«Gubbetrimmer» og ironman Kjell Vegard er klar for Valencia Marathon

Midtlivs-oppvåkning

- Jeg kjøpte meg en brukt sykkel og et par joggesko i 2011 og en treningsklokke året etter, mimrer Kjell Vegard Opheim da vi har satt oss ned for å ta en prat etter den siste testen i Hamarkarusellen halvannen uke før Valencia Marathon 3. desember.

For å få litt innblikk i hvordan en 53-år gammel selverklært «gubbetrimmer» kan hevde seg på så høyt nivå, måtte vi å gå litt nærmere inn på brumunddølens idretts-CV. Han forteller at han ikke drev med noe særlig organisert idrett i ungdommen, «men var på fotball» til han var 16-17 år.

Deretter ble det som vanlig ungdomstid før studier og arbeid - mye arbeid. Da han så folk rundt seg på fikk hjerteproblemer og det ene og andre, skjønte han at noe måtte gjøres.

- Jeg har pendlet Brumunddal-Oslo i 18-19 år og har kjørt mange hundre tusen km opp og ned til Oslo i disse årene. Noe som ikke akkurat er formoppbyggende sammen med intense arbeidsdager.

Birken-veddemål

Det startet egentlig med et veddemål om å gjennomføre Birken på sykkel sammen med noen kompiser som førte til at han var den enste i gjengen som meldte seg på året etter - da både på ski og sykkel. Videre kjenner vi igjen historien om at det var «å ta merket» i Birken som var greia, noe han fikset ganske raskt.

Det startet med Birken på sykkel. Her etter målgang i 2021. (Foto: Privat)

- Jeg har siden drevet med både ski, sykkel, løp og gjort tre hele Ironman og en halv, men har vel best forutsetninger for løping. Jeg liker de lengre løpene hvor du må grave litt i kjelleren. Tror jeg er ganske «hard i nøtta» og tåler en trøkk og å ha det vondt, erklærer han troverdig når vi nå vet hva han har oppnådd på relativt få år. Kjell Vegard utdyper veien videre mot både Ironman og maraton:

- Jeg gikk til innkjøp av et par racingski i 2013 og gikk på smørekurs. Mye har skjedd siden jeg stod jeg ute i bua i «ørten» kuldegrader og glidet ski med et smørejern til et par hundrelapper med hodelykt et par ganger i løpet av vinteren.

I Team Næringsbanken-farger i Stenfjellrunden i gnistrende vintervær i februar i år. (Foto: Rolf Bakken)

Står i det

- 42 år gammel gjennomførte jeg min første intervalløkt i livet, og gutta måtte forklare meg konseptet med denne treningsformen. Jeg husker at jeg var så sliten at jeg knapt kom meg tilbake til bilen. Før det tok jeg jo bare på meg joggeskoene og løp meg en tur. Ikke visste jeg noe om puls og «laping», men jeg innså at jeg hadde et visst talent. Spesielt det å kunne «stå i det» fikset jeg ganske så bra - akkurat som jeg har gjort i alle jobbposisjoner jeg har hatt. Med den tilnærmingen og at man fikk fremgang var en skikkelig motivasjonsdriver.

Maratondebut i piggsko

- Det ene tok det andre, og det gikk slag i slag med Birkebeinertrippelen som den store drivkraften. I 2016 fikk jeg lyst til å teste meg på en maraton, og på impuls ble det debut på Jessheim med piggsko på 3:06 og ødelagte bein uten overhodet å være forberedt på distansen.

Ironman med vannskrekk

- Som sagt så tok det ene det andre: I 2018 var det en kollega som deltok på en Ironman. Jeg tenkte at dette måtte være en ultimat utfordring for en som har enorm respekt for det våte element (halvveis vannskrekk) og meldte meg på en IM. Det lengste jeg hadde svømt før jeg startet med opptreningen var 200 meter, og da er det et stykke opp til å svømme 3800 meter… Jeg måtte på sett og vis lære meg dette på nytt, og ikke minst få til noe som ligner på crawl.

- I juni 2019 gjennomførte jeg full Ironman i Haugesund for første gang og det var et vanvittig KICK og sterkt vanedannende, og jeg måtte ha en ny. Dermed meldt jeg på til København i 2020. Så kom koronaen, og den ble flyttet til 2021. Da ble det en travel høst med Ironman 22. august of Birkebeinerrittet helga etter. Så var jo BB-løpet utsatt til høsten og avsluttet tre uker uten mye til restitusjon.

