Tonje Haugen lot seg ikke skremme av sin bror Ove der han  lå på ryggen med beina opp på veggen med føttene fulle av blemmer. Tonje var på Bislett i desember og så sin bror delta på Bislett 24-timers.

Tvertimot ble hun inspirert og nå stiller hun til start på Bislett sammen med flere debutanter. Kondis.no har snakket med noen av dem og under kan du lese mer om hvordan debutantene har forberedt seg og litt om deres bakgrunn.

kondis.no følger Bislett 12-timers, les også: 
Følg med på Bislett 12-timers
Berge mot Sørstad
Ultraløpingen i Norge og i utlandet følger du på kondis.no sine ultrasider


Tonje Haugen
  Tonje trives på hjemmebane. Her deltar hun i Brunlanesløpet som går i et av Norges mest idylliske 
  strandområder.  Tidligere i 2010 hadde hun vunnet Larviksløpet .

-  Fortell litt om din idrettslige karriere i den første ungdomstida?

Da jeg var yngre spilte jeg håndball og gikk langrenn. Jeg spilte håndball for Nesjar IF til jeg var 19 år. Da flyttet jeg til England for å studere ved universitet i Bath og der var det ikke mye håndball å drive med. Jeg forsøkte å holde treningen litt ved like med litt løping og aerobics, men jeg var nok bedre tilå være sosial enn å trene, og gikk opp 10 kg i løpet av den tiden!

- Når begynte du å løpe i voksen alder?
 
Det vet jeg egentlig ikke! Som sagt gikk det litt tregt med trening på universitetet, men da Lee (mannen min) begynte å konkurrere i duatlon og triatlon gikk jeg alltid og drømte om at jeg også kunne stille en eller annen gang. Jeg kjøpte racersykkel i 1999 og begynte å sykle så smått i 2001. Det likte jeg, og sammen med litt løping ble det en liten amatør-duatlet av meg noen år etter det. I tillegg meldte jeg meg inn i en sykkelklubb og i noen år konkurrerte jeg jevnlig i temporitt på 10 miles og stilte en gang i et ritt på 100 miles.
 

Tonje trives i idylliske omgivelser, her er hun under Sognsvann Rundt Medsols i 2010.
På onsdagene i sommerhalvåret arrangerer hun eller deltar på SRM.
 
Da jeg skulle løpe mitt første maraton i 2006, begynte jeg å løpe mer, men jeg likte fortsatt best å sykle, så langturene mine var stort sett på sykkel. Systematisk løpetrening begynte jeg nok med i 2007/2008. Da flyttet jeg til Oslo, syklet mye mindre, og begynte å delta på SRM. Da ble jeg også introdusert til en løpegjeng som løper bakkeintervaller 1 gang i uka. Med en kombinasjon av fart på SRM, bakkeintervaller, en dalende interesse for sykling, og en økende interesse for løping, har løpingen min forbedret seg veldig de siste årene, og det håper jeg den fortsetter med.
 
- Hva fikk deg til å bestemme deg for å bli med på 12-timers?
 
Bislett 24-timers! I november tok jeg turen til Bislett for å heie på Ove, broren min, i hans 24- timers-debut. Jeg ble rett og slett litt misunnelig på løperne der og skulle ønske det var meg. Arrangementet var flott, løperne så utrolig positive, og stemningen fantastisk. Jeg har også alltid vært bedre til å løpe langt og relativt sakte, enn kort og raskt, så jeg tenkte at kanskje dette kunne være midt i blinken. Jeg “tenker” sjelden bare sånne tanker, i stedet sier jeg dem høyt. Og da jeg giftet meg i desember, med Ove som forlover, benyttet han sjansen i talen sin til å utfordre meg til 12-timers-løp i februar, og muligheten til å løpe med startnr 1 på brystet. Foran 70 gjester kunne jeg nesten
ikke si nei!

- Hvor mange maratonløp har du gjort og når gjorde du den første?
 
