Lars West Johansen virker ikke å være i tvil om hvem som er de farlige og hvem som er de fredelige, samtidig som han sjøl langer ut en verbal rett høyre:
«For midt iblant oss avstandstagende, forsiktige flanører kom det prustende joggere. Ikke noen få, men en stri strøm av dem. Forfra og bakfra kom de, i sine tette tights og med sin tunge pust. Prustende, pesende, blåsende, gispende joggere. Svettende joggere. Feiende forbi raskere enn du kan si dråpesmitte.»
Han er heller ikke i tvil om hvem det er som har rett til å bevege seg der det er vårlig vakkert, og hvem som skal nøye seg med mindre fine steder. Hans eget valg var enkelt – bort fra den grå asfalten:
«Torsdag denne uka måtte jeg ut en tur, og ettersom asfalten på Grünerløkka er veldig grå om dagen, tok jeg til elva som det heter. For midt i Oslo har vi en fantastisk oase som strekker seg fra Maridalen og helt til Oslofjorden. Mange kilometer med eventyr, med fossefall og slyngende stryk.»
Men for at han skal ha det fint på eventyrstiene langs elva, må de andre vekk:
«Løp lang riksveien, egoister.»
Vanligvis er det de som vil ha godene helt for seg sjøl, som blir oppfatta som egoister. Nå har Dagsavisen-journalisten helt egenhendig bestemt at turveiene er for hans likesinnede, de som går, og at joggere må ut på trafikkerte veger og konkurrere med bilene.
Generalisering av grupper
Og grunnen er at de gående er hensynsfulle mens de joggende bare strener rett fram og kun tenker på seg sjøl. Det må kunne sies å være en generalisering av grupper som Dagsavisen i mange andre sammenhenger bruker å være motstandere av.
West Johansen får da også motstand fra flere hold. VG-kommentator Leif Welhaven som sjøl har løpt maraton på 2.41.45, er en av dem, og om ikke annet er han langt mer hensynsfull i ordbruken enn sin kollega i Dagsavisen:
«Overtramp er like ugreie om du har på deg olabukser, tights eller slappere treningsbukser som brukes til sofasløving», skriver Welhaven i sin kommentar «Bevegelse under corona-krisen: Treningshets er ikke svaret».
Tidligere proffsyklist Mads Kaggestad er redd for at den type stigmatisering av en gruppe som Dagsavisen bedrev, kan føre til at folk blir engstelige for å trene:
– I verste fall blir det til at man lar være å dra på joggetur fordi man er redd for hva folk skal tenke, eller at folk skal kritisere dem, selv om de ikke gjør noe galt. Alle må ta ansvar og holde avstand. Det er det som er viktig, sier Kaggestad i en sak om temaet i Aftenposten.
Ramaskrik
Sjøl tenker jeg at det handler mest om å ta hensyn enten en går eller en løper. Og når noen ønsker alle andre grupper enn sin egen vekk, bruker det å være et tegn på at en sjøl ikke tilhører de aller mest hensynsfulle. Hvilket ramaskrik skulle det ikke blitt om det var motsatt – at en jogger skrev om de jævla turgåerne som soser av gårde mange i bredden, og artikkelen ble avsluttet med å be dem pelle seg ut på riksvegen? Det ville vært vanskelig for den som skrev det, å påberope seg at han eller hun tilhørte den fredelige og hensynsfulle gruppa.
Så er det uansett en utfordring – og for så vidt også en stor glede – at så mange er ute og beveger seg til fots i alle slags tempo og påkledninger. Nå når helsestudioene er stengt og mange sitter mye inne, er det ikke så rart at flere føler for å ta seg en trimtur ute. Når vårsola i tillegg smiler blidt, så fører det til at mye folk samles på de fineste plassene.
På lang sikt kan vi håpe på at myndighetene løser problemet ved at det lages flere grønne korridorer med stier og turveier i byene. Det er virkelig noe som etterspørres, både i krisetider og mange dager ellers.
Teste ut nye steder
Oppfordringen nå til oss alle er uansett å ta hensyn til hverandre og til smittefaren, enten vi går eller løper eller handler mat i butikken.
Dette kan også være en god anledning til å teste ut andre stier og veier enn de som er aller mest brukt, i alle fall om vi skal løpe på den tida av døgnet da det er mest folk ute. En tur i soloppgangen om morgenen eller om kvelden kan også være veldig fint, og da er det vanligvis god plass de aller fleste steder. Heldigvis er vi nå inne i ei årstid hvor dagslyset varer stadig lenger, og vi kan jo også håpe at det gjør noe med humøret til både de som beveger seg ut og de som sitter ved diverse tastatur.
Så blir det likevel litt feil synes jeg om de som daglig løper langs elva eller rundt det vakre vatnet i både vinterlig snøfokk og høstlig piskregn, ikke skal få lov til å løpe der en vårdag mens sola skinner.
Det blir litt som om de faste kirkegjengerne som trofast stiller opp hver eneste søndag, ikke skulle få lov til å gå i kirka på julaften – av hensyn til de mange som er der bare den ene gangen i året.
«Når noen ønsker alle andre grupper enn sin egen vekk, bruker det å være et tegn på at en sjøl ikke tilhører de mest hensynsfulle.»
