”Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping”

 Haruki Murakami, den verdenskjente japanske forfatteren av "Norwegian Wood", beæret bl.a. med Franz Kafka-prisen, har også fullført 25 maratonløp, flere triatloner og ultraløp. Samme egenskap skal til i en skriveprosess som i et ultraløp, hevder han, nemlig utholdenhet.

Murakami begynte å løpe i 1982, 33 år gammel, samtidig som han solgte sin jazz-bar og begynte å skrive på heltid. En av grunnene til at han begynte å løpe var at han hadde lett for å legge på seg. Dette ser han på som en velsignelse. For å holde vekta, må man trene. Gevinsten er økt muskelstyrke, bedre benbygning, kanskje til og med langsommere aldring. Ironisk nok går slanke mennesker som ikke ser noen grunn til å mosjonere, glipp av denne fordelen og forfallet kommer hurtigere.

Murakami begynte etter hvert å løpe hver dag, ikke nødvendigvis fordi han elsket det, men fordi det passet ham. Når Murakami skriver om sin løping, innrømmer han at han egentlig skriver en selvbiografi idet løpingen er en viktig del av hans personlighet. Langdistanseløping passer til hans personlighet, han er ikke en lagspiller, hans konkurranseinstinkt er av en annen type enn lagspillerens, han konkurrerer med seg selv. De fleste amatørløpere er opptatt av sin egen tid, og ultraløpere også av å utfordre egne grenser.

Hardt arbeid

For Murakami er det store likheter mellom det å løpe og det å skrive; begge aktiviteter krever faste rutiner og hardt arbeid. Han påberoper seg ikke særlig talent verken som forfatter eller maratonløper. Han er ikke en forfatter som kan øse av en indre kilde, å skrive er som å gå løs på en steinblokk med meisel, det er en tidkrevende og slitsom prosess før man ser resultat.

Når Murakami snakker om løping, reflekterer han over hva løpingen har betydd for ham, og hvordan løpingen ble en del av livet hans. Han serverer også anekdoter fra sin lange løperkarriere, bl.a. en fornøyelig beretning om sin første maraton, som han gjennomførte i 1983. Det var ikke en offisiell maraton; han løp i ensom majestet fra Athen til Marathon i den hensikt å skrive om løpet i et magasin for menn. Et håpløst prosjekt, feil vei, midtsommers og langs trafikkerte veier, men med en maratoløpers stahet og gjennomføringsevne nådde han målet.

Det ble mange maratonløp etter dette og etter hvert også triatlon og ultraløp. Hans erfaring med ultraløp skulle etter hvert vise seg å bli en blandet opplevelse, men denne delen av boka overlates til leseren.

Boka ble utgitt på japansk i 2007, oversatt til engelsk i 2008 og kommer nå på norsk på Pax Forlag til 329 norske kroner.

Hvis man er ute etter et nøkternt treningsopplegg er denne boka et feilvalg. Dette er en noe underfundig og henslengt filosoferende bok om rett og slett det å ha trening og løping som livsstil. God lesning!

Else Husa