
Det som ikke skulle ha skjedd
Jeg har løpt mange løp opp gjennom årene, både i Norge og i utlandet. Jeg har naturlig nok møtt massevis av forskjellige mennesker. Jeg har løpt i byer, ved sjøen og i fjellene.
Det har vært dårlig vær fra tid til annen også, men aldri helt kritisk. At været forandrer seg fort, har jeg erfart. Dermed har det som i utgangspunktet så ut til å bli en helt nydelig tur, i løpet av kort tid blitt noe annet. Da føles det ikke fullt så trygt og bra lenger.
Heldigvis har jeg vært heldig og unngått drastiske hendelser. Så heldig var altså ikke Silje Fismen. Hun døde etter et lynnedslag i fjellene i Italia under et ultraløp i sommer. Det hele er veldig tragisk og burde selvsagt ikke ha skjedd. Men hun var altså på feil sted til feil tid – og hadde maks uflaks. Uansett er det fortsatt like trist, og på vegne av hele Kondis kan jeg bare kondolere til de etterlatte.
Sikkerhet i høysetet
Vi beveger oss hele tiden mot det å gjøre ekstreme øvelser, og det har sine farekilder. Vi som utøvere blir nok i mange tilfeller dratt mot det å delta i de mer ekstreme konkurransene. Fordi det er tøffere. Dette stiller veldig store krav til deg og meg – og ikke minst til arrangørene – for sikkerheten må alltid være i høysetet.
I dette tilfellet gjorde nok arrangøren det de kunne, men så kommer altså de parameterne som det ikke er så enkelt å ta høyde for. Vi har også Tour de France friskt i minne der det egentlig bare var flaks at ingenting farlig oppstod under den etappen i fjellene da nedbør dagen før og samme dag resulterte i jordras.
Naturkreftene er heftige og uberegnelige!
Ut av det blå
Selvsagt skal vi utfordre oss, det er jo en del av det å være menneske. Sånn har det vært siden tidenes morgen. For hele tiden å komme videre, så har det – i fremskrittets tegn – vært gjort nok av halsbrekkende prosjekter med ikke så bra utfall.
Når det er sagt, så kan det også skje saker helt ut av det blå. For vi har ikke alltid kontroll. Men det vi kan kontrollere selv, er det å stoppe i tide.
Det er en vanskelig øvelse. Jeg vet det av egen erfaring. Den interne kommunikasjonen kan noen ganger bli irrasjonell, og da kan det for mange bli et must å fullføre for omtrent enhver pris. I kampens hete glemmer vi nok noen ganger det med å bruke fornuften.
Silje Fismen likte å løpe i fjell. Hun hadde gjort det mange ganger. Hun elsket det helt sikkert, og det ga henne like sikkert fantastiske opplevelser.
Snu i tide
Jeg er også ute etter opplevelser, og litt vær og vind har vi nok alle godt av. Men det vi kanskje glemmer noen ganger, er at vi må ha respekt for det som skjer i atmosfæren rundt oss. Så den fjellvettregelen om å snu i tide, er i aller høyeste grad reell.
Snart er det høst, og den siste store delen av løpssesongen er straks i gang. Du skal agere som før, men bare huske litt på den siste detaljen om å tørre å si stopp når faren er der. Den beste måten vi kan hedre Silje Fismen på i vårt lille løpsmiljø, er at vi tør å stoppe i tide.
I mitt hjerte skal jeg tenke på de opplevelsene jeg har mens jeg holder på, og samtidig sørge for at det blir gode opplevelser i ettertid også for de rundt meg. Vi er noen ganger egoistiske og glemmer de som er rundt oss.
Det gjelder for arrangører også: Ikke tenk penger alltid, tenk opplevelser og idrettslig kappestrid under sikre og trygge rammer.
President i Kondis
Tim Bennett
Denne kommentaren sto også på trykk i Kondis nr. 6-2019.