Jeg har løpt 3 maraton. Jeg løp mitt første i Milano i 2006, London i 2008 og Oslo i 2009. I 2006 fylte faren min 60 år og ba med hele familien på tur. Han valgte selv reisemål, og det ble “tilfeldigvis” en by som arrangerte maraton i høstferien… Da tenkte jeg at nå får jeg bare benytte sjansen, så faren min, Ove og jeg løp, og det var en helt utrolig opplevelse. Interessant på andre måter også, for det var første gang jeg var blitt vist fingeren under et løp i stedet for å høre heiarop. Det var ikke så veldig populært blant bilistene at mange av gatene i Milano og områdene rundt var blitt stengt av i forbindelse med løpet! Jeg har fortsatt min beste maratontid fra Milano. Jeg var nok i bedre form
under London maraton i 2008, men slet med skader i måneden før løpet og hadde store smerter i begge lårene fra ca 8km. Jeg løp gråtende over målstreken og kunne nesten ikke gå på flere uker etterpå. Før Oslo hadde jeg rett og slett ikke løpt nok langturer, så der møtte jeg veggen på 30km. I år stiller jeg igjen i Oslo, og satser på å slette Milano-tiden.
 
- Under 24-timers i desember var du å heiet på bror Ove. Lærte du noe av den opplevelsen?
 
 
Jeg lærte vel at jeg burde stille mer forberedt enn han gjorde! Ove slet mest med skikkelige blemmer på føttene, så jeg har prøvd å forberede meg så godt jeg kan for å unngå dette så lenge som mulig. Jeg stiller med: compression tights, compression sokker, et gedigent compeed-lager, vaselin, og flere par gode, innløpte sko.
 
- Har du fått trenet på å spise under et så langt løp?
 
Nei, ikke egentlig. Men i den siste måneden har jeg trent på å drikke og ta gels på lengre turer. Med et relativt lavt tempo under selve løpet, satser jeg på at litt småspising underveis ikke skal gi for store problemer.
 
- Hva har du gjort annerledes i trening før dette løpet kontra foran et maratonløp?
 
Jeg har ikke fått tid til å gjøre så veldig mye annerledes. Jeg syns det har vært vanskelig å få inn de skikkelig lange turene med snøen vi har hatt. Jeg er ingen ivrig skigåer og har ikke tålmodighet til å løpe lenge på tredemølle. Men det jeg har prøvd å gjøre, er å løpe oftere enn vanlig for å samle mil i bena. Når jeg må trene inne liker jeg veldig godt å sykle på rulle, men pga 12-timersløpet har jeg oftest valgt mølla i stedet for rulla denne vinteren. Da har jeg kjørt lange og korte intervaller, totalt ca 1 times økter. I tillegg har jeg fått noen rolige 3-timers turer de siste ukene på bare veier i England. Da har jeg løpt rolig i 25 min og gått raskt i 5 min. Kanskje det blir taktikken min på Bislett, så jeg har
øvd meg på å gå selv om jeg ikke føler for det eller er sliten. Før et slikt løp føler man seg vel aldri godt nok forberedt, men jeg har trent det jeg føler jeg har hatt tid, mulighet og kapasitet til, og så får det gå som det går. Uansett blir det en fin erfaring hvor jeg kan lære mye om hva jeg skal gjøre og hva jeg ikke skal gjøre i neste ultraløp – for jeg satser på at det blir flere!

- Hva er målsettingen?
 
Hovedmålet mitt er en super opplevelse hvor jeg etter endt løp sier: “Dette vil jeg gjøre igjen.” Drømmemålet mitt er 100km. Det er også kanskje noe jeg ikke burde si høyt siden jeg aldri har løpt lengre enn en maraton før. Jeg har faktisk aldri løpt over 4 timer, så time 4-12 er helt ukjent terreng. Uansett vil jeg være fornøyd bare ved å være med og å løpe lengre enn jeg noen gang har gjort.
 
- Hva satser du på å spise og drikke underveis?
 
Jeg har planer om å drikke sportsdrikk og ta gels med jevne mellomrom. Spising har jeg ikke tenkt så mye på. Leste et sted at den perfekte frokosten før maraton var grovbrød (f.eks Ingers) med honning, brunost og rosiner! Kanskje jeg lager en matpakke med det.

- Får du egen heiagjeng?
 
