.

Det er flere klasser man kan delta i når man løper "The Wall Run". Man har Expert-, Challenger- og stafettklasse å velge mellom. Expertklassen løper hele strekningen uten stopp. Challenger løper halvedistansen lørdag og siste halvdel på søndag. I tillegg så er det lagt inn en stafett for 4-mannslag. Tilsammen var det ca. 800 løpere som deltok. I Expert var det ca. 300 løpere som stilte til start. 
 

STARTEN - CARLISLE CASTLE
Carlisle Castle er over 900 år gammelt og har vært vitne til mange viktige britiske historiske hendelser, og passer dermed godt som startsted for "The Wall Run". Lørdag morgen stod ca 300 løpere klare til start klokken 07:00. Været skapte fremdeles utfordringer for arrangøren. Allerede var juni den våteste månden i historien siden de begynte med målinger. Og det så fortsatt ut som om det bare skulle bli våtere utover dagen. Starten ble utsatt da arrangøren måtte gjøre om på løypa ut fra Carlisle. Etter ca. 30 minutter venting gikk endelig startskuddet for "Expert-klassen" hvor det var 4 norske løpere på startstreken.

I tillegg til meg selv, stilte Team Heisenberg med 3 løpere på startstreken. Berit Haaland, Sigmund Hauge og Wigard Nilsen hadde tatt turen fra Haugesundtraktene for å løpe langs Hadrians Wall. Trekløveret fra vestlandet hadde noe erfaring med lange konkurranser fra før og hadde planer om å fullføre på mellom 15 og 25 timer. Selv så hadde jeg som mål å fullføre på rundt 12 timer.

Vi merket fort at det var vått. For det tok ikke mange minuttene før vi måtte løpe gjennom oversømte områder. Men etter å ha kommet litt ut fra bykjernen gikk det bedre. Det sluttet også å regne og det ble rett og slett et meget fint løpevær i starten.

Vi hadde ikke fått noen form for løypekart, noe som bekymret meg litt. Men bekymringen ble fort lagt til side. For det var veldig godt merket og det var masse løypevakter ute som passet på at vi løp korrekt.

ETAPPE 1 - LANERCOST
LENGDE: 24KM
Den første etappen gikk fra Carlisle til et sted som het Lanercost. Lanercost Priory er en gammel kirke som dateres til 1169 og er et fantastisk syn. Veien dit gikk veldig greit. På grunn av været ble noe av terrengdelen på første etappe endret, slik at første etappe gikk så og si kun på vei. Det var en del motbakker som var tunge å forsere. Følte meg egentlig i veldig god form, når jeg så ruinene etter de gamle bygningene ved Lanercost. Løp inn gjennom den gamle borgen etter ca. 2 timer og 10 minutters løping. Det var stor stemning og masse folk som heiet. Her var det også lagt inn servicepunkt, noe som innebarer at man kunne fylle opp med drikke og mat.

ETAPPE 2 - VINDOLANDA
LENGDE: 27,3KM
Etappe nummer 2 var kanskje den jeg gruet og gledet meg mest til. Dette er den etappen med mest stigning og mest terrengløping. Umidelbart etter å forlatt Lanercost får man den første motbakken. Ikke bare var den bratt, men den var svært lang også. Her gikk jeg nok litt tøft inn og var usedvanelig sliten på toppen. På sletten på toppen av bakken får jeg store problemer. Jeg begynner å tenke på veldig mye negative ting og får rett og slett veldig leia. Det blir en skikkelig bråstopp. Begynner å gå mye på slettene og sliter en periode veldig med meg selv. På dette punktet skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle klare å fullføre de siste 80km. Men i en liten klaring i skydekke skinner sola et lite sekund på meg, og jeg bestmmer meg for å prøve å sette opp farten igjen. På dette tidspunktet hadde jeg blitt fraløpt av ganske mange løpere. Negativt blir snudd til positivt, og for hver kilometer jeg løpe øker farten jevnt og trutt igjen. Inne på terrengdelen hører jeg flere løpere rundt meg forbanne det våte underlaget, men her nærmest flyr jeg over og føler meg nærmest uovervinnelig. Og før jeg vet ordet av det hører jeg en speaker ute i skogen og oppdager at jeg allerede har kommet halveis.

Vindolanda er et gammelt romersk castrum (fort), rett sør for selve Hadrians Wall. Her har man funnet noen av de største og viktigste arkeologiske funnene. Området blir fortsatt utgravd og det dukker stadig opp nye funn. 

På Vindolanda var det bagg-dropp og mulighet for å fylle på med drikke og mat. Det var også stedet hvor løprene som løp i Challanger-klassen skulle overnatte i telt. Det var utrolig god stemning og det var godt å få litt varm suppe i kroppen. Jeg var fortsatt litt høyt oppe, og var noe rask ved bagg-droppen og glemte helt å ta med ekstra næring for de siste 60 kilometerne.

