En treningsglad unggutt fra Sofiemyr har de siste par årene gjort seg mer og mer bemerket i kondisjonskrevende konkurranser innen løp, langrenn og sykkel. I høst imponerte junioren stort i både sykkel- og løpsutgaven av Birken, og sammenlagt ble det seier i Trippelen.
Av Trond Olav Berg
I løpet av 2010-sesongen har allsidige Carl Fredrik Hagen oppnådd å bli nummer to totalt i Grenaderen, nummer 31 i eliteklassen i Birkebeinerrittet på sykkel og nest beste nordmann i Birkebeinerløpet. Videre har han løpt halvmaraton på 1.12.27, og han ble i september norsk juniormester i duatlon, på sin 19-årsdag.
Felles treningsglede
Undertegnede har hatt gleden av å dele treningsturer med Carl Fredrik det siste året. Mitt bekjentskap med ham kom via hans far Svein, som var en habil løper, syklist og triatlet på 80- og halve 90-tallet. Svein og jeg har i mange år vært med i en løpegruppe som ble stiftet av Jan Hoel, og som består av seks gode kamerater som møtes hver måned til felles løpetur etterfulgt av middag.
Jeg ble imponert da jeg hørte Svein fortelle om guttens skitur på 120 km som 16-åring, og om klasseseieren han tok i Holmenkollen Skimaraton året etter, uten å ha vært medlem av noen skiklubb. Jeg fikk høre at Carl Fredrik skulle satse mer på turrenn i 2010-sesongen, og Svein lurte på om jeg – som gammel aktiv skiløper – kunne ta en titt på teknikken. Dermed avtalte Carl Fredrik og jeg å møtes for en felles tur fra Svartbekken i desember i fjor.
Det første som slo meg da vi møttes var idrettsgleden han strålte ut med tanke på alle milene vi snart skulle tilbakelegge. Der hadde vi noe felles. Vi ga oss ikke før vi hadde streifet rundt og kost oss i 75 km i området omkring Gjerdingen og Tverrsjøstallen, med innlagt matpause på Rajebråten.
Siden er det blitt mange flere felles langturer på rennfrie helger, fortrinnsvis i Østmarka. Turene kan gjerne ha en lengde på mellom 60 og 80 km, og da er det avgjørende med nok næring for å få glede av de siste 3 milene. Solide matpauser med inntak av ferske bakervarer på Vangen skistue og en hyggelig prat med innehaverne Roy og Frank, hører med til turenes høydepunkter.
At denne kombinasjonen av milsluking og livsnytelse også gir også sportslig beviste Carl Fredrik gang på gang i hele vinter. I tillegg til langturene i helgene la vi inn en økt med langintervaller midt i uka.
Aktiv oppvekst
Carl Fredrik har alltid vært mye på tur, både i marka og på fjellet. Feriene i barneårene ble tilbragt på hytta i Valdres, og helgene ble brukt til turorientering i Sørmarka og Østmarka. Vinterstid ble han og søster Christina tatt med ut på skitur hver helg. Carl Fredriks gode diagonalteknikk har han lært av seg selv, godt hjulpet av bra utstyr, som familien har sørget for at han alltid har hatt tilgang til.
Som så mange andre gutter begynte også Carl Fredrik med fotball, og han spilte for Kolbotn til 13-14-årsalderen. Da røk imidlertid hamstringen tvert av under spensttrening, noe som førte til ett år på sidelinja, med mye alternativ trening i form av styrke og sykling. Etter dette utviklet han sans for løping og kondisjonstrening:
- Da jeg sluttet på fotballen begynte jeg å løpe for meg selv. Bare løp helt etter lysten, som oftest turer på rundt 1 time i skogen. Det som fikk meg til å begynne, var at jeg fant ut at løpingen gav meg mer energi i hverdagen, flotte naturopplevelser og jeg skjønte fort at dette var "tingen for meg". Jeg fikk en veldig rask utvikling på løpsfronten. Fordeler med løping er at det kreves veldig lite utstyr, og at det er så lett å gjennomføre treningsøkter da det bare er å ta på seg løpesko og løpe ut hjemmefra. Dessuten hadde jeg stor respekt for nivået i langrenn, forteller Carl Fredrik.
Løp og langrenn
Høsten 2007 meldte Carl Fredrik seg inn i Tjalve. Han deltok i sin første løpskonkurranse, Sørkedalsløpet, samme høst. Der det ble klasseseier. Senere denne høsten gjennomførte han Oslo Halvmaraton på 1.17.31.
Den påfølgende vinteren la han inn lange skiturer i helgene. Den lengste turen var på hele 120 km. Han gikk alene fra Lyngnaseter til Vestmarksetra, der pappa Svein hentet ham.
