| En fjerdedel var ikke løpbar i det hele tatt | ||||
Et spennede løp for de som synes lettløpte stier er kjedelige og flate strekninger er pyton. En fjerdedel av løpet var ikke løpbar i det hele tatt. | ||||
| . Se også tidligere nyhet | ||||
260 bilder fra Cactus Rose Linken går til det første av 3 bilder med Gunnar (bilde 138-140). Alle resultatene "we have made every attempt to avoid what is flat and to find what is nasty" | ||||
| Cactus Rose 2008 av: Gunnar Fæhn som fullførte årets løp på 14.plass av 48 startende Arrangøren av 100milesløpet "Cactus Rose" sier om løpet i sin info: we have made every attempt to avoid what is flat and to find what is nasty?. At han har lyktes i sine bestrebelser viser statistikken tydelig. Første året løpet ble gjennomført (2006) var det bare 1 av de 22 startende som fullførte. Året etter kom prosenten som fullførte opp i 40 og i år fullførte 25 av de 48 startende. Løpet går i en nasjonalpark utenfor cowboybyen Bandera et stykke vest i Texas. Området er kupert, tørt og mye brukt av de som foretrekker å bruke andres ben istedenfor sine egne (ryttere). Traseen er en 25 miles rundløype som løpes 4 ganger. | ||||
Starten gikk klokka fem (!) om morgenen i behagelige ca 20 varmegrader. Holdt med vilje bra tempo gjennom første runde for å utnytte timene før varmen slo til. Den gikk greit på 6 timer. På den tiden hadde temperaturen krabbet opp rundt 30 grader og tempoet falt. Fra da av var det bare å fokusere på jevn fremdrift, drikke, salt, mat og å holde seg på beina. Steglengde på en halv skolengde Det siste var ikke det enkleste. Stien var grov og steinete og preparert av hundretalls hestehover. Ekstra utfordrende ble det av at bakkene var relativt bratte og besto av et høyst upålitelig underlag. En sak er å ta seg ned på "svaberg" dekket av rullende klinkekuler når du er uthvilt og har krefter til å ta deg inn ved en utglidning. Noe annet blir det i mørket med lårmuskler som fiskepudding. Utpå natta registrerte jeg at min egen steglengde var nede i en halv skolengde på disse partiene! | ||||
Under lange løp skjer det ofte noe uventet. I tillegg til hyener som hyler i kor, harer som hopper inn i lyskjeglen, fugler som ikke vil flytte seg fra stien og annet dyreliv, dukket det utpå natta opp et ukjent problem. For hvert minutt ble huden på innsiden under ankelknoken mer sår. Stoppet hvert annet minutt, følte med fingeren nedi sokken, utenpå sokken, tømte skoen og ristet sokken. Problemet fortsatt tilstede. Nødløsning nr 1 ble iverksatt: sokken vrengt. Problemet løst, bra. (Nødløsning nr 2 var: sjokoladepapir mellom huden og sokken!) | ||||
Løypa har en samlet stigning på ca 3500 meter og kan vel skjematisk karakteriseres slik: ca halvparten var greit løpbar, en fjerdedel var tungt løpbar, og den siste fjerdedelen var i praksis ikke løpbar i det hele tatt (i alle fall ikke på de tre siste rundene) Disse forholdene reflekteres da også i tidsforbruket. Maksimaltiden er 36 timer, hvilket omtrent tilsvarer 30 timer under mer normale forhold. Gjorde en enkel undersøkelse på tidsforbruk i Cactus Rose vs Rocky Raccoon: Ekteparet Barbara og George Hitzfelt detok i Cactus Rose i 2007 og 2008 med en gjennomsnittstid på ca 27.20 (28.09, 28.55, 25.08, 27.01) Mellom disse to løpene deltok de i Rocky Raccoon med snitt-tid på 21.09 (20.27, 21.50). Hvis vi går ut fra at de holder seg i jevn form gjennom året, tilsier dette at Cactus Rose tar ca 30 % lengre tid enn Roccy Raccon. Et spennede løp for (alle?) de som synes lettløpte stier et kjedelige og flate strekninger er pyton. Gunnar Trailrunner | ||||
|
En fjerdedel var ikke løpbar i det hele tatt
Siste medlemssaker
Annonse