14. plass til Nordstad Moen i EM

- Jeg hadde en tung dag og måtte kjempe hele veien. Selv om jeg ikke er spesielt glad i så ekstrem varme som det var på stadion i dag, så er det likt for alle og ingen unnskyldning. Jeg var rett og slett ikke pigg nok i dag, sa Nordstad Moen etter målgang.

Åpningsfarten på kveldens 10.000 m var relativt beskjeden, og første 1000 m snek seg så vidt under 3 minutter. Likevel ble Nordstad Moen liggende bakerst i feltet og kjempe med de to finnene Utriainen og Räsänen om å unngå sisteplassen.

- Jeg måtte dessverre tidlig innse at den rolige åpningsfarten var den marsjfarten jeg hadde i beina i dag. Jeg kjente jeg ikke hadde mer å gi, forklarte Nordstad Moen.

Midtveis virket han imidlertid mer offensiv og avanserte flere plasser i feltet.

Det var nok heller det at de rundt meg roet ned enn at jeg følte meg kvikkere til beins, kommenterte Moen.

Men nordmannen var ikke den eneste som slet i varmen. Av de 26 startende var det fire som brøt, og selv om Sondre fikk det ekstra tøft på de siste fem rundene og mistet noen plasser, havnet han til slutt på en 14. plass og tiden 29.19.63 – snaue to sekunder bak sin egen pers.

- Selv om det gikk tungt var det likevel gøy å få løpe her, mente Nordstad Moen som både var den desidert yngste i feltet og den med den på forhånd svakeste persen på distansen.

At han valgte EM for senior framfor junior-VM som nylig ble arrangert i Canada synes han var et steg i riktig retning.

- Juniormesterskap har jeg vært med på tidligere, og siden jeg går med ambisjoner om å delta i neste års senior-VM var dette et fint seg på vei dit. Akkurat nå kan det virke som en lang vei, men jeg har heldigvis et år på meg.

 

På papiret var det på forhånd Mo Farah og Chris Thompson som så ut til å være de sterkeste løperne siden de var de eneste på startstreken som hadde løpt under 28 minutter på 10.000 i år. Men spanjoler på langdistanse skal man alltid se opp for, og spesielt på hjemmebane.

Ut fra start på kveldens 10.000 m var det ingen som var spesielt dravillige, og det var nok også en av hovedårsakene til den beskjedne åpningsfarten. Av de to britiske forhåndsfavorittene var det Thompson som litt over midtveis viste seg mest dravillig, med Farah hakk i hæl. At spanjolene Lamdassem og Castillejo også hang med i tet var selvfølgelig noe publikum visste å sette pris på i Barcelona. Og da Lamdassem gikk opp i tet, kun fulgt av Farah, da drøye kilometeren gjenstod, var det full jubel fra tribunene. Men Farah viste seg sterkest på den avgjørende sisterunden og vant relativt komfortabelt på 28.24.99. En sterk avslutning gjorde at Chris Thompson så vidt knep sølvmedaljen foran italienske Meucci og sikret dobbelt britisk. De to spanjolene Lamdassem og Castillejo ble dermed skjøvet ut av pallen.