Ekspertene svarer: Kan jeg løpe ultra med hofteprotese?

Saken har stått på trykk i Ekspertpanelet i Kondis nr. 1 - 2020. Har du et spørsmål om trening, skader, kosthold eller noen annet kondisjonsrelatert, så kan du bare sende spørsmålet ditt til en av Kondis-ekspertene på e-post til Kondis.

Ultraløping med hofteprotese?

Jeg heter Bjarte Boye og er 55 år. Først vil jeg takke for flott og fyldig svar fra Mona Kjeldsberg på mitt spørsmål om trening og ultraløping etter hjerneslag. Det stod på trykk i Kondis våren 2017.

Jeg har etter det løpt først kortere løp og deretter ultraløp. Jeg var med på 6-timers i Hønefoss høsten 2018 og fullførte deretter No Finish Line 24-timers på Rådhusplassen i september samme år. Jeg følte det gikk fint, tok det litt forsiktig og var veldig glad for å være tilbake som ultraløper.

Etter hvert utover i 2019 kjente jeg at hoften ikke var bra. Jeg gikk til fastlegen og ble sendt til røntgen. Bildene viste at høyre hofte var helt nedslitt. Det ble henvisning til Haraldsplass for operasjon.

Jeg er nå kommet hjem og har fått ny hofte/hofteprotese. Er i gang med forsiktig opptrening og har det etter forholdene bra. Fikk med en brosjyre om hva jeg kunne gjøre fremover og når jeg kunne starte med turgåing, svømming og diverse andre aktiviteter. Under punket løping/jogging stod det klart: Dette anbefales ikke.

Jeg ble fryktelig skuffet og lurer på om det er en generell anbefaling for alle, eller om det er annerledes når man har mye løpsbakgrunn og er yngre enn de fleste som skifter hofte. Jeg har selvfølgelig et sterkt ønske om å gjenoppta løpingen og helst også ultraløping. Vet at jeg må trene meg opp gradvis, men kjenner at motivasjonen blir mye større hvis jeg vet at jeg kan få løpe igjen.

Håper noen av dere i panelet kan gi meg noen råd på veien.

Vennlig hilsen
Bjarte Boye

Vi ser Bjarte Boye i fint driv under Bislett 50 km i 2016. (Foto: Kjell Vigestad)

Lege ved NIMI, Odd Arne Daljord, svarer

Dette er ikke noe som det er enkelt å svare på. Foreløpig er det få som har prøvd mye løping etter hofteoperasjon, så vi har lite erfaring. Noen må gjøre det for at vi skal kunne evaluere resultatene. Gjennom tidene har imidlertid grensene for hva som er mulig, flyttet seg radikalt takket være mer innsikt i hva kroppen tåler. Det finnes eksempler på folk med proteser som har gjort ekstrembelastninger man ikke skulle tro var mulig, som f.eks. å bestige Mt. Everest.

Protesen i hoften er laget av et ikke-biologisk materiale som må festes både i hofteskål og lårbensdel. Deler av den, i selve leddet er av plast. Det er flere måter å gjøre inngrepet på, og de kan ha sine fordeler og ulemper. Derfor er det vanskelig, uten å kjenne detaljene, å si noe spesifikt. En viss utvikling er det også her, og noe blir bedre med tiden.

Støtbelastning
Løping betyr stor belastning på hofteleddene. Støtbelastningen er omtrent fire ganger så stor som under vanlig gange. En løpetur på f.eks. 10 km vil kunne gi en samlet belastning på en vanlig løper på rundt 900 tonn. Det sier seg selv at det er mye for både biologisk og ikke-biologisk materiale. Dette skal jo repeteres jevnlig. Slitasje i forbindelse med mye løping er ikke ukjent.

Slitasje og utmatting vil også ramme det kunstige leddet som er satt inn. Det kan bety at protesen må skiftes etter en viss tid eller at det kan forekomme løsninger eller faktisk også materialsvikt, noe vi har sett i forbindelse med mye sykling.

Det finnes noen rapporter i litteraturen om farene for svikt i protesemateriale. Noen har jo valgt å ta sjansen på å fortsette løpskarriæren. I et materiale på 70 totalproteser hos løpere (opptil maraton) endte hver femte (20 prosent) med ny operasjon i løpet av de neste ti åra, mot ca. 2-3 prosent i normalmaterialet. Det illustrerer antagelig risikoen.