Ja. Support crew er faren min, Ottar. Han har løpt mange maraton i sin karriere og har laget en fin oversikt til meg med tid per runde, per km osv osv. I tillegg regner jeg med at moren min og tantebarna mine stikker innom og heier litt i løpet av dagen.
 
- Hva er du mest redd for, hvis du er redd for noe?
 
Jeg er redd for at kroppen skal streike på et tidlig tidspunkt og at jeg skal få problemer med blemmer. Jeg liker å ha kontroll, men på et 12-timersløp er det mye en ikke kan kontrollere, og det kjenner jeg at jeg er litt nervøs for. Men mest av alt gleder jeg meg!
 
- Skal du være med på Lorry etter løpet?
 
Det er jeg usikker på. Jeg har familien med tantebarn på besøk, så blir nok til at jeg og mine møre ben slenger oss med i bilen hjem. På søndag har jeg en date med sofa, TV og VM på ski.

Hilde Johansen

 Foto: Ole Arne Schlytter. Hilde gjør sin ultradebut på Romerikes 6-timers i fjor høst.
 

Aktiv ungdomstid
Da jeg var liten besto min form for trening av utelek med andre barn, og jeg likte spesielt godt konkurransepregede leker som innebar løping (som f.eks boksen går, titter`n på hjørnet osv). Da jeg var 11 år gammel begynte jeg å spille fotball. Etter hvert begynte jeg med egentrening i form av løping ved siden av fotballtreninga, og fra jeg var 14-15 år deltok jeg i Jentejoggen og Norgesjoggen i mange år.


Fjellhalvmaraton
I 1998 ble jeg utfordret av en arbeidskollega om å løpe halvmaraton i Fjellmaraton på Beitostølen. Inntil da hadde jeg aldri løpt lenger enn 10 km, så hovedmålet mitt var å fullføre. Jeg ble fullstendig fascinert av organiseringen, stemningen og alt annet rundt arrangementet, og fortsatt er Fjellmaraton årets høydepunkt for min del! I 1998 hadde jeg en sluttid på 1.56.54, og to år senere satte jeg min pb på halvmaraton på 1.34.16. Etter at minstemann ble født i 2003 hadde jeg noen år med redusert trening og konkurransedeltakelse, men fra 2008 kom jeg omsider i gang igjen. I år deltar jeg i Fjellmaraton for 9. gang, og jeg håper å komme inn under 1.40. Dette er for øvrig 4. året jeg drar til Beito med "Beitobertene", som i år teller 19 personer med forskjellig treningsgrunnlag og målsetninger : )

Aldri lengre enn halvmaraton
For 2 år siden var jeg fast bestemt på at jeg aldri kom til å løpe helmaraton, og ultraløp hadde jeg knapt hørt om. Riktignok hadde jeg hatt et par rolige treningsturer på opp mot 3 timer, men å konkurrere noe lenger enn halvmaraton så jeg for meg som uaktuelt! Våren 2010 ble jeg med på en fellestrening i Fenstadmarka, organisert av Olav Engen. Olav er en god motivator, og han klarte å overbevise meg om at jeg ville klare å fullføre Romerike 6-timers i august. Jeg liker å teste ut meg selv, så jeg slo til på utfordringen.

Romerike 6-timers
Når jeg først har bestemt meg for å klare noe gjør jeg alt for å få det til, og når jeg har meldt meg på til noe skal det mye til før jeg trekker meg.  Som første gang i Fjellmaraton, var målet igjen kun å fullføre. De to første timene gikk greit, men når det begynte å gå mot 3 timer lurte jeg på hva det var jeg hadde begitt meg ut på! Å bryte var uaktuelt, men jeg tenkte at dette garantert var første og siste gang med ultraløp for min del. Klokka passerte 3 timer, og plutselig var alt helt greit igjen! Riktig nok begynte jeg å bli stiv og farten var minimal, men med en kombinasjon av løp og gange holdt jeg ut de 6 timene og endte opp med nesten 52 km. Etter løpet var jeg sliten, men glad og fornøyd. Jeg hadde endret min mening om deltakelse i flere ultraløp, og det var helt klart at jeg skulle delta i 2011 for å prøve å oppnå en lengre distanse enn i 2010. Det kan nesten sammenlignes med en fødsel: når det står på som verst tenker man at dette er siste gang, men etter kort tid ser man gledene framfor smertene, og er klar igjen : )