- Tror jeg tåler store påkjenninger og restituerer raskt, konkluderer han nøkternt….

Opp av vannet i Ironman Frankfurt i fjor. (Foto: Privat)

Sju maraton

Etter martondebuten med piggsko i 2016 har det blitt ytterligere to vintermaraton på Jessheim, to i Holger Danske Marathon i Helsingborg, Perseløpet Boston Maraton i 2020 og Valencia i fjor og Frankfurt nå i år. I Helsingborg ble det seier i 2019 på 2:47:34.

Reportasje på kondis.no: Kjell Vegard Opheim vant Holger Danske Marathon

- Kona er glad i å reise, og da er det supert med å kombinere med et arrangement som Ironman eller maraton i en større by.

Spørsmålet nå er mer hva som blir det neste for 53-åringen som trigges av utfordringer og å sette nye perser. Han har nemlig fortsatt noen få mål å krysse av for på sin lange bucketliste.

53-åringen i farta i perseløpet sitt i Frankfurt i slutten av oktober. (Foto: Privat)

Må tørre å kline til

- Det er fascinerende å finne ut hvor mye kroppen tåler før en går i grøfta eller i vifta? Jeg tror at mange er for forsiktige og ikke «tør» å kline til. Alle har godt av å løpe en maraton for å kjenne litt på det, for ikke å snakke om en Ironman som er et vanvittig kick og en følelsesmessig berg- og dalbane. Være så sliten, glad og stolt på samme tid - må bare oppleves! Vi tåler generelt mye større påkjenninger enn det vi tror, hevder jernmannen fra Brumunddal.

- Det å hele tiden se etter forbedringer, og å ha kontinuitet er kritiske suksessfaktorer, oppsummerer han.

- Jeg hadde sikkert blitt en bedre løper ved å holde meg til løping, men da hadde jeg nok blitt skadet.

Når vi etter gjennomgang av en imponerende lang merittliste nærmer oss årets maratonoppkjøring, forklarer han:

Harde langturer

- Jeg starter alltid opp rett etter BB-rittet i slutten av august og må ha 8-9 uker, så da passet Frankfurt perfekt. Da gjelder det først og fremst å få langturer opp til 35 km til å sitte. Mest mulig på asfalt, men det er ikke noe must bare man får noen ordentlig turer for å få banka beina. Jeg tror at man lurer seg selv ved å kjøre bare rolige turer, og da blir marataon et sjokk for beina.

I høst har mølla blitt benyttet en god del i oppkjøringa siden det har vært litt guffent ute. Derfor har det blitt intervalløkter inne framfor tempoøkter utendørs i denne perioden med bare fem uker mellom de to maratonløpene.

- Det er ikke fornuftig å pushe for mye, og etter en uke med rolig trening etter Frankfurt har det heller ikke blitt noen ordentlige langturer, forklarer han om sin spesielle oppkjøring denne senhøsten. Selv om skiforholdene har vært fine i flere uker, styrer crosstreneren unna det fristende alternativer til etter Valencia for å unngå stølhet i muskulaturen.

Sub 2:40 ?

Har du noen faste favoritter på økt-repertoaret ville vi vite:

- Den viktigste er de lange og harde turene for å forberede deg siden maraton er like mye en mental greie. Det er variasjon og kontinuitet som er stikkordene. For å nevne eksempler på økter trekke han fra, Kaggestads terskeløkt på en time, og ellers går det i 8 x 1 km og 3 km tempo.

Hvorfor Valencia igjen i år?

- Den er flatt og rask, og så hadde jeg jo hørt mye om løpet «I det lange løp» før debuten der i fjor. Egentlig er det litt sent på sesongen, avslutter hardhausen som i fjor noterte 2:41:19 i Spania og forbedret persen til 2:40:07 i Frankfurt.

Kjell Vegard Opheim (til venstre) på pallen i Birkebeinerløpet i fjor sammen med Tom Roger Vege-Tangen og Arild Hagesveen. Så langt i år har de to førstnevnte hhv. nest beste og beste tid på maraton i klasse M50-54 år. (Foto: Trond Olav Berg, Bøler IF)