- Jeg var lysten på å ta ny rekord i antall mil på ski sammenhengende på en tur og var litt eventyrlysten. Hadde mange mil på ski gjennom vinteren og ville bevise overfor meg selv at alder er ingen hindring og at jeg kunne klare å gå langt på ski, forteller han.
Carl Fredrik er ikke fremmed for å forsøke seg på å gå Gjøvik-Oslo på en dag, en tur på minimum 140-150 km.
Første del av løpssesongen 2008 ble hemmet av benhinnebetennelse, men han kom i høstform, og ble nummer åtte i sin klasse i junior-NM i terrengløp på Bøler. I Birkebeinerløpet ble det femteplass klassen.
Carl Fredrik deltok i sitt første turrenn i januar 2009, i Sørkedalsrennet. Han regnet fremdeles skigåingen først og fremst som et innslag i kondisjonstreningen for den kommende løpesesongen, men tok en oppsiktsvekkende klasseseier i Holmenkollen Skimaraton senere på vinteren.
Skade førte til sykkelkjøp
Etter Holmenkollen Skimaraton ble det konstatert tretthetsbrudd i bekkenbeinet. Årsaken kan ha vært feil staketeknikk og ensidig belastning. Dermed ble det løpeforbud helt til august. Men det kom også noe positivt ut av det – han begynte med sykling.
- Da jeg hverken kunne gå på ski eller løpe, ble sykling eneste mulighet. Først mye spinning inne, mens etter hvert trakk jeg ut og kjøpte sykkel i mai måned. Jeg var da blitt helt avhengig av å konkurrere og meldte meg på noen sykkelritt og dette gikk veldig bra, så da var jeg i gang med det også.
Allerede i sin første sykkelsesong ble det seier i testutgaven av Trysil-rittet 2009, og femteplass i eliteklassen i det krevende Kongerittet i Romeriksåsen.
Og fra august 2009 var han også i gang med løping igjen. Han fikk raskt en fin høstform, og løp fort allerede i oktober, med en sterk plassering i Nøklevann Rundt og solide 33.17 i Hytteplanmila.
”Jo lengre jo bedre”
Carl Fredrik deltok flittig i turrenn hele 2010-sesongen, fremdeles uten å være medlem av noen skigruppe. Han ble nummer tre i sin klasse i Holmenkollen Skimaraton, men vinterens sportslige høydepunktet ble utvilsomt Grenderløpet, over 90 km i kupert terreng gjennom Nordmarka. I år var det attpåtil sterk vind, mange kuldegrader og snødrev. Her ble han nummer to totalt, bare en snaut minutt bak totalvinner Gard Filip Gjerdalen.
- Hvorfor gikk så bra i Grenaderen i år?
- Skiene var perfekte med godt feste og en glid som bare ble bedre og bedre utover i rennet. Dessuten var dagsformen bra, og forholdene krevende. Jo mer krevende forhold, desto bedre er det for meg. Og jo lenger jo bedre, smiler den utholdende unggutten.
Forhåpningene var nå store foran Birkebeinerrennet, men der ble det i år “stang ut”.
- Årets renn gikk ikke som planlagt. Jeg er ikke noen ekspert på smøring av ski og plukket opp noen tips her og der. Skiparet jeg valgte å gå på var jeg heller ikke så vant med. Det endte med at jeg la på for mye klister, skiene subbet og jeg slet med dårlig glid hele veien.
Sommeren 2010
Ved siden av langrennsutøvelsen trente Carl Fredrik løping gjennom hele vinteren da han fremdeles regnet løping som sin hovedidrett. 2010-sesongen åpnet bra i Fredrikstadløpet i april, der det ble 1.12.23 på halmaraton. Alt var nå klart for NM på samme distanse i Stavanger. Her lå han an til ca. 1.11 da ham måtte bryte etter 11 km på grunn av "Runners Knee".
- Løpet hadde jeg satt som hovedmål i løpesesongen og var godt forberedt til det. Men høyrebeinet kollapset totalt og jeg hadde problemer med å stå oppreist. Da var eneste mulighet å bli kjørt tilbake til målområdet. Utrolig kjedelig, men slikt skjer og jeg har lært mye av det.
Skaden som oppstod under NM i halvmaraton, bidro til at han denne våren meldte seg inn i satsningsgruppa i den store og veldrevne langrennsklubben Rustad IL.
