Kalle Simm endte på 109. plass i 84 km-løpet, mens Tomas Pinås gikk i mål til en 213. plass.
Start på 84 km i Transgrancanaria.
Sondre Amdahl i mål på 6. plass
På Irunfar skriver de:
"Some of us might have to ask just who is Norwegian Sondre Amdahl? We did. He was 18th at the 2013 Transvulcania and then 10th at the 2013 CCC. Today’s run was a big step up for Sondre."
Sondre Amdahl
i fjor var han nr.4 på 84 km. I år løp han inn til en imponerende 6. plass i 125 km-løypa.
- Ryan Sandes (Salomon Running-Red Bull) – 14:27:42
- Julien Chorier (Hoka One One) – 14:36:28 (pre-race interview)
- Timothy Olson (The North Face) – 14:39:03 (pre-race interview)
- Yeray Durán – 15:06:54
- Antoine Guillon (WAA Equipment) – 15:17:42
- Sondre Amdahl – 15:28:35
- Javier Dominguez (Vibram) –15:46:06
- Cyril Cointre (WAA Equipment) – 15:47:08
- Dylan Bowman (Pearl Izumi) – 15:59:13
- Casey Morgan (Salomon) – 16:00:31
Didrik Hermansen med fansen.
Didrik Hermansen
tok 5. plass på 84 km.Han skriver på Facebook:
"84 km i bratte fjellsider ble en tøff opplevelse. Blemmer og varmen tok knekken på meg, men kjempet meg inn til en 5. plass. Så sånn sett fornøyd. Flott heiagjeng med Nora i spissen tok meg imot ved målgang:) Kudos til Sondre Amdahl som ble nr 6 i et mektig startfelt i langløypa (125 km)"
Joel Nyberg
Det var en glad og fornøyd Nyberg som tok tredjeplassen på maratondistansen og var bare 8 sekunder bak andreplassen.
Tomas Pinås
lå på 301. plass etter 13,6 km og 308. plass etter 28,4 km. Deretter har han løpt seg oppover resultatlisten, og ved Tunte på 51,7 km ligger han på 246. plass. Ved Machacadora etter 76,7 km har Pinås avansert til 219. plass. På de siste 6 km løp han forbi en løper pr kilometer og endte på 213. plass. Se løpsreportasje med bilder nedenfor.
Kalle Simm
Svenske, som løper for Norge etter å ha bodd de siste tre årene i Stavanger, lå på 99. plass etter 13,6 km, 81. plass etter 28,4 km og 72. plass etter 36 km. På utforløpingen har han fått det hardere og ligger på 109. plass etter 76.7 km. Kalle endte på 109. plass og skriver dette på Facebook:
"Då var jag äntligen i mål i TransGranCanaria. Väldigt tuff (och vacker) bana med 4700 höjdmeter klättrade och 5500 hm löpt nedför över de 84km det blev. Resultatet var väl väntat. Med trasiga ben och fötter blev det powerwalk på slutet. Sluttid 13:12:58. Jag kommer ha ett stort problem att komma ner till frukosten imorgon"
Eirik Haugsnes
som i fjor ble nr. 5, lå helt nede på 174. plass etter 13,6 km,. Han klatret opp til 68. plass etter 28,4 km. Deretter har vi ingen passeringer på ham og på hans Facebook-side kommer grunnen frem:
"Tung,tung dag på Gran Canaria:( Fikk magetrøbbel allerde i går kveld. Burde ikke startet, men gjorde likevel et forsøk. Det ente bokstavelig talt i grøfta etter 25 km. Ingen næring inn, mye næring ut..."
På bloggen sin skriver Eirik følgende:
Å bryte = en forbrytelse?
---------------------------------------------------
Les hele bloggen HER.
Anna Eriksmo
fra Malmø ble nr..2 blant kvinnene på maratondistansen med 4:09:47
Kom for sent til start
Både Eirik Haugsnes og Tomas Pinås kom ikke med bussen til start da de var fulle. Ekstrabussen bragte dem til start, men 18 minutter etter at starten hadde gått!
Instagram videosnutt fra løype i Transgrancanaria
Fra Tomas Pinås har vi fått denne reportasjen og disse bildene:
Langløps-mosjonist på Gran Canaria
Sesongåpning 2014 på ultrafronten var planlagt å bli GR10 Extrem i Spania – et 93 km langt motbakkeløp med 3800 høydemeter. Dette ble det ikke noe av pga. sykdom. Neste store løp på terminlista av tilsvarende profil var Transgrancanaria.
