Gjert Ingebrigtsen trur Jakob kommer til å løpe 1500 m under 3.26 i løpet av to år

I det 32 minutter lange intervjuet som Gunnar Stavrum og Ole Eikeland gjør med Gjert Ingebrigtsen, er de innom mange interessante tema. Men kanskje mest oppsiktsvekkende er Gjerts tru på at sønnen vil klare ei tid under gjeldende verdensrekord på distansen. Den er på 3.26,00 og ble satt av Hicham El Guerrouj i 1998.

Etter at Gjert fikk spørsmålet «hvor fort tror du Jakob kommer til å løpe på 1500 meteren?», forløp samtalen slik:

– 3.25.

– 3.25? Da snakker vi verdensrekord, da.

– Jeg trur ikke ... Jeg trur kan kommer til å løpe på 3.25.

– Det er planen?

– Det er ikke planen, men det er jeg helt overbevist om at han kommer til å gjøre.

– Hvor lang tid tar det da?

– I løpet av de neste par åra regner jeg med at han er under verdensrekorden. Kall det gjerne galskap, men hvis du ikke er villig til å se at grenser er der for å flyttes, så må du finne på noe annet. Han trur det, og jeg trur det.

Mye oppmerksomhet

Gjerts 3.25-utsagn har fått mye oppmerksomhet med en egen lang tråd på diskusjonsforumet på det amerikanske løpenettstedet letsrun.com.

Der er det et flertall som tviler på at Jakob vil klare å sette verdensrekord, mens en del mener det er mulig og atter andre mener at sjøl om Jakob skulle klare å løpe under 3.26, så vil antakelig noen – mest sannsynlig Timothy Cheruiyot – i mellomtida ha flytta rekorden lenger ned.

I Kondis skrev vi om Jakob Ingebrigtsen da han allerede som 11-åring løp det 8,2 km lange Siddisløpet på 29.56. Med det vakte han stor oppsikt i løpsmiljøet.

– Jakob er helt spesiell. Det er første gang jeg ser slike kvaliteter hos en så ung, norsk utøver, uttalte idrettsforsker Leif Inge Tjelta den gangen.

I løpet av de åtte åra som har gått, har det vist seg at Tjelta hadde helt rett. Det unike med Jakob er der fremdeles, og han har helt fram til nå overgått de høye forventningene. Derfor er det vanskelig å avvise 3.25-målet som urealistisk.

Gjennomføringen

Trener Gjert er på sin side flink til å understreke at høye mål må følges opp med gode planer samt vilje og evne til å gjennomføre planene.

– Alle kan legge planer, men det er i selve gjennomføringen folk ofte svikter. Det gjør ikke vi. Har vi sagt det, så gjør vi det. Hver dag hele året. Det er det som er nøkkelen til suksess, fortalte han i et intervju med Kondis for to år siden.

Suksesstreneren understreket også den gangen at det må være utøveren sjøl som setter seg målene. Ambisiøse foreldre skal ikke lage mål for sin unge håpefulle. Måla må utøverne sjøl eie helt og fullt. Treneren skal bare hjelpe til med å nå måla.

– Når ungene har satt seg et mål, så er det min rolle som trener å ta konsekvensen av det fordi de har bedt meg om det. Og da er jeg nådeløs når det gjelder å pushe gjennom viljen min, fortalte Gjert til Kondis.

Denne «nådeløsheten» er suksesstreneren inne på også i Nettavis-podcasten.

– Det er ikke gøy å stå opp hver dag og dra ut i regn og snø – uten å vite at resultatet blir bra. Kanskje kaster du vekk mange år av livet ditt uten å få et resultat av det. Da må du ha noen med deg som sikrer at du får det resultatet. Hos oss har vi en avtale på det – at hvis de gjør sin jobb og jeg gjør min jobb, så vet vi med stor grad av sikkerhet at resultatet etter hvert blir bra, forteller Gjert som også er opptatt av at en ikke må pålegge seg sjøl begrensninger.

– Det er litt galskap som skal til for å kunne se muligheter utenfor den normale rammen, forteller Gjert og legger til:

– En forutsetning for å lykkes med å flytte grenser, er at alle som er involvert i apparatet rundt – enten det er stort eller lite – må tru på at det er mulig. Har du ikke trua på at det er mulig, kan du ikke se muligheter.

Overgangen etter idrettskarrieren

I podcasten snakker trioen også om andre tema, blant annet om overgangen fra toppidrettskarriere til normalt liv. Gjert mener at det blir feil å skylde på idretten når noen får trøbbel i etterkant.

– Normalitet og det å ha et tilnærma A4-liv som alle ander har, så tidlig som mulig, begrenser risikoen for en stor overgang når karrieren er slutt. Da blir det egentlig ikke noen overgang til normalitet, for den er der allerede. Jobben din er idretten, og du har et liv – du har hus, hjem, kone, barn, hund, så hos oss blir det ikke noen overgang, forteller Gjert og utdyper:

– Det er alltid en risiko for at en kan skeie ut i en eller annen retning, men det kan ikke skyldes på idretten. Og jeg synes det er dumt at man unnskylder håpløs oppførsel, uansett hva det måtte være, med å skylde på idretten. Idretten er ikke en arena der det er en opsjon. Idretten er en arena der det stort sett oppdras ordentlige folk som fungerer godt i samfunnet, både før de driver idrett, mens de driver idrett og etterpå. Så de menneskene som skeier ut etter en idrettskarriere, de hadde mest sannsynlig gjort det uavhengig av idretten.

Høre hele podcasten her

Et annet tema som Gjert Ingebrigtsen er inne på i podcasten, er fordelen med å ha noen likesinnede å trene sammen med. (Foto: Bjørn Johannessen)