- Jeg skjønte etter denne skaden at kroppen min ikke tålte ensidig belastning med bare løping, og jeg innså at jeg ikke kunne bare satse langdistanseløping. Derfor fant jeg ut at langrenn er perfekt. Siden det er en så allsidig idrett, kan jeg trene variert "så mye jeg vil" og både sykle og løpe i tillegg til skigåinga. Dessuten er det et fantastisk miljø i Rustad, og jeg er blitt tatt godt i mot, sier Carl Fredrik.
Dermed ble det en sommer med mye sykling og rulleski. Han vant sin klasse og ble nummer tre totalt i Topprittet Trysil 2. juli. Og løpeformen var tilbake i Etape Bornholm i slutten av samme måned, der han gjennomførte fem gode løp på fem dager.
Høstens Birken-arrangementer
Carl Fredrik ble beste junior og nummer 31 i eliteklassen i årets våte og krevende ritt, kun drøye 10 minutter etter totalvinneren. I løpet ble han nummer fem totalt og nest beste nordmann etter å ha løpt på 1.15.58. Slik vurderer han innsatsen:
- Både rittet og løpet var tilnærmet full klaff. Det eneste som kunne vært gjor annerledes var varmere hansker og sokker på Birkebeinerrittet for å hindre forfrysninger, men det var jeg nok ikke alene om.
Løpsopplegget var meget bra begge steder. Spesielt rittet var jeg utrolig godt fornøyd med. Visste at jeg måtte følge med teten helt fra start, og jeg hadde forberedt meg mentalt i to dager i forkant på hvordan jeg skulle jobbe meg opp i feltet, kjøre fornuftig og hindre velt. Dette lyktes jeg med hundre prosent og var med teten opp til Skramstad. Utrolig gøy!
- Er Birkebeinertrippelen noe du ønsker å satse på og prioritere?
- Ja, målet er helt klart å vinne Trippelen om noen år. Jeg vant jo klassen min i år og ble nummer fem totalt. I forhold til vinneren, Geir Ludvik Aasen Ouren, så tapte jeg alt i langrennssporet. Ved å utvikle meg videre som langrennsløper, er absolutt muligheten tilstede.
Duatlon
I sommer skaffet Carl Fredrik seg også en skikkelig racersykkel, som ble brukt i NM i duatlon. Det var hans første konkurranse i denne idrettsgrenen, og debuten kom på 19-årsdagen.
- Hvordan var det å delta i duatlon?
- Tja, jeg har ingenting å sammenlikne med. Men følte jeg fikk til et bra løp, en ok sykling og avsluttet med en bra løpeetappe. Jeg hadde aldri kjørt med tempostyre før og måtte teste det kvelden før, så det var en morsom opplevelse. Så sant det ikke krasjer med viktige planlagte konkurranser, vil jeg absolutt delta i duatlon igjen, smiler han.
Selvstendighet
Carl Fredrik har lenge vært sin egen trener og styrer fremdeles treningen etter eget hode, men mottar nå verdifulle råd fra den erfarne skitreneren Morten Tomter i Rustad, som fungerer som samtalepartner.
- Har du hatt trenere som har fortalt deg hva du skal gjøre, eller har du mest vært din egen trener?
- All trening har jeg lagt opp selv etter hva jeg føler for og har lyst til. Men etter at jeg kom inn i Rustad med Morten Tomter som trener, har vi to planlagt treningen sammen, og resultatene i høst viser at dette fungerer. Han kommer med gode råd og jeg kommer med innspill på hva jeg ønsker, føler og har lyst til. Vi har et veldig godt samarbeid som vi begge har tro på. Det er viktig å ta det hele steg for steg og tenke langsiktig.
- Hvor stor del av treningen er nøye planlagt?
- Hardtrening og spesielle økter som veldig lange turer osv. planlegges. Ellers så legges mye av den rolig mengdetreningen opp etter hva jeg har lyst til, hvor jeg er og hvordan forholdene er. Men jeg har en base hver uke med økter som skal gjennomføres, og så bestemmer jeg selv når jeg vil gjennomføre disse øktene.
- Hva med periodisering, og fordeling mellom rolig og hard trening?
- Samlingene er med på å periodisere treningen. Jeg følger et system som består av å kjøre 2-3 hardøkter i en vanlig treningsuke, ofte inkludert én konkurranse, mens resten er rolig.
- Hvilke erfaringer har du trukket av de skadavbruddene du har hatt?
- Har blitt klok av skade. Kroppen er ingen maskin og trenger hvile. Det er viktig å lytte til kroppen og hvile når man er sliten. Trene variert! Bare løping betyr trøbbel for kroppen min.
- Hvilken type trening liker du aller best?