Enda lengre
I høst leste jeg om 24-timers på Bislett, og det hørtes ut som et fantastisk bra arrangement. 24 timer føltes likevel litt vel drøyt for min del. Innimellom må man bare se sine begrensninger!  Da to av løpekameratene mine (Jørn Christian og Roy Syversrud) sa de skulle delta i Bislett 12-timers, begynte jeg også å leke med tanken om det. Jeg skaffet informasjon om arrangementet, og fant ut at dette kunne jeg ikke gå glipp av! Høsten 2010 løp jeg mer enn noen gang, men etter at jeg startet på studier og ny jobb i januar ble treningsmulighetene kraftig redusert. Jeg har derfor ikke fått trent som jeg skulle ønske fram mot 12-timers, men jeg gleder meg likevel. Målet mitt her er å holde ut fra start til slutt, og så sant jeg ikke får plager med mage eller bein mener jeg at jeg bør kunne klare "Hytteplanken".

Jeg har inntrykk av at arrangøren har et bra utvalg av mat og drikke under løpet. I tillegg vil jeg ta med brødskiver med nugatti, litt suppe, sjokomelk og farris.

Jeg gleder meg til å oppleve den gode stemingen som er beskrevet fra Bislett 24-timers: den engasjerte speakeren, musikken, det å treffe igjen løpere jeg kjenner fra før og kanskje bli kjent med nye.

I løpet av dagen vil samboeren og ungene komme til Bislett for å oppmuntre og motivere meg framover. Muligens kommer det også andre familiemedlemmer og noen venner. Jeg er for øvrig veldig takknemlig overfor familien, som er så tålmodige og anerkjennende i forhold til min store lidenskap for trening!

2011 blir ikke et rolig år, men sikkert et roligt
Det er så mange spennende løp jeg har lyst til å delta i, men med tanke på familien må jeg prøve å begrense meg litt! Foreløpig deltar jeg bare i norske løp, men etter hvert håper jeg å kunne delta i utenlandske løp også. I 2011 skal jeg delta i Ringerike Ultrafestival (6-timers), Fjellmaraton (1/2-maraton), Romerike 6-timers og UltraBirken. I tillegg skal jeg være med på karusell-løp, og jeg håper å få vært med på Hytteplanmila, gateløpet i Kongsvinger, Jessheim vintermaraton og noen lokale løp.
Jeg har ingen forutsetninger til å hevde meg i løp, men deltar for å utfordre meg selv med håp om å bedre egne tider. I tillegg synes jeg det er sosialt og hyggelig å treffe andre med samme interesse som meg.

Hilde Johansen inspirer andre
Jeg har bl.a vært spinningtrener, fotballtrener, trenerkoordinator og hatt mange andre verv innen fotballen. Jeg har også tatt intiativ til å starte flere aktivitetsgrupper i den lokale idrettsforeningen (Haga IF), og for noen år siden startet jeg "Gjørmeløpet", en lokal variant av Råskinnet. Dette er et lavterskelterskeltilbud som i år arrangeres for 6. gang. Det å motivere andre til å oppleve treningsglede på sitt nivå og ut i fra egne forutsetninger gir meg motivasjon tilbake....!


Jørn Christian Syversrud


 Foto: Hjalmar Ripe. Vi ser Jørgen foran i det første løpet i 
 Stomperudkarusellen i 2010.

- Fortell om din idrettslige bakgrunn
Tidligere aktiv skytter i Raumnes skytterlag (1992-1999). Løpsmessig var mitt første løp Nordmarka skogsmaraton sommern 2009. Etter dette har det blitt deltagelse på:
- Stomperudkarusellen
- Vinterkarusellen på romerike
- Oslo maraton (hel)
- Kongsvinger halvmaraton
- Hytteplanmila

- Når begynte du å løpe i voksen alder 
Startet å trene løping for litt over 2 år siden. Før det hadde jeg aldri trent noe form for kondisjon.
Første løpetur slet jeg med å løpe kontinuerlig i 4 km. 