En lett sesongåpning på hjemmebane på Bislett med 50 km rundbaneløp fungerte som formtest. Her kom jeg 10 min for sent til start pga. snøkaos og ubrøytede veier på E18……
Kom ned på Gran Canaria på fredag og reiste direkte til exposenteret for å hente startnummeret. Expoen ble holdt i et moderne messesenter. Her var det over 15 utstillere på trailsiden inkludert en stor stand fra North Face. Masse forventningsfulle ultraløpere og mosjonister var på plass.
Transgrancanaria er andre løpet i en verdensserie: Ultra World Trail Series som sponses av Northface og arrangeres av kompisen til en kjent ultraløper, Dean Karnazes, som har gitt ut blant annet bestselgeren Ultra Marathon Man – en bok som har inspirert mange til å bli ultraløpere.
Avtalte med Eirik Haugsnes om å treffes på lørdagen for å ta bussen fra Exposenteret kl.06.00. Møtte opp 20 min før som påkrevd. Tre busser ankom og de ble fyllt opp av spanjoler og andre nasjonaliteter på rekordtid. Vi var 11 løpere som ikke fikk plass på bussene. Arrangøren lovet en ny buss omgående. Denne kom kl.07.00. Deretter var det buss fra Meloneras til San Telmo terminalen i Las Palmas og bytte til ny lokalbuss som skulle kjøre oss opp i fjellet til starten kl.08.00. Når vi kom frem var starten gått og klokka var 08.18.
Vi avtalte da med arrangøren om fratrekk på 18 min ifht. resten av feltet. Ingen av oss var særlig opptatt av å krangle om dette og vi kom oss av gårde, Dette var det siste jeg så til Eirik og to svenske løpere vi også var sammen med på bussen: Johan og Olev.
Jeg tok turen sammen med noen spanjoler og etter ca. 1,5 km hadde vi tatt igjen baktroppen på startfeltet. Vi havnet da i kø på sleipe regnvåte, leirstier, da det nettopp hadde vært en kraftig regnbyge. Stiene var kun beregnet på en person, og dermed ble det mye køløping frem til første motbakkeøkt Valesco. Her løsnet køen da noen sinnsyke motbakker satte inn. Deretter var det 5-6 km nedover før vi kom til byen Teror. (Den burde vel egentlig hete: Terror da bakken i fjell nummer to var uendelig lang og bratt).
Fra Teror skulle vi opp på en topp med en gedigen TV-mast av den gamle rød/hvite sorten. Her opplevde jeg turens eneste nedtur på det mentale planet og innrømmet for meg selv at jeg hater motbakker. Ble passert av flere titalls ultragåere med skistaver i denne lange motbakken inkludert noen trivelige svensker, en finsk psykolog ved navn Pekka, som løp 125 km løpet og ba meg henge på oppover. Han fortalte om viktigheten av å være to for å motivere hverandre mot mål og deretter ga han jernet. Så ikke mer til han…
Når vi omsider kom på toppen gjennom en flott furuskog, bar det nedover igjen en 5-6 km før vi kom til lansbyen Tejeda. Da hadde beina fått fart i seg og jeg passerte en haug med spanjoler med skistaver i alle retninger nedover bakkene. Hovedutfordringen til flere av de spanske langrennsgåerne med staver uten ski er vel nettopp at de ikke løper, men går…… Både opp og ned og stavene skal benyttes i begge retninger.
Fra Tejeda begynte den siste delen med stigning opp til Rocque Nueblos i et fantastisk flott naturreservat. Her var det flott natur, utsikt til Tenerife som var snødekket og en masse hyggelig folk fra hele verden. Snakker du to ord tysk til en tysker kommer det ofte 15 minutters avhandlinger på tysk som enkelt pareres med ”Genau”….
Her var det en lokal operasanger som dro en canariasang på vei oppover, en ultraløper fra Barcelona med godt humør og paraply på hodet.
Turen gikk nå videre via en stor demning opp til matrestauranten på campingplassen ca. 1,5 km nedenfor Gran Canarias høyeste punkt. Dette var også starten for maratonløpet som var på 38 km. Her ble det tid til middag med pasta og diverse snadder. Brukte ca. 15 min på dette før turen gikk videre til Gran Canarias høyeste topp på 1938 meter.