ETAPPE 3 - HEXHAM 
LENGDE: 21KM
Som forrige etappe, så går man her rett inn i en skikkelig motbakke. Dette var helt klart løpets tøffeste utfordring. Klattringen i terrenget tok oss opp til en romersk signalstasjon på toppen av Barcombe Hill. Dette tok masse krefter. I tillegg så var det nå noe mer tåke, så utsikten var noe begrenset. Men tanken slo meg hvordan de romerske centurionene må ha hatt det når de skuet utover det mektige landskapet mot nord (ca 10 min ut i videon under). Oppe på toppen ventet etterlengtet lettere terreng.

Turen mot Hexham startet veldig fint. Idylliske småveier, fantastisk utsikt og lettløpt terreng ble som balsam for sjelen. Farten var god og alt føltes veldig fint. Det var noen småbakker men det gikk veldig greit. Men gleden fikk seg en liten trøkk i det vi ser elven Tyne for første gang. Da drar løypa seg på nytt inn på våte jorder med tøffe stigninger. I tillegg så måtte vi løpe gjennom en liten sti med masse brennesle. Her fikk jeg meg på ny en liten knekk, for dette hadde jeg ikke regnet med.

Jeg hadde ikke studert løypa så godt her i fra og inn til mål, noe jeg skulle angre mye på underveis. De siste kilometerne inn til Hexham var svært lettløpte, men nå begynte jeg å bli sliten. Gleden var stor da jeg så familien stå og heie på meg ved servicestasjonen i Hexham. Så her ble det en litt lengre stopp.

ETAPPE 4 - NEWCASTLE UPON TYNE
LENGDE: 38,6KM
Siste delen av løpet går i nærheten av elven Tyne hele veien til mål på Millennium Bridge i Newcastle. Ikke mange kilometerne ut på siste etappe, fikk vi løpets nest siste og våteste terrengparti. Det var ikke snakk om mer enn 1,5 km, men det var vann til over knene ved flere anledninger. Når vi nærmet oss mål løp vi på en gammel jernbane gjennom Newburn & Tyne Riverside Country Park. Dette var et veldig fint parti å løpe. Men nå var jeg helt tom, og hadde ikke noe mer næring å ta til meg. Dette resulterte i at jeg ble veldig passiv og negative tanker begynte å svirre i hode. 

Jeg løp jevnt med 4 andre løpere. Vi vekslet om på å løpe forbi hverandre og småpratet litt med hverandre. Dette hjalp litt med å holde farten noenlunde oppe. Men nå var kilometertidene stort sett på godt over 6 minutter. Garminklokka gikk tom for strøm noe som bare gjorde det ennå vanskligere å motivere seg. Selv om det bare var 20-15 kilometer igjen til mål, føltes det nesten som en evighet. 

Den siste drikkestasjonen var ca 10 kilometer før mål. Da jeg så konkurrentene sette seg ned for hvile, tenkte jeg at nå kjører vi. Jeg økte farten noe gjennom servicestasjonen og dundret rett igjennom. Jeg fant en fin flyt på den fine gangveien og syntes det gikk fint. Så kom jeg til et kryss hvor jeg var litt usikker på veien. Da kom det en annen løper som passerte meg. Jeg la meg bak han, men etter en liten kilometer skjønte jeg at farten var for stor for meg. Jeg møtte veggen uten forvarsel. Dette var veldig frustrerende. For når jeg gikk, så følte jeg helt topp. Men så fort jeg begynte å løpe, hadde jeg rett og slett problemer med å holde meg på bena. 

MÅLAGANG
Det ble mye gangen mot slutten og et par andre løpere passerte meg. Jeg var veldig usikker på hvor langt det var igjen og var veldig passiv. Men da jeg spurte en forbipasserende om hvor langt det var igjen, svarte han at det ikke var snakk om mer en 3 km. På dette tidspunktet ble jeg forbiløpt av en japansk løper, og da tenkte jeg at han ikke skulle få gleden av å slå meg. Jeg bet tennene sammen og fikk til en ok avslutning på de siste 2 kilometerne. Japaneren hadde ingen sjanse å henge på. 

Akkurat i det jeg tenkte at "spurten" kanskje var i det lengste laget og at jeg ikke skulle klare å løpe helt inn, runder jeg et hushjørne og får se Millennium Bridge bare noen hundre meter lengre nede. Avstanden til løprene bak var nå såpass stor at jeg også rakk å få tatt et bilde av den spesielle broen. 

Det var masse folk som heiet de siste meterne, og løpeturen over broen og inn til målgangen er noe jeg aldrig kommer til å glemme. 

Jeg ble også veldig poitivt overrasket når jeg fikk se tiden min var så god som 12:06. Ennå mer glad ble jeg når jeg fikk høre at jeg var den 14. løperen som kom til mål av de 300 som hadde startet i Expert-klassen.

Vinneren ble  Chris illman som ledet hele veien. Han fullførte de 111 kilometerne på tiden 10 timer og 10 minutter. Mel Varvel tok andreplassen med tiden 10 timer og 25 minutter mens Glenn Groves fikk tredjeplass.

NORSKE PLASSERINGER:

SE VIDEO FRA LØPET HER: