En fantastisk etappe med tre skikkelige fjelloverganger!
Garzelli angrep i "dødsbakken".
Rittets siste fjelletappe bød på tre fjelloverganger av
første kategori, og allerede tidlig i den første og
lengste bakken, opp til Passo di Mortirolo - 20 km med
vel 10% stigning i snitt og 18% på det verste - sa
Stefano Garzelli takk for seg med et kraftig rykk. Han
fikk følge av Gilberto Simoni, som åpenbart også i dag
hadde fått klarsignal til å kjøre sin sjanse - om ikke
annet enn så for å ta annenplassen i sammendraget.
La Maglia Rosa forholdt seg rolig. Og det faktum at så
mange som godt tjue ryttere holdt følge med ledertrøya
langt opp i bakken, forteller ett av to: enten var ikke
farten høy nok, eller så har nivået på rytterne steget
betraktelig.
Vel, Garzelli og Simoni, som hadde fått føge av Tadej
Valjavec fra Slovenia, passerte toppen over minuttet
foran Cunegos gruppe. Men foran dem lå Illiano, som
kjørte over halve bakken alene i tet.
I utforkjøringene samlet det seg en liten tetgruppe,
hvor det likevel var Garzelli som måtte ta de lengste
og fleste føringene.
Gontsjar måtte slite opp mot Passo di Viviano.
Ettersom Cunego hadde Simoni i teten, så han selvsagt
ingen grunn til å ta noen føringer i "hovedfeltet", i
alle fall så lenge Simoni ikke truet ham sammenlagt.
Gontsjar fikk meget god hjelp av stallkameraten
Wegelius så lenge han hadde krefter. Men da han måtte
gi seg, ble Gontsjar nødt til å ta teten og dra. Han
var jo ikke interessert i at Simoni skulle få for
stort forsprang, og måtte virkelig slite. Han stod til
og med og tro opptil flere ganger, og det er noe denne
karen sjelden gjør! (En egenskap han forøvrig deler
med Jan Ullrich).
På toppen av Passo di Viviano lå Garzelli og Simoni
nesten to minutter foran Cunego og Gontsjar; de
hadde hengt av Valjavec, som imidlertid nok en gang
kom tilbake i utforkjøringen.
Dario Cioni trår til!
Feltet bak de tre lederne hadde samlet seg igjen i
bunnen av dalen, etter at de var blitt spredd i
utforkjøringen fra Viviano. Popovitsj kjørte som en
villmann, med Cunego og Mazzoleni rett bak, mens
både Garate og Tonkov fikk seg en tur ut i buskaset.
Nå var imidlertid Gontsjar lei av å dra, og ga klart
signal om det. Dermed kom Cioni som ei kule bakfra
og fikk med seg Cunego.
Det så ikke ut som Cunego behøvde å gå i kjelleren
for å henge på bakhjulet til Cioni, men han kunne
fortsatt ikke ta noen føring på grunn av Simoni.
Med bare et par-tre kilometer igjen, rykket Garzelli,
og Valjavec slapp omgående.
Dermed var det duket for et spurtoppgjør mellom de
to tidligere vinnerne av rittet.
Nå ble det ikke noe virkelig spurtoppgjør, til det
var Garzelli altfor overlegen, og han kunne rulle
over mållinjen som fortjent vinner av etappen, to
skunder foran Simoni. Vel tjue sekunder etter kom
en dødstrøtt, men meget fornøyd Valjavec inn til
tredjeplass. Ytterligere 30 sekunder etter rullet
Cunego rolig inn på bakhjulet til Cioni, uten å
gjøre noe forsøk på å slå ham i spurten. (Dette er
jo helt i overensstemmelse med en av syklingens
uskrevne gentlemansregler: den som ikke tar noen
føringer, skal heller ikke være med å spurte).
Arrangørskandale!
Etter at de første rytterne var kommet i mål,
stormet titalls tifosi'er inn i veibanen, og de
neste rytterne måtte bokstavelig talt kjøre slalåm
og regelrett slå seg fram for å komme til mål.
Jeg må innrømme at noe lignende har jeg aldri sett,
og håper at jeg heller aldri mer vil få se det.
At tilskuerne er entusiastiske og jubler rytterne
fram, er selvsagt bare positivt, men når de skal
dytte på og klappe rytterne på ryggen og baken,
går det over streken. Og når de regelrett hindrer
rytterne i å komme fram, er det bare ett ord som
passer: skandale!
Endringer i sammendraget.
Det ble noen spennende sekunder i målområdet for
Simoni, hadde han tatt igjen Gontsjar og overtatt
annenplassen? En hardt og tappert kjempende
ukrainer kom seg over målstreken med tre sekunder
til gode. Annenplassen var reddet, og en sensasjon
var dermed et faktum.
Cioni kjørte seg opp til fjerdeplassen, mens
Garzelli tok sjetteplassen. En meget fornøyd Tadej
Valjavec ligger nå på en sikker noendeplass etter
sin innsats i dag.
Den siste etappen inn til Milano blir en ren
triumfferd for Italias nye sykkelidol, den 22 år
gamle Damiano Cunego.
Rittets siste fjelletappe bød på tre fjelloverganger av
første kategori, og allerede tidlig i den første og
lengste bakken, opp til Passo di Mortirolo - 20 km med
vel 10% stigning i snitt og 18% på det verste - sa
Stefano Garzelli takk for seg med et kraftig rykk. Han
fikk følge av Gilberto Simoni, som åpenbart også i dag
hadde fått klarsignal til å kjøre sin sjanse - om ikke
annet enn så for å ta annenplassen i sammendraget.
La Maglia Rosa forholdt seg rolig. Og det faktum at så
mange som godt tjue ryttere holdt følge med ledertrøya
langt opp i bakken, forteller ett av to: enten var ikke
farten høy nok, eller så har nivået på rytterne steget
betraktelig.
Vel, Garzelli og Simoni, som hadde fått føge av Tadej
Valjavec fra Slovenia, passerte toppen over minuttet
foran Cunegos gruppe. Men foran dem lå Illiano, som
kjørte over halve bakken alene i tet.
I utforkjøringene samlet det seg en liten tetgruppe,
hvor det likevel var Garzelli som måtte ta de lengste
og fleste føringene.
Gontsjar måtte slite opp mot Passo di Viviano.
Ettersom Cunego hadde Simoni i teten, så han selvsagt
ingen grunn til å ta noen føringer i "hovedfeltet", i
alle fall så lenge Simoni ikke truet ham sammenlagt.
Gontsjar fikk meget god hjelp av stallkameraten
Wegelius så lenge han hadde krefter. Men da han måtte
gi seg, ble Gontsjar nødt til å ta teten og dra. Han
var jo ikke interessert i at Simoni skulle få for
stort forsprang, og måtte virkelig slite. Han stod til
og med og tro opptil flere ganger, og det er noe denne
karen sjelden gjør! (En egenskap han forøvrig deler
med Jan Ullrich).
På toppen av Passo di Viviano lå Garzelli og Simoni
nesten to minutter foran Cunego og Gontsjar; de
hadde hengt av Valjavec, som imidlertid nok en gang
kom tilbake i utforkjøringen.
Dario Cioni trår til!
Feltet bak de tre lederne hadde samlet seg igjen i
bunnen av dalen, etter at de var blitt spredd i
utforkjøringen fra Viviano. Popovitsj kjørte som en
villmann, med Cunego og Mazzoleni rett bak, mens
både Garate og Tonkov fikk seg en tur ut i buskaset.
Nå var imidlertid Gontsjar lei av å dra, og ga klart
signal om det. Dermed kom Cioni som ei kule bakfra
og fikk med seg Cunego.
Det så ikke ut som Cunego behøvde å gå i kjelleren
for å henge på bakhjulet til Cioni, men han kunne
fortsatt ikke ta noen føring på grunn av Simoni.
Med bare et par-tre kilometer igjen, rykket Garzelli,
og Valjavec slapp omgående.
Dermed var det duket for et spurtoppgjør mellom de
to tidligere vinnerne av rittet.
Nå ble det ikke noe virkelig spurtoppgjør, til det
var Garzelli altfor overlegen, og han kunne rulle
over mållinjen som fortjent vinner av etappen, to
skunder foran Simoni. Vel tjue sekunder etter kom
en dødstrøtt, men meget fornøyd Valjavec inn til
tredjeplass. Ytterligere 30 sekunder etter rullet
Cunego rolig inn på bakhjulet til Cioni, uten å
gjøre noe forsøk på å slå ham i spurten. (Dette er
jo helt i overensstemmelse med en av syklingens
uskrevne gentlemansregler: den som ikke tar noen
føringer, skal heller ikke være med å spurte).
Arrangørskandale!
Etter at de første rytterne var kommet i mål,
stormet titalls tifosi'er inn i veibanen, og de
neste rytterne måtte bokstavelig talt kjøre slalåm
og regelrett slå seg fram for å komme til mål.
Jeg må innrømme at noe lignende har jeg aldri sett,
og håper at jeg heller aldri mer vil få se det.
At tilskuerne er entusiastiske og jubler rytterne
fram, er selvsagt bare positivt, men når de skal
dytte på og klappe rytterne på ryggen og baken,
går det over streken. Og når de regelrett hindrer
rytterne i å komme fram, er det bare ett ord som
passer: skandale!
Endringer i sammendraget.
Det ble noen spennende sekunder i målområdet for
Simoni, hadde han tatt igjen Gontsjar og overtatt
annenplassen? En hardt og tappert kjempende
ukrainer kom seg over målstreken med tre sekunder
til gode. Annenplassen var reddet, og en sensasjon
var dermed et faktum.
Cioni kjørte seg opp til fjerdeplassen, mens
Garzelli tok sjetteplassen. En meget fornøyd Tadej
Valjavec ligger nå på en sikker noendeplass etter
sin innsats i dag.
Den siste etappen inn til Milano blir en ren
triumfferd for Italias nye sykkelidol, den 22 år
gamle Damiano Cunego.
Siste medlemssaker
Annonse