Fra toppunktet gikk løpet inn i en ny fase, fra 42 km motbakke skulle vi nå inn i 42 km nedoverbakke. Her giret jeg om farten og satte i gang med å løpe for første gang i løpet av dagen (bortsett fra to små nedoverbakker tidligere i løpet). Det morsomme nå var å se igjen en masse fjes som passerte meg oppover i monstermotbakke nr. 2 fra byen Teror ;-)
Etter å ha passert landsbyen Tunte på vei mot landsbyen Arteara begynte det å mørkne kl.19.30. Når vi var ferdige med stigningen, tok vi på hodelykter. Vi er meg og en spanjol fra Tenerife som het Fran. Deretter banket vi nedover ca. 6 km på grusveg før denne gikk over til å bli en enormt teknisk vanskelig grussti, Denne stien skulle vise seg å gå 4 km nedover til Arteara: Her passerte jeg drøssevis med turgåere med skistaver. Holdt flere ganger på å å ramle i mørket oppe i de spanske åsene.
Det morsomme med hodelyktløping er at du ser hvor alle er, som biler i en kø. Det vanskelige er at lyset ikke på langt nær er godt nok for tekniske spanske fjellstier.
Når vi endelig ankom Arteara, ble vi igjen tatt imot av hyggelige supportmannskaper som nå var mest opptatt av helsetilstanden vår. Fra Arteara gikk stien over til grusveg. Denne gikk jevnt nedover i 12 km før vi ankom siste drikkestasjon, som var oppgitt til å være på 74,6 km ut i løypa. Gjett om vi ble glade når vi fikk beskjed om at det kun var 6 km igjen til mål.
Herifra og inn ble det jevn løpefart hele tiden nedover og inn imot mål. Siste 4 km av løypa gikk i et uttørket elveleie før vi fikk 100 meter over sandstranda inn imot selve målgangen.
Etter å ha kommet i mål ble det taxi til hotellet med stopp på Pizza Hut på veien for å fylle på med kalorier.
Dagen derpå: Beina er stive som betongklosser. Sliter med enkle ting som å ta små trappetrinn opp eller ned uten å holde meg fast i et rekkverk. Møtte flere av gårsdagens løpere på hotellet inkludert Fran fra Tenerife. Han snakker fortsatt ikke annet en spansk, men er blid som en sol. Spiste frokost med en tysk ultraløper og diskuterte løping i over en time.
Oppsummert, ultraløping er og blir en fortreffelig kondisjonsidrett, med kanskje verdens beste sosiale miljø!
Eirik Haugsnes på forsinket buss fortsatt optimist om å rekke starten på advanced løpet kl.0800
Flotte knalltrange og veldig sleipe stier på vei ned til landsbyen Teror
Flotte knalltrange og veldig sleipe stier på vei ned til landsbyen Teror
Masse hyggelige spanjoler som heiet på oss på vei inn i Teror
Supportstasjonen på 13,5 km i landsbyen Teror (Les: Terror for lengste motbakke i løpet)
Her begynte Transgrancanaria sin lengste å værste motbakke fra landsbyen Teror 13,5 km – 23 km
Rett før toppen på monsterbakken fra Teror
Det røyner på opp imot drikkestasjonen Trayon på 20 km midt i motbakken
Demningen mellom Roque Nueblo og restauranten i løpet på 38,3 km ved Garnon
Demningen mellom Roque Nueblo og restauranten i løpet på 38,3 km ved Garnon
Utsikt mot steinen Roque Nueblo – dit skulle vi etter en rekke omveier
Roque Nueblo i nasjonalparken på vestsiden av øya mot tenerife
Matstasjon (restaurant) ved Garanon 38,3 km rett før Gran Canarias høyeste topp
Roque Nueblo i nasjonalparken på vestsiden av øya mot tenerife
Utsikt langs løypa
Her har vi passert Roque Nueblo – bildet er tatt fra canarias høyeste topp på 1938 meter etter nøyaktig 42 km ut i løpet
Flott steinlagt vei ned mot Tunte 51,6 km ut i løpet
Flott utsikt langs løypa
Utsikt langs løypa
