Erik Holt og kameraten Tor Arne Stenhaug var to av deltagerne på KONDIS LØPEUKE i portugisiske MonteGordo 17.-24. mars i år. Denne turen har blitt en årlig Kondis-tradisjon. Erik har sendt oss dette reisebrevet fra treningsleiren:
Training camp Monte Gordo, Portugal.
Springtime og Kondis fristet med tur, og Tor-Arne (Stenhaug) hadde vært der i fjor og synes det var så bra. Jeg hadde lest om det i mange år og var nysgjerrig.
Mottagelsen i Faro kunne ikke vært værre! På vei til bussen ble vi møtt av kuling, regn og åtte grader, det var langt ifra det jeg drømte om. På bussen ble det allikevel hyggelig, lett å bli kjent med likesinnede!
For å nevne litt av aktivitetsprogrammet som ventet: morgenjogg, yoga, pilates, zumba, suma(?), mikset styrke, core, vektstang, løpeteknikk, langtur, intervall, x-fit, foredrag, fjelløkt, vanntrening, afrodans, dancemove, men også after run, mingling i baren, Kondis middag og discokveld!
Ja, vi ble advart om å ikke gape over for mye i starten, men første dagen ble det fire aktiviteter på meg. Vektstang lot seg merke i muskelaturen i flere dager!
Det er en utrolig fin start på dagen med morgenjogg på den mer enn 10 km lange stranda. Dette gjør vi nesten hver dag. Særlig er det flott å dra ut før halv sju for å få med soloppgangen.
Morgenjogg på stranda
I løpet av uka er det ikke bare trening, men også mye sosialt. Tor-Arne og jeg ble med på en utflukt til Spania. Vi gikk til Vila Real de San Antinio og tok ferje over elva til Ayamonte. På gåturen ble det «nestenkatastrofe» for meg. Det ble varmt og jeg tok av jakka og bandt den rundt livet. Etter noen hundre meter sjekket jeg telefonen og tok naturlig etter lommebok og pass. Borte! Jeg ropte til de andre og «spurtet» tilbake der vi kom fra. Utrolig nok lå både pass og lommebok midt i veien, ingen hadde passert der. Snakk om flaks! I den spanske byen fant vi en ekte tapasrestaurant hvor mye forskjellige smaker av fast og flytende ble testet. Ellers byvandring i strålende vær.
På tur til Spania....
En av postene det ble snakket mye om var fjelløkten, eller bergpasset som svenskene sier. Vi våkner til en strålende dag og etter frokost tar bussen oss opp i fjellet. Tilbudet her var 10 eller 14 km, eller begge deler. De tøffeste løp tilbake til hotellet, 25 km i tillegg. For min del ble det en 10km i flott natur i kortbukse og singlet i strålende sol. Tor-Arne hadde desverre pådratt seg en skade, men ble med på turen og gikk i fjellet sammen med gode venner. Etter målpassering ble det is, kaffe og kake i solsteiken. Fra ei svensk dame hørte jeg blant annet «den beste torsdag i mitt liv»!
Kondismiddagen ble fortært på en herlig japansk restaurant der tidligere deltager hadde god erfaring fra. Dette var sushi fra øverste hylle. God stemning som vanlig og Tor-Arne fikk utmerkelser som Den sosiale og turens bestefar. Turens mamma var utpekt før!
Fra en av kåringene. Vi ser Tor-Arne Stenhaug til venstre og Marianne Røhme til høyre.
Intervall på bane var noe jeg gledet meg til og det gikk bra selv om også jeg hadde kjennskap til et vondt ben. I løpet av uka fikk jeg to behandlinger av fysioterapaut som var en del av gjengen og det hjalp. Vi kjørte 16 x 40 sek med korte pauser. To ekstra med piggsko avslutten en fin økt.
Noen leide sykler fra hotellet også, en fin mulighet for slitne løpebein. Ellers var det milevis med stier i pinjeskogen (furuslekt), der det var mange forskjellige økter og løpeteknikk. Svenskene er flinke til å organisere og passe på, nesten i meste laget for oss norrbaggar. Hvis en person kom i mot på stien ropte alle ledere, jo de var mange, «hold høger» og løftet armene og pekte mot høyre, hver gang!
Springtime har lang erfaring med slike turer, det var visst 14. gangen de var på samme hotellet. Plass-sjef Odd Blakkisrud har vært med fra starten og «tilpasset» hotellet til sitt bruk. Egne treningsrom, egen kokk og spisesal og egen butikk så klart. Det måtte jo handles! Maten var forøvrig veldig bra og «tilpasset» oss eliteutøvere(!), dessuten var det ett glass vin og ubegrenset med øl fra tappekrana til middag hver kveld.
Han her var ikke med på samlinga.
Vi var en gjeng på 204 spreke tilsammen, 40 var norske «Kondiselskere».
Alle hadde tilgang til gratis spa og styrkerom. Herlig med bad og badstu etter trening. Flere kvelder var det foredrag, blant annet om løping, kosthold og historier. På siste kveld med gjengen var det prisutdeling og bildeshow. Deretter buss til et fasjonabelt sted «på landet» med taler og mye godt på bordet. Siste post den kvelden var Nox, en herlig diskoklubb med drikkebonger og «hold igong» til langt på natt.
Konklusjon: Et flott opplegg med mange muligheter og noe for alle. Det skal sies at folk helt uten trening nok ikke passer i dette laget, men de reiser vel ikke på «løpeuke» heller.
Turen kan sterkt anbefales og jeg er nok med neste år også!
Hilsen Erik Holt
