Anders Nordberg har fire VM-medaljer, men mangler fremdeles gullet. I jakten på det legger o-løperen ned nærmere 800 treningstimer i året. Det meste er rolig mengdetrening.
Av Runar Gilberg
Han er blitt 33 år og har vunnet det meste en o-løper kan vinne. Men Anders Nordberg trives så godt med både treninga og konkurransene at han enda ser for seg et langt liv som o-løper.
- Jeg er veldig glad orienteringsidretten og håper jeg fremdeles kan satse i mange år, sier han mens snøen ennå ligger metertjukk utenfor døra hans på Nordberg i Oslo. Den benytter han godt til både lange skiturer i Nordmarka og mer kraftkrevende løping på snødekte stier.
Anders begynte med orientering som 15-åring. Fram til da hadde det vært mest langrenn og fotball pluss litt friidrett. Fra han var 17 har orienteringa hatt fullt fokus.
- Hvilke mål har du framover?
- VM i Frankrike i august blir denne sesongens store mål. Jeg håper å kunne være med og kjempe helt i toppen, og skulle jeg klare den gullmedaljen jeg ennå ikke har klart, hadde det sjølsagt vært helt topp. Fortsatt har jeg som mål å klare en individuell gullmedalje i VM.
Ved siden av VM er verdenscupen viktig, og det er også morsomt å delta og gjøre det godt i NM. I tillegg kommer de to store stafettene, Jukola og Tiomila. Jukola betyr mye for min nye finske klubb, og det blir helt klart litt spesielt å delta der i år.
På lengre sikt er VM i Finland i 2013 et stort mål. Å få forberedt meg godt til dette mesterskapet, var hovedgrunnen til klubbyttet jeg gjorde sist høst. Mesterskapet går i en terrengtype som burde passe norske løpere godt, og det er allerede nå et mål jeg ser fram imot.
- Hvordan trener du?
- Jeg trener godt, synes jeg. De siste sju åra har jeg ligget på mellom 700 og 800 timer årlig. Størsteparten av dette er rolig langkjøring, turer på mellom 1 og 2 timer. Treninga er nokså jevnt fordelt gjennom sesongen, og vanligvis blir det mellom 16 og 20 timer i uka.
På samling blir det vanligvis mer intensiv trening med 3-5 konkurranselike økter på ei lita uke. Da foregår all treninga med kart, og det o-tekniske står i fokus. Mengden er da litt mindre enn normalt og intensiteten noe høyere. Vanligvis har jeg ei slik uke i måneden.
Ellers har jeg ei eller to kvalitetsøkter i uka. Nå i vinter har jeg løpt kvalitet i Bislett hver torsdag. Annenhver uke har jeg kjørt 8 x 1635 m (3 runder) med halvannet minutts pause. Da ligger jeg på omkring 3.30 per km. Den andre uka løper jeg 25 runder (13,63 km) sammenhengende i 3.40-fart. Dette er terskeløkter der jeg ligger ca. 25 slag under makspuls.
Noen uker er jeg også med på en nattcup som blir ei konkurranselik økt med løping på kart.
I vinter har jeg vanligvis gått tre-fire skiturer i uka og løpt tilsvarende 150 km i tillegg. Da regner jeg om slik at ei hardøkt på en time i krevende terreng gir 15 km sjøl om jeg i virkeligheten ikke kommer så langt. Løpeturene er sjelden på mer enn to timer.
Vanligvis trener jeg også 20 minutter mage og rygg i uka pluss 5 minutter tåhev etter rolige løpeturer fire-fem ganger ukentlig. Om sommeren kjører jeg stigningsløp etter noen rolige turer, og jeg har også løpt korte maksdrag i trapp eller annen bratt motbakke. Da er det 6-7 sekunder med fullt trøkk, og så avslutter jeg før jeg rekker å stivne.
I 2010 trente jeg til sammen 758 timer fordelt på 543 økter. 212 av disse øktene var trening med kart. Ca. én tredjedel av treninga foregikk i terrenget, en tredjedel på sti og en tredjedel på slett underlag.
- Hva vil du si er filosofien bak treninga di?
- Siden jeg begynte som langrennsløper, er jeg nok litt prega av ”langrennsskolen” med mye mengdetrening og forholdsvis lite intensiv trening. At jeg trener slik, kommer nok også av at jeg liker best å løpe lange, rolige turer i skog og mark.
Jeg har vært inne på å teste ut hvordan det ville fungert å trappe noe ned på mengden og heller øke intensiteten før jeg legger opp, men foreløpig er jeg ikke kommet så langt.
Jeg synes også at jeg har bedre utbytte av å løpe lange og litt roligere kvalitetsøkter enn kortere og mer intensive. Men som formoppkjøring mot konkurransesesongen bruker jeg noen økter med færre/kortere drag og høyere intensitet.
- Er du nøye med kostholdet?
- Ja, jeg passer på at jeg spiser sundt. Det blir riktig nok også noe usunt, men det sunne ligger alltid i bunnen, og fram mot viktige konkurranser blir det mindre is og brus. Generelt vil jeg si at jeg er nøye med både kosthold og restitusjon, og siden jeg trener på heltid, har jeg alle muligheter til å hvile nok.
- Skader?
- Her har jeg vært veldig heldig – jeg er så å si aldri syk eller skada. Det eneste har vært noen overtråkk under løping i skogen, men de har ikke vært verre enn at jeg har kunnet løpe på flatmark allerede etter et par dager.
Jeg innbiller meg at den rolige mengdetreninga er mer skånsom for kroppen enn en mer intensiv modell, uten at jeg har noen bevis på det. At jeg har trent så mye gjennom så mange år, gjør vel også at jeg tåler en god del, avslutter den treningsglade Skiens-gutten som i mange år nå har forsynt seg rikelig av de gode treningsmulighetene Nordmarka i Oslo byr på.
Bli Kondismedlem! Les alle artikler i 9 kondisjonerte blader hvert år
KONDISbladet nr.2
KONDIS-Årgang 2011
KONDISarkivet (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)
