Smerter i senen fra kneskjellet ned på leggbeinet er en vanlig plage for idrettsutøvere og aktive mosjonister. Det siste året har undertegnede slitt med såkalt Jumper’s knee eller hopperkne og har gjort mange erfaringer. Smertene som oftest sitter i senefestet rett under kneskjellet, har i mitt tilfelle vært merkbare også i overgangen til muskelen på oversiden av kneet. Spesielt til den delen av den firehodete knestrekkeren på innsiden, vastus medialis
Behandling med tryggbølger, laser, elektroterapi og kortison har hatt en midlertidig effekt, men ikke noen framgang over tid. Aktivitetsnivået mht. løping har vært kraftig redusert, men har ellers vært normalt ved hjelp av rulleski og sykling i sommerhalvåret og langrenn i form av både klassisk og fristil den siste vinteren.
Den best dokumenterte behandlingen for Jumper’s knee er eksentrisk styrketrening. Etter at diagnosen ble stilt i april i fjor, satte jeg derfor i gang med et program som ga god framgang. Programmet jeg fulgte er hentet fra www.klokavskade.no og bestod i kort trekk av daglige treningsøkter med 3 x 15 repetisjoner med økende belastning. Fotbladet plasseres på et skråbrett og det skadde kneet belastes når du går langsomt ned (eksentrisk fase) til om lag 90 grader.
Etter to måneder ble jeg ganske så overraskende gjort oppmerksom på at jeg haltet når jeg løp, noe som trolig skyldtes for ensidig fokus på eksentrisk trening på de ene beinet. I samråd med fysioterapeut la jeg derfor om til maksimal styrke i form av knebøy/benpress/styrketråkk supplert med en hamstringøvelse. Tre-fire økter pr. uke parallelt med totalt fravær av løping ga sterk lårmuskulatur og god framgang på ski, men liten eller ingen framgang når løpingen ble forsøkt forsiktig gjenopptatt. Etter en vinter med mye skitrening og mange turrenn, var kneet fortsatt ustabilt og direkte smertefullt - spesielt etter lange turer i løse og vinglete spor.
Bildet over: Etbens eksentrisk knebøy på skråbrett med økende belastning.
Mitt tredje program som nå følges, foreløpig med god framgang, har fokus på stabilitet med nesten utstrakt kne. Dette er ganske likt programmet jeg fulgte med rask farmgang etter mine to meniskoperasjoner for to år siden. Essensen i programmet er raske kontraksjoner med strikk (sykkelslange - se toppbildet) og statiske og dynamiske øvelser på balansepute tre ganger i uka. Etter snart to måneders trening har det gitt meg tro på smertefri løping - i første omgang med ekstra dempede sko og på mjukt underlag. Bevegelighetstrening på muskulatur i sete, lår og legger er samtidig intensivert og supplert med bruk av skumrulle.
Bildet til høyre: Etbens balanseøvelser, gjerne med vendinger på balansepute er ikke så enkelt som det kan se ut for...
