Gym hver dag skjerper hjernen
.
.
.
Artikkelen er skrevet av Normann Ryan jr., og er sakset fra Trønder-Avisa
Det var i anledning Stortingets behandling av Folkehelsemeldinga at ex-skiløperen fra Skogn uttrykte et sterkt behov for mer fysisk aktivitet og en større vektlegging av kroppsøving som fag i skolen. Vigdis er seniorrådgiver i helsedepartementet og har ført stortingsmelding nr 16 (2002-2003) i penna.
Bunkeflo-modellen
For mange barn og unge er kroppsøving i skolen den eneste formen for fysisk aktivitet de har. Derfor må vi øke omfanget og sikre kvaliteten. Vi må se oss omkring og høste erfaring av forsøk som er gjort andre steder, bl.a. Bunkeflo-modellen i Sverige, sa Vigdis Rønning.
Nå foreligger doktoravhandlingen "Motorikk, konsentrasjonsevne og skoleprestasjoner", som er en delstudie av nettopp "Bunkeflo-prosjektet en helsefremmende livsstil" som ble gjennomført ved en høgskole i Malmö.
Den bekrefter at daglig kroppsøving gir bedre helse og gjør elevene bedre opplagte, men den viser i tillegg at økt fysisk aktivitet og motorisk trening i skolen bedrer elevenes faglige prestasjoner i basisfag som matematikk og språk.
Bedre i basisfag
Elevene som i en toårsperiode hadde fått utvidet fysisk og motorisk trening, gjorde det bedre på alle nasjonale prøver i svensk og matematikk, enn elevene som fulgte ordinær undervisning i kroppsøving.
I følge forsker Ingegerd Ericsson, som har ledet arbeidet, indikerer resultatene at effekten av økt fysisk aktivitet og motorisk trening, er størst i forhold til skriving, lesing, romperspektiv, taleoppfatning og tankeferdigheter.
Kroppsøving hver dag i tre år
Prosjektet har bestått i at to årskull elever ved en skole har hatt obligatorisk kroppsøving hver dag i tre år. Elever med større motoriske problemer fikk i tillegg undervisning i mindre grupper én ekstra time per uke. Et tredje årskull elever ved samme skole fulgte den ordinære undervisninga med to timer kroppsøving ukentlig. Totalt 251 elever deltok.
Ved å følge opp elevenes faglige og fysiske utvikling, mener forskerne langt på veg at de har dokumentert en sammenheng mellom tilrettelagt fysisk trening, og faglige prestasjoner. Her er hovedfunnene og gevinsten som forskerne mener kan oppnås gjennom økt fysisk aktivitet og ekstra motorisk trening i skolen:
Bedre grovmotoriske ferdigheter.
Større konsentrasjonsevne.
Bedrede prestasjoner i språk og matematikk.
Må tilrettelegges pedagogisk
Kari Aasen Gundersen er førstelektor i idrettsfag ved Høgskolen i Agder. Hun synes rapporten er interessant.
Dersom de svenske forskningsresultatene holder stikk, kan undervisningsminister Clemet ha fått ett av svarene på vegen mot å bedre elevenes prestasjoner i basisfag som norsk og matematikk, sier hun til Dagsavisen.
Men dersom vi skal ha en heldagsskole som innebærer fysisk aktivitet hver dag, er det viktig at aktiviteten er pedagogisk tilrettelagt og ledes av en kompetent person. Tilbudet må være slik at alle barn finner noe de synes er interessant, noe som igjen krever at skolen tar barna og barnas interesser på alvor.
Hvis satsingen på økt fysisk aktivitet kun skal innebære mer utetid midt på dagen der ungene er overlatt til seg sjøl i form av frileik, vil man heller ikke oppnå resultater, sier hun.
De mest populære
Forsker Per Egil Mjaavatn ved NTNU i Trondheim, som har samarbeidet med Aasen Gundersen, understreker at det internasjonalt ikke er entydig slått fast at barns fysiske aktivitetsnivå påvirker skoleprestasjonene.
Jeg tror ikke det er slik at matematikksvake elever blir bedre i matte bare gjennom fysisk trening. Det blir for enkelt. En stor studie fra California, der flere tusen elever på tre forskjellige klassetrinn deltok, viste at elevene med best fysisk form, var de som gjorde det best faglig.
Forklaringen på dette er imidlertid kompleks og kan like gjerne skyldes at ungene kommer fra et kunnskapsrikt og ressurssterkt hjem, som at de har mye fysisk trening på skolen, sier Mjaavatn.
Et annet forhold de to har kommet fram til, er at barn med god kroppslig kontroll og motorisk kompetanse, er de mest populære blant jevnaldrende.