Det å skifte ut et hofteledd innebærer også operative prosedyrer som går utover bløtdelsvevet og gir i noen grad arrdannelser eventuell svikt i deler av muskulaturen. Hvordan dette innvirker er avhengig av metode som er brukt, benlengdeforandringer etter operasjonen, av kroppsvekt og treningsstatus. De som løper mye, er vanligvis å regne som godt trente og i en gunstig BMI-klasse. Det har sine fordeler. Det reduserer belastningen på protesen.

Økt slitasje
Å løpe er likevel noe som øker slitasjen på hofteprotesen. Faren for akutte forandringer er imidlertid liten. Det er ikke forbud med hensyn til løping, men risikoen ligger i at protesen kan svikte, og at det kan ende opp med ny kirurgi.

Opptreningen bør skje langsomt og testes ut i liten målestokk først. Det betyr i tilfelle å teste noen kilometer og følge med på eventuelle symptomer. Smerter er beste indikatoren. Muskler og sener skal også tilpasses løpingen. De er stabilisatoren rundt leddet. Deretter kan løpslengden øke gradvis over noen måneder avhengig av målet.

Andre typer aktiviteter som sykling og skigåing, som tar vekk mye av støtbelastningen, er alltid mer tilrådelig. De kan også brukes som del av opptreningen til løpingen fordi de gir mindre støtbelastninger. De er derfor til hjelp for å oppnå bedre kondisjon med mindre slitasje.

Skulle jeg gi råd, vil jeg si at det beste alternativet er å skifte ut løpingen med annen aktivitet uten støtbelastning. Hvis man fremdeles ønsker å løpe, skal man være klar over risikoen for slitasje. Den risikoen må den enkelte vurdere og ta selv. Ultraløp er en betydelig større slitasjefaktor i en slik tilstand, selv om det ikke foreligge noe større materiale som klart bekrefter det, men det gjelder også løping generelt.

Odd Arne Daljord har mange års erfaring som lege/kirurg ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI). Han er også en ivrig mosjonist og liker særlig godt å sykle. (Foto: privat)

Idrettslege Mona Kjeldsberg svarer

Hei Bjarte!
Det er hyggelig å lese at du er tilbake i løpsmiljøet igjen!
De fleste anbefalinger i forhold til å gjenoppta løping etter å ha fått hofteprotese, er konservative på grunn av at det er økt fare for proteseløsning ved mye støtbelastning over tid. Selv om forskningen på hofteprotese og løping generelt, og ultraløping spesielt, er sparsom, finnes det gode eksempler på utøvere som har gjenopptatt distanseløping og også ultraløping etter hofteoperasjon. Med gradvis og forsiktig opptrening vil jeg derfor ikke utelukke at du kan komme tilbake til ultraløping og ha stor glede av det også i årene som kommer.

Dette forutsetter imidlertid en god opptrening med grunnleggende styrketrening av støttemuskulaturen rundt hofteleddet/setet. Sener og muskulatur må først få tid til å tilpasse seg hofteprotesen. Deretter kan du trappe forsiktig opp med gange, gange i terreng og variere med alternativ trening som gir lite støtbelastning som ellipsemaskin, sykling og skigåing. Ultraløping er på mange måter mer skånsomt enn for eksempel å delta i gateløp fordi intensiteten er lavere og fordi mange veksler på å gå og løpe. På den måten reduseres støtbelastningen vesentlig. Løping i terreng (terrengultra) gir også mindre støt samtidig som det gir en gunstig variasjon i belastningen på hofta.

Med gradvis økning av lengden på løpeturer og med variert belastning og underlag kan du forhåpentlig være tilbake til ultraløping i løpet av ett års tid. Riset bak speilet er at protesen kan løsne noen år tidligere enn om du ikke løper, men dersom gleden ved løping oppveier denne potensielle risikoen, så er det kanskje verdt prisen?

Lykke til med opptreningen!

Mona Kjeldsberg jobber som lege ved Olympiatoppen, og i tillegg er hun en meget habil ultraløper og ultraløpsarrangør. (Foto: Sylvain Cavatz)