- Hva har fått deg til å stille opp på å løpe 12 timer rundt og rundt på en bane på 500 meter?
Se hvor langt det går ann å presse seg både fysisk og psykisk

- Hvis noen sa til deg for et år (eller 2) siden at du skulle bli med på noe sånt , hva ville du svart på det?
Vis det hadde vært for litt over 2 år siden så hadde jeg nok bare flirt. Var nok den i vennegjengen som
hadde desidert dårligst kondisjon. 

- Hva slags trening har du fått gjort nå foran Bislet, har du gjort noe anderledes?
Har trent som normalt (dvs uker på 65 km på det meste), men har testet ut litt løpe/gå taktikk mtp bislett 12 timers

- Hva skal du spise og drikke underveis?
Jeg kommer til å spise og drikke det som blir servert der.

- Hva gleder du deg mest til på Bislett?
Stemningen rundt banen. Har tidligere vært publikum på Romerike 6 timers og Bislett 24 timers
Så vet at dette blir gøy!

- Hva gruer du deg mest til på Bislett?
Hvordan kroppen reagerer etter 5-6 timer. Lengre en dette har jeg aldri holdt på før.

- Hva er målsettingen?
Målsettningen blir å klare 90 km+. 

- Har du egen heiagjeng med deg på Bislett?
kona kommer, samboeren til brodern (som også deltar) kommer og kanskje
min eldste bror kommer for å se.

 

Roy Arne Syversrud



 Foto: Hjalmar Ripe. Roy Arne her under første løp i Stomperudkarusellen 2010.

- Fortell om din idrettslige bakgrunn
Hovedidrett har i mange år vært skyting, løping har vært mer til og fra. Har også hatt mine år på typisk "helsestudio". Det er benkeskyting jeg satser på i dag og tar løpingen som en utfordring ved siden av. Løp mye i slutten av tenårene, men hadde også enn svært lang pause etter dette.

- Når begynte du å løpe i voksen alder?
Løpeaktiviteten ble økt kraftig fra høsten 2008 da jeg bestemte meg for å løpe mitt første marathon sommeren 2009. 

- Hva har fått deg til å stille opp på å løpe 12 timer rundt og rundt på en bane på 500 meter?
Utfordringen med å strekke strikken litt lenger enn vanlig. Hadde planer om å løpe 6-timers i Fetsund sist sommer men ble forhindret fra å delta.

- Hvis noen sa til deg for et år (eller 2) siden at du skulle bli med på noe sånt , hva ville du svart på det? 
For et år siden så ville nok svaret vært tja, 2 år siden hadde det nok vært "neppe".

- Hva slags trening har du fått gjort nå foran Bislet, har du gjort noe anderledes?
Har kjørt mye rolig og lange økter. Stort sett løpt på mølle hele vinteren grunnet snømengdene, så det er i seg selv en liten utfordring. Har ellers fokusert på dette med å spise underveis i lange økter.

- Hva skal du spise og drikke underveis?
Litt usikker enda, men jeg vet magen takler Snickers fint. Foretrekker å spise energitett mat forholdsvis ofte. Ellers energidrikk av noe slag og Battery mot slutten av løpet.

- Hva gleder du deg mest til på Bislett?
Å endelig få en ultradeltagelse og få kjenne på hvordan kroppen fungerer på distanser godt over maraton.

- Hva gruer du deg mest til på Bislett?
Egentlig gruer jeg meg mest til dagen etter Bislet, søndag morgen ... 

- Hva er målsettingen?
Har et mål på 90 km som bør være realitisk, 100 km kan gå på en god dag. Men er realistisk nok til å innse at selv små problemer underveis kan få stor betydning for resultatet.

- Har du egen heiagjeng med deg på Bislett?
Det kommer vel noe familie mot slutten av løpet.

- Er det aller viktigste å slå din bror eller er det viktigste å vinne sammen?
En seier over han er aldri dumt, men målsettningen min med dette løpet er først og fremst å se hvordan kroppen takler så lange løp. Dersom dette fungerer bra kan jeg nok fort bli å finne i andre lange løp også i år ...


kondis.no ønsker alle "debutantene" og andre tanter lykke til på lørdag på Bislett!