| Oppover... | ||||
| ||||
| Snart oppe | ||||
| ||||
| Nedover | ||||
| ||||
| Tissepause | ||||
| ||||
| Andre norske | ||||
| ||||
| Muur-Kapelmuur | ||||
| ||||
| Mål | ||||
| ||||
| Smiler | ||||
|
Flandern Rundt - mye morro og masse brostein
Sist helg sto sykkelgale Belgia på hodet. Det var tid for vårens store eventyr : Flandern Rundt. Og Kondis var med!
Jeg kan vel si i skrivende stund at jeg ikke helt visste hva jeg gikk til, samtidig er jeg veldig glad for at det ikke regnet.....
Frikransens utvalgte på den lengste distansen ankom Belgia fredag ettermiddag, solen skinte og det var vår i luften. På gjestegården der vi skulle bo - stod 2 sykler av beste Belgisk kvalitet og ventet. Merket var av Museeuw. Og ganske riktig - den gamle sykkelhelten står bak det merket.
Vel, jernhestene måtte prøves og etter en snau times sykling i nabolaget var dommen at Museeuw sykler var mer enn godt nok! Dette var forøvrig min første tur på sykkel ute i år.
Resten av kvelden ble batterier ladet og planer lagt. Hanen gol 0515 lørdag morgen og vi hadde ca 50 min i bil til Brügge foran oss for avhenting av startnr. I Brügge var det kaldt - dvs. det blåste ganske så bra. Og kulde + vind har aldri vært min venn, så jeg tenkte at "frosne Fritz" får en lang og kald dag.....
Vi hadde en avtale med selveste rikskringkastinga som skulle filme oss før start. Det var egentlig ganske smart skulle det vise seg. For fotografen gadd ikke vente på at vi skulle stille oss bakerst i den laaange køen for å komme opp på startrampa....Fotografen banet seg derfor frem med sitt store kamera - og vips var vi først i køen! Og dermed fikk jeg endelig litt valuta for alle lisenspengene betalt.
0713 trillet vi ned av startrampen og var i gang. Det var fortsatt mørkt og KALDT. Etter drøye 2 km på brostein mistet jeg ekstra slangene mine og måtte snu for å plukke opp de. Kamerat Oddvar oppfattet ikke det så han bare syklet videre. Og jeg så for meg x antall mil alene.
De første 13 milene skulle være enkle, såkalt transport strekke og med lite brostein. Det stemte. Det var derimot lange endeløse strekninger med flater hvor du så langt foran deg.
Etter 2-3 mil så traff jeg Oddvar igjen - heldigvis!
Depresjonen kom allikevel fort over oss fordi vi stadig ble tatt igjen av store grupper som bare raste forbi....Det virket nesten som om vi sto stille (sikkert ikke langt unna sannheten...) og moralen sank. Men vi klarte da på et vis å komme oss videre. Etter ca. 8 mil passerte vi rett ved der vi bodde og jeg innrømmer at jeg et lite nanosekund tenkte på å bare svinge nedenom og hjem....
Heldigvis gjorde jeg ikke det!
Vi nærmet oss stadig disse beryktede bakkene og terrenget skiftet litt karakter. Nå ble veiene mindre, asfalten dårligere og brostein mer vanlig. Etter ca. 13 mil kom første brosteinsbakke helt plutselig. Kjapp sving til høyre og vips der var det steinbratt og brostein. Bakken var ikke mere enn 463m lang, men det var 14 % stigning på det verste.Midtveis i bakken mistet jeg balansen og måtte av sykkelen - dermed måtte jeg gå resten av bakken på glatte sykkelsko. Det tar tid!
Jeg trodde jo at brosteinen bare var oppover - det var helt feil! For det var noen saftige partier utfor også på skikkelig dårlig brostein hvor spesielt armene fikk grusomt med juling. I disse partiene så man at belgierne var mer vant til dette enn oss, for de bare raste ned bakkene uten å la seg affisere av ristingen. Oddvar og jeg var også VELDIGE glade for at det ikke regnet.......For da hadde i hvertfall jeg garantert pisset i buksa.
Løypa gikk nå på kryss og tvers og brosteinspartiene kom i tide og utide. Etterhvert fikk Oddvar litt tunge bein i bakkene og jeg kjørte i fra han. Koppenberg med sine 22 % som max stigning var tøff. Du må hele tiden se hva som skjer foran deg slik at du klarer å styre unna hvis noen velter. Ikke alltid lett det men det gikk da på et vis. Jeg gledet meg mest til nest siste bakken, Muur - Kapelmuur med 19,8 % max stigning. Den bakken var morsom med krappe svinger og BRATT de luxe. Ned fra den toppen var også veldig bratt - nok engang var jeg veldig glad for at det ikke regnet.
De siste 30 km våknet jeg og satte opp farten. Og da fungerte alt perfekt. Plutselig var jeg sterk som en bjørn og offensiv. så de milene ble mine beste på hele dagen...Ikke helt umulig at jeg var litt for feig i starten og holdt igjen for mye!
Uansett etter 10t og 40 min kom jeg i mål.Veldig fornøyd med å være ferdig, men ikke spesielt sliten.....Oddvar kom 10 min etterpå - ikke veldig sliten han heller.
Vi hadde underveis bablet om dette skulle vi aldri gjøre igjen for brosteinen var bare helt utrolig slitsomt. Men gamle mennesker glemmer fort - i hvertfall vi 2!
Så vi ble kjapt enige om at dette skal vi gjøre igjen til neste år......
Vel vitende om at det neste år fort kan regne....For det regner ofte i Belgia!
