Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening:

«Nå har jeg fortstått at en forkjølelse kan være langt verre enn det. Vi kan faktisk dø av den.»

Det første som ble stengt ned var idretts- og kulturarrangementer da myndighetene skulle begrense smitten av korona. Av forståelige grunner vil mange si. Det var også på fotballkamper og kulturarrangementer at smitten spredte seg raskest i land der de var seine med å stenge ned. 

Etter hvert har det blitt åpnet opp litt igjen, og det er nå tillat med idretts- og kulturarrangmenter med maks 200 deltakere så lenge smittereglene overholdes. Etter hvert vil det bli åpnet mer. Kanskje vil vi til neste år kunne arrangere store idrettsarrangementer som før om vi gjennomfører enkelte smitteverntiltak. 

Kanskje vil vi kunne se at det blir fritt fram med antall deltakere i løp så lenge alle har munnbind på i start- og målområdet? Vi vil kanskje se flere spritdispensere rundt omkring og tape på bakken som skal bidra til å organisere køene rundt startnummerutdelingen. 

Uansett hvilke tiltak som settes inn, og uansett hvor godt vi klarer å få bukt med koronaviruset i tida framover, tror jeg det tar lang tid før vi klarer å legge dette helt bak oss og alt virkelig blir som før igjen. Kanskje blir det aldri helt som før. 

Jeg husker tidligere, i tida før koroa, at jeg også da syntes det var litt ubehagelig å stå inne i et tett startfelt før et løp. Særlig om noen hostet litt i nærheten. Jeg var redd for å bli forkjølet. Den gangen var jeg bekymret for å skulle bli forhindret fra å trene i en periode. Kanskje måtte jeg til og med holde senga. Nå har jeg fortstått at en forkjølelse kan være langt verre enn det. Vi kan faktisk dø av den.

Jeg vet at jeg i tida framover vil oppleve det som ubehagelig med store folkemengder. Det vil jeg nok også gjøre selv om vi får vaksiner som skal være gode. Jeg tror ikke jeg vil klare å stole helt på akkurat dét. 

Jeg er nok ikke den eneste som føler det på denne måten. Konsekvensene av koronapandemien har nok satt en skrekk i mange av oss. Det er noe jeg tror vi må leve med lenge.

Selv om helsemyndighetene får kontroll på pandemien, og selv om vi får gode vaksiner og kan åpne opp, tror jeg det vil ta en stund før de psykiske følgende av pandemien slipper helt taket.

Løpegleden, og antallet som løper, vil nok fortsatt være stor og kanskje også økende, men antallet som tørr å stille til start i løp vil nok være lavere enn vi har sett de siste årene. Jeg håper jeg tar feil, men jeg frykter at det skal mer til enn at myndighetene åpner opp før vi får nye deltakerrekorder i de store byløpene. 

Jeg tror også at behovet for et tilbud av virtuelle løp fortsatt vil være der. For mange vil det oppleves som et trygt alternativ til å stå tett i tett med andre deltakere i et startfelt til et stort løp. Her håper jeg mange vil være med og støtte opp om løpskulturen vi har og på den måten gir et bidrag til alle arrangørene som vil oppleve nedgang i deltakertallet i de løpene de arrangerer. 

Vi vil kunne komme ut på den andre sida og se at alt har blitt bra igjen, men jeg tror det vil ta lang tid før de psykisken følgende av pandemien slipper taket. Den vil nok gjøre det til slutt, men det vil ta tid. 

Kondis trenger din støtte
Bli medlem eller støtt oss med en gave hvis du ønsker at Kondis skal fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene våre falt bort, og vi er i enda større grad avhengig av medlemskap og støtte fra våre lesere.

Bli medlem og få mange medlemsfordeler!

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957