- Jeg liker best motbakkeintervaller med og uten staver samt lange skiturer i marka. Blant favorittrundene er nimilsturen Østmarka Rundt og de 95 kilometerne Sørkedalen – Ringkollen - Mylla tur-retur.
Videre planer
Carl Fredrik var russ i vår og vier det kommende året til trening, kombinert med jobbing ved Oslo Sportslager når dette passer inn i opplegget. Han støttes helhjertet av sin far Svein, som følger opp på alle måter, og inngår som en viktig del av “støtteapparat” i forbindelse med konkurransene.
- Planer for utdannelse?
- Jeg er veldig klar på at jeg skal ta en utdanning og ha noe å stå på senere i livet, men akkurat hva jeg vil utdanne meg som, er jeg veldig usikker på ennå. Jeg har full realfagskompetanse, så jeg har alle muligheter åpne.
- Blir det tid til andre hobbyer og interesser enn idrett?
- Har ikke veldig mange andre hobbyer eller interesser utenom idretten. Det blir en del filmer. "Snatch" er nok favoritten sammen med alle "Fritt Vilt"-filmene. Mellom øktene blir det spising, surfing på nettet, soving og litt jobbing på Oslo Sportslager noen ganger i uka.
- Hvilken gren føler du er din sterkeste, og hvilke prestasjonsmål har du i årene framover?
- Et vanskelig spørsmål, men hvis jeg ser i forhold til min aldersklasse, er jeg nok best i løping og sykkel.
Men i skikkelige lange renn – som Grenaderen – er jeg nok høyt oppe i aldersklassen også der. Målet for kommende sesong er å gjøre det bra i Norgescupen. Det blir jo min første sesong, så det blir spennende. Videre blir det å samle erfaring i renn som Vasaloppet, samt forsøke å være med i teten i noen av langløpene som Birken og Jizerska Padezatka. Målet er også å bli bedre på stakedelen og utvikle mer styrke i overkroppen, noe jeg er godt i gang med.
I årene som kommer håper jeg selvfølgelig å bli så god som mulig i alle tre øvelser, men håper på sikt å bli best i langrenn og terrengsykling.
Når det gjelder løpingen, så er jeg redd for at beina mine ikke tåler de løpemengdene som må til for å komme i norgestoppen.
- Hva motiverer deg i treningsarbeidet?
- Den viktigste drivkraften er lysten på å prestere enda bedre og se hvor god jeg kan bli. Det å utvikle O2-opptaket og kroppens evne til å tåle mer og hardere trening er utrolig morsomt og spennende å drive på med. En annen viktig faktor er det gode treningsmiljøet med gode kamerater, flotte naturopplevelser og følelsen av å kjenne at man er sliten og virkelig lever, avslutter den treningsglade 19-åringen.
Det blir spennende å følge med Carl Fredrik i årene som kommer. Han stortrives med kondisjonstrening, er motivert for å satse og variasjonen mellom ski, sykkel og løping gjør det mulig å trene mye uten å bli overbelastet eller skadet. Etter noen flere år meg solid trening kan han komme til å bli en særdeles vanskelig mann å slå i Birkebeinertrippelen.
Carl Fredrik Hagen
Alder: 19 år
Bosted: Sofiemyr
Yrke: Skiløper og deltidsjobb på Oslo Sportslager
Klubb: Løp: IK Tjalve
Sykkel: Sagene IF / Team Torggata KF
Langrenn: Rustad IL / Team Oslo Sportslager
Trener: Morten Tomter
Idrett: Langrenn, løp og sykkel
Meritter: Løp: 5. plass totalt i Birkebeinerløpet 2010, 2. plass totalt i Fredrikstadløpet 2010, klasseseier Sentrumsløpet 2010, 9. plass junior-NM terrengløp 2009, 1. plass totalt Jessheim Vintermaraton (halv) 2009, klasseseier Oslo Maraton (halv) 2007 og 2008
Sykkel: Beste junior og nr. 31 i eliteklassen i Birkebeinerrittet 2010, 1. plass totalt i Trysilrittet 2009 og 2010, 5. plass totalt i Kongerittet 2009, 2. plass totalt i Skiptvedtrittet 2009
Langrenn: 2. plass totalt i Grenaderen 2010, klasseseier i Holmenkollen Skimaraton 2009, 7. plass totalt i Stenfjellrunden
Duatlon: Norgesmester junior 2010
Birkebeinertrippelen: Klasseseier og 5. plass totalt
Perser: 33.17 på 10 km og 1.12.27 på halvmaraton
Bli KONDIS-medlem! les alle artikler i 9 kondisjonerte blader hvert år
Tilbake til KONDIS nr.7 oversikten.
Til Kondisarkivet (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999)