Men uansett - vil du oppleve et land med sykkeldilla og med sykkelkultur så er Ronde Van Vlaanderen verdt et forsøk. Jeg garanterer spenning både opp - og nedover. Husk bare at belgierne er gode til å sykle - så ikke depp hvis du føler deg gammel og dårlig.
Jeg kan vel si i skrivende stund at jeg ikke helt visste hva jeg gikk til, samtidig er jeg veldig glad for at det ikke regnet.....
Frikransens utvalgte på den lengste distansen ankom Belgia fredag ettermiddag, solen skinte og det var vår i luften. På gjestegården der vi skulle bo - stod 2 sykler av beste Belgisk kvalitet og ventet. Merket var av Museeuw. Og ganske riktig - den gamle sykkelhelten står bak det merket.
Vel, jernhestene måtte prøves og etter en snau times sykling i nabolaget var dommen at Museeuw sykler var mer enn godt nok! Dette var forøvrig min første tur på sykkel ute i år.
Resten av kvelden ble batterier ladet og planer lagt. Hanen gol 0515 lørdag morgen og vi hadde ca 50 min i bil til Brügge foran oss for avhenting av startnr. I Brügge var det kaldt - dvs. det blåste ganske så bra. Og kulde + vind har aldri vært min venn, så jeg tenkte at "frosne Fritz" får en lang og kald dag.....
Vi hadde en avtale med selveste rikskringkastinga som skulle filme oss før start. Det var egentlig ganske smart skulle det vise seg. For fotografen gadd ikke vente på at vi skulle stille oss bakerst i den laaange køen for å komme opp på startrampa....Fotografen banet seg derfor frem med sitt store kamera - og vips var vi først i køen! Og dermed fikk jeg endelig litt valuta for alle lisenspengene betalt.
0713 trillet vi ned av startrampen og var i gang. Det var fortsatt mørkt og KALDT. Etter drøye 2 km på brostein mistet jeg ekstra slangene mine og måtte snu for å plukke opp de. Kamerat Oddvar oppfattet ikke det så han bare syklet videre. Og jeg så for meg x antall mil alene.
De første 13 milene skulle være enkle, såkalt transport strekke og med lite brostein. Det stemte. Det var derimot lange endeløse strekninger med flater hvor du så langt foran deg.
Etter 2-3 mil så traff jeg Oddvar igjen - heldigvis!
Depresjonen kom allikevel fort over oss fordi vi stadig ble tatt igjen av store grupper som bare raste forbi....Det virket nesten som om vi sto stille (sikkert ikke langt unna sannheten...) og moralen sank. Men vi klarte da på et vis å komme oss videre. Etter ca. 8 mil passerte vi rett ved der vi bodde og jeg innrømmer at jeg et lite nanosekund tenkte på å bare svinge nedenom og hjem....
Heldigvis gjorde jeg ikke det!
Vi nærmet oss stadig disse beryktede bakkene og terrenget skiftet litt karakter. Nå ble veiene mindre, asfalten dårligere og brostein mer vanlig. Etter ca. 13 mil kom første brosteinsbakke helt plutselig. Kjapp sving til høyre og vips der var det steinbratt og brostein. Bakken var ikke mere enn 463m lang, men det var 14 % stigning på det verste.Midtveis i bakken mistet jeg balansen og måtte av sykkelen - dermed måtte jeg gå resten av bakken på glatte sykkelsko. Det tar tid!
Jeg trodde jo at brosteinen bare var oppover - det var helt feil! For det var noen saftige partier utfor også på skikkelig dårlig brostein hvor spesielt armene fikk grusomt med juling. I disse partiene så man at belgierne var mer vant til dette enn oss, for de bare raste ned bakkene uten å la seg affisere av ristingen. Oddvar og jeg var også VELDIGE glade for at det ikke regnet.......For da hadde i hvertfall jeg garantert pisset i buksa.
Løypa gikk nå på kryss og tvers og brosteinspartiene kom i tide og utide. Etterhvert fikk Oddvar litt tunge bein i bakkene og jeg kjørte i fra han. Koppenberg med sine 22 % som max stigning var tøff. Du må hele tiden se hva som skjer foran deg slik at du klarer å styre unna hvis noen velter. Ikke alltid lett det men det gikk da på et vis. Jeg gledet meg mest til nest siste bakken, Muur - Kapelmuur med 19,8 % max stigning. Den bakken var morsom med krappe svinger og BRATT de luxe. Ned fra den toppen var også veldig bratt - nok engang var jeg veldig glad for at det ikke regnet.
De siste 30 km våknet jeg og satte opp farten. Og da fungerte alt perfekt. Plutselig var jeg sterk som en bjørn og offensiv. så de milene ble mine beste på hele dagen...Ikke helt umulig at jeg var litt for feig i starten og holdt igjen for mye!
Uansett etter 10t og 40 min kom jeg i mål.Veldig fornøyd med å være ferdig, men ikke spesielt sliten.....Oddvar kom 10 min etterpå - ikke veldig sliten han heller.
Vi hadde underveis bablet om dette skulle vi aldri gjøre igjen for brosteinen var bare helt utrolig slitsomt. Men gamle mennesker glemmer fort - i hvertfall vi 2!
Så vi ble kjapt enige om at dette skal vi gjøre igjen til neste år......
Vel vitende om at det neste år fort kan regne....For det regner ofte i Belgia!
Men uansett - vil du oppleve et land med sykkeldilla og med sykkelkultur så er Ronde Van Vlaanderen verdt et forsøk. Jeg garanterer spenning både opp - og nedover. Husk bare at belgierne er gode til å sykle - så ikke depp hvis du føler deg gammel og dårlig.
Siste medlemssaker
Annonse