Tekst og foto: Wendy Fjellstad i Abu Dhabi
Favorittene i tet
Prologen på Abu Dhabi Adventure Challenge var like fartsfylt og spennende som lovet. Det var riktignok lite spenning knyttet til vinnerlaget. Laget til ekteparet Richard og Elina Ussher er helt klare favoritter. De har vunnet ADAC de tre siste årene, siden oppstarten på konkurransen. “Jeg har teft for å velge gode lagkamerater” påstår Richard beskjedent, og det virker til at årets Thule Adventure Team er like sterk som tidligere Ussher-lag. De vant prologen på 02:14:23, 6-7 minutter foran neste lag.
Bak i feltet var det mer jevnt, og med så mange lag som byttet fort mellom ulike øvelser, var det spennende å være tilskuer. Det begynte med en kort spurt til de oppblåsbare kanoer, og en kort padleetappe, som likevel spredte ut de 50 lagene. De mer erfarne padlere fosset framover mens de aller bakerste lag slet med å holde kurs. Det norske laget Jotun Paints var blant førstnevnte!

Padling med Abu Dhabis skyline i bakgrunnen
Inn i ørkenen til 1. etappe
Etter prologen var det en to timers busstur til oasebyen Al Ain. Igjen hadde arrangørene valgt en fantastisk lokalitet, med slottet Jahili Fort rett bak startbuen. Jotun Paints var ved godt mot mens de gjorde seg klar til neste etappe. “Byttet har gått bra” sa Jo Inge. “Vi var heldige som fikk en plass i skyggen. Det er mye vi skal ha med på neste etappe: klatresele, hjelm, løpesko… men nå er sekkene pakket. Det er et flott sted, og et imponerende sandslott !”.

Klar for start på første ordinære etappe i Al Ain med Jahili slott i bakgrunnen
Forhåndsstoff: Norsk lag deltar i Abu Dhabi Adventure Challenge
Laget føler seg sterk før start på fredagens prolog. Fra venstre: Christian Wiig Bøen, Bjørn Håvard Evjen, Jo Inge Fjellstad og Malin Lundvik.
Jotun Paints avslutter kanopadlingen - bare sluttspurt oppover stranden står igjen.
Fra løping til svømming
Bjørn Håvard bærer sko og sekker langs stranden, mens de andre svømmer. Det er tid til en hyggelig prat med svenskene.
På turen ned fra fjellet må man ta det litt med ro. Det er tau å holde i på de verste strekkene.
To stykker på hvert lag tar “snarveien” og rappellerer den siste biten, men det tar faktisk lengere tid.