Hverdagsaktivitet og kvalitet gir resultater for Lene (36)
Lene Nylund (36) fra Elverum har imponert i lokale løp de siste tre sesongene samtidig som hun ble mor for 3. gang. Hvordan er det mulig å balansere familieliv, lederjobb og prestasjoner på så høyt nivå?
Sivilstatus:
- 36 år, samboer med tre barn på 8, 5 og snart 2 år.
- Bosatt og jobber i Elverum
- Områdeleder i Mjøsanker karriere med 15 ansatte som jobber med arbeidsavklaring på bestilling fra NAV.
- Har også tilhørighet til Fysio3 som personlig trener når kapasiteten tillater det.
I årets siste Stravacup i regi av Kondistreninga i Elverum viste Lene samtlige konkurrenter ryggen. Trebarnsmoren imponerte aller mest på avslutningsløpet på 5 km som gikk unna på 18:31 hvor samtlige mannlige konkurrenter fikk grundig "tjeideng". (Foto: Rolf Bakken)
Idrettsbakgrunn:
- Fra jeg var barn og til jeg var 16 da drev jeg med hest og sprangridning. Det er mer en livsstil, erklærer Lene når vi vil vite hva slags idrettsbakgrunn hun har fra oppveksten. Så dukket det andre interesser, og treningssenter og spinning fanget interessen. Hun begynte å sykle ute var fra hun var 19-20 år, og det det opptok mye av tiden fram til førstemann kom.
Annonse
- Jeg var en aktiv mosjonist da som begynte pent og pyntelig oppe i skogen her, og så ble landeveissykling det som jeg synes var artigst. Jeg synes jeg måtte sykle veldig mye for å bli tøff nok i terrenget, men fart på landevei behersket jeg bedre. Jeg ble med i JH sykkel og fulgte treningene der som var både langtur i helgene og to intervaller pr. uke. Det ble noen runder med Styrkeprøven, først Lillehammer-Oslo en del år og så ble jeg med på et jentelag som syklet Hamar-Oslo da det kom. I 2012 var jeg med på Den Store Styrkeprøven fra Trondheim.
Etter at jeg ble mamma for første gang ble det et helt bevisst bytte rett og slett. Da synes jeg at sykkelen tok for mye tid. 6, 7 og 8 timer borte på sykkelsetet i helgene var ikke like interessant lenger, så da ble det joggesko.
Det er ikke noe som minner om sykkelmuskulatur når Lene setter fart på beina i dag. (Foto: Rolf Bakken)
Treningsfilosofi
- Det viktigste med treningen er å komme meg ut, det er min frihet. Så synes jeg jo at det har blitt morsommere etter hvert som jeg har fått litt input på teknikk og kroppen