.
.
Artikkelen er skrevet av Normann Ryan jr., og er sakset fra Trønder-Avisa
Det var i anledning Stortingets behandling av Folkehelsemeldinga at ex-skiløperen fra Skogn uttrykte et sterkt behov for mer fysisk aktivitet og en større vektlegging av kroppsøving som fag i skolen. Vigdis er seniorrådgiver i helsedepartementet og har ført stortingsmelding nr 16 (2002-2003) i penna.
Bunkeflo-modellen
For mange barn og unge er kroppsøving i skolen den eneste formen for fysisk aktivitet de har. Derfor må vi øke omfanget og sikre kvaliteten. Vi må se oss omkring og høste erfaring av forsøk som er gjort andre steder, bl.a. Bunkeflo-modellen i Sverige, sa Vigdis Rønning.
Nå foreligger doktoravhandlingen "Motorikk, konsentrasjonsevne og skoleprestasjoner", som er en delstudie av nettopp "Bunkeflo-prosjektet en helsefremmende livsstil" som ble gjennomført ved en høgskole i Malmö.
Den bekrefter at daglig kroppsøving gir bedre helse og gjør elevene bedre opplagte, men den viser i tillegg at økt fysisk aktivitet og motorisk trening i skolen bedrer elevenes faglige prestasjoner i basisfag som matematikk og språk.
Bedre i basisfag
Elevene som i en toårsperiode hadde fått utvidet fysisk og motorisk trening, gjorde det bedre på alle nasjonale prøver i svensk og matematikk, enn elevene som fulgte ordinær undervisning i kroppsøving.
I følge forsker Ingegerd Ericsson, som har ledet arbeidet, indikerer resultatene at effekten av økt fysisk aktivitet og motorisk trening, er størst i forhold til skriving, lesing, romperspektiv, taleoppfatning og tankeferdigheter.
Kroppsøving hver dag i tre år
Prosjektet har bestått i at to årskull elever ved en skole har hatt obligatorisk kroppsøving hver dag i tre år. Elever med større motoriske problemer fikk i tillegg undervisning i mindre grupper én ekstra time per uke. Et tredje årskull elever ved samme skole fulgte den ordinære undervisninga med to timer kroppsøving ukentlig. Totalt 251 elever deltok.
Ved å følge opp elevenes faglige og fysiske utvikling, mener forskerne langt på veg at de har dokumentert en sammenheng mellom tilrettelagt fysisk trening, og faglige prestasjoner. Her er hovedfunnene og gevinsten som forskerne mener kan oppnås gjennom økt fysisk aktivitet og ekstra motorisk trening i skolen:
Bedre grovmotoriske ferdigheter.
Større konsentrasjonsevne.
Bedrede prestasjoner i språk og matematikk.
Må tilrettelegges pedagogisk
Kari Aasen Gundersen er førstelektor i idrettsfag ved Høgskolen i Agder. Hun synes rapporten er interessant.
Dersom de svenske forskningsresultatene holder stikk, kan undervisningsminister Clemet ha fått ett av svarene på vegen mot å bedre elevenes prestasjoner i basisfag som norsk og matematikk, sier hun til Dagsavisen.
Men dersom vi skal ha en heldagsskole som innebærer fysisk aktivitet hver dag, er det viktig at aktiviteten er pedagogisk tilrettelagt og ledes av en kompetent person. Tilbudet må være slik at alle barn finner noe de synes er interessant, noe som igjen krever at skolen tar barna og barnas interesser på alvor.
Hvis satsingen på økt fysisk aktivitet kun skal innebære mer utetid midt på dagen der ungene er overlatt til seg sjøl i form av frileik, vil man heller ikke oppnå resultater, sier hun.
De mest populære
Forsker Per Egil Mjaavatn ved NTNU i Trondheim, som har samarbeidet med Aasen Gundersen, understreker at det internasjonalt ikke er entydig slått fast at barns fysiske aktivitetsnivå påvirker skoleprestasjonene.
Jeg tror ikke det er slik at matematikksvake elever blir bedre i matte bare gjennom fysisk trening. Det blir for enkelt. En stor studie fra California, der flere tusen elever på tre forskjellige klassetrinn deltok, viste at elevene med best fysisk form, var de som gjorde det best faglig.
Forklaringen på dette er imidlertid kompleks og kan like gjerne skyldes at ungene kommer fra et kunnskapsrikt og ressurssterkt hjem, som at de har mye fysisk trening på skolen, sier Mjaavatn.
Et annet forhold de to har kommet fram til, er at barn med god kroppslig kontroll og motorisk kompetanse, er de mest populære blant jevnaldrende.
Siste medlemssaker
Annonse