Nedenfor følger en oppsummering som Gunnar egentlig sendte privat til redaktøren, men som vi sammen har funnet nyttig å dele med andre som drømmer om ei spenne i sølv eller bronse.

Når man leser rapporter fra løp, så er det jo gjerne de vellykkede som rapporterer. Dermed kommer det sjeldnere fram hva det er som vanskelig/problematisk/får folk til å bryte. Men hvis ikke de som bryter også forteller om sine opplevelser, risikerer vi bare at nye løpere gjør samme feil. Setter derfor noen tanker ned på "papiret" til mulig info for deg og eventuelle andre du måtte kjenne som har drømmen om et 100 miles "Trailrun" et sted dypt nede i bevisstheten.

Hva kunne jeg gjort anderledes?
Trening. Tror ikke jeg kunne gjort det mye anderledes. Trente meget bra fra påske. Opptil 21 dager i strekk med 70 til 90 min tung trening daglig. På stier, i myrer, i bakker, med 10 kg ryggsekk o s v . Sommerferien var fjelltur i Jotunheimen med tung sekk opp på flere 2000-metere. Testet formen med morgenjogg før frokost opp 800 høydemetere, for etter frokost å gå samme stigningen med sekk. Ingen problemer. Kristins runde to ganger i løpet av forsommeren uten problemer. Trente mye mere i sommer enn før jeg løp maraton på 3.06 for 15 år siden! Kunne kanskje supplert med en del lav-intensitetstrening (sykling), men det måtte ha blitt veldig mange timer om det skulle ha gjort noe utslag. Og tid er en knapphetsressurs!

Forberedelser til selve løpet.Avgjørelsen om å delta ble tatt bare et par måneder før løpet, da jeg oppdaget at et annet gjøremål kunne kombineres med Leadville. Burde kanskje ha lest mere, satt meg bedre inn i løypa, profilen, andre løperes erfaringer o s v. Men all den stund det var denne sjansen jeg hadde, så var det ikke noe å lure på. Går det så går det. P g a hektisk program i tilslutning til oppholdet i USA, ble det ikke tid til høydeakklimatisering. Dette var nok den største svikten i forberedelsene.

Under løpet.Flere småting som kunne forbedres. Jeg hadde med alle de klær som arrangøren anbefalte. Og det var ikke lite. Nesten alle de andre løp med rumpetasker. Jeg hadde sekk m camelback. Folk på matstasjonene ville være hjelpsomme å fylle denne, men fikk det ikke til. Endte flere ganger med at jeg måtte tømme sekken for innhold, legge drikkeblæra på plass og så fylle sekken igjen. Ble mye rot og stress i stedet for rekreasjon. Neste gang tar jeg rumpetaske og drikkeflasker!!
Magen var uggen etter mye reising og mye uvant mat. Måtte på do tre ganger i løpet av dagen og slapp opp for dopapir. Det ble en tidkrevende prosess med små våtservietter. Taper man ti minutter her og ti der, blir det etterhvert verdifull tid ut av det.

Andre momenter
Dagen før løpet ble det sagt at de som kom til vending, de greide det som regel. Det var nok ikke helt sant. Men uansett: selv om jeg hadde kommet en halv time tidligere til vending, så ville det vært galt å gå opp igjen i høyden. Følelsen jeg hadde da jeg slepte seg fram i over 4000 meters høyde på leting etter oxygenmolekyler var absolutt ikke god. Og som nevt kom ikke lungene seg til hektene igjen ved nedstigning heller.

Har sett på resultatene fra løpet for å se om det går an å lese noe ut av den.
Sjekket først om det var noen forskjell på de som var fra Colorado og de som ikke var. Tenkte kanskje det var en fordel å være lokalkjent, ha mulighet til å prøveløpe deler av eller hele løypa o s v . Men det var ingen forskjell.
Sjekket så på alder. Det ga utslag. Andelen som fullførte i de øvre aldersklassene var som følger:
Over 70 år: 0% (1 startende)
60-70 år: 20% fullførte (25 startende)
50-60 år: 45% fullførte (84 startende)
under 50 år: 56% fullførte (277 startende)

Konklusjonen for egen del er klar:Vent ikke for lenge med å gjøre et slikt løp. Helst i god tid før 60 års alder, gjerne omkring (eller før) femti.

Hvis jeg en gang i fremtiden får en ny mulighet, hvordan planlegge?
For de "mindre krevende" løpene (samlet oppstigning under 3000 meter) tror jeg på tommelfinger-regelen om at tidsforbruket ligger i størrelsesorden 7 x maraton. D v s at alle som klarer maraton på fire timer har potensialet!
For egen del regner jeg ca 4 timer på fire mil, 10 timer på 8 mil og 24 timer på 16 mil (100 miles) som utgangsverdi. Deretter plusser jeg på en halv time for hver 500 meter høydestigning. Dette gir meg 6 timer å gå på til høydestigning på mange løp (tidsramme 30 timer). Dette gir igjen mulighet til å klare løp med totalt 3000 meter høyde-stigning. Aktuelle løp i den klassen er for eksempel
Mohican Trail, Ohio (vel 3000 m stigning)
Lean Horse, South Dacota (snaut 3000 meter stignign?)
Haliburton, Canada (kolliderer med rypejakta!)
Rocky Racoon, Texas (vel 1500 meter stigning)
og flere andre.

Startsiden for alle drømmere er: run100s.com

Om det er noen som leser dette med erfaring med et eller flere av disse løpene, så hadde det vært artig å høre.

Og hvis jeg ikke får muligheten (eller ikke klarer det) i løpet av et par år, så er det bare å innse at tiden har løpt fra meg. Da bli det belte fra Dressmann i steden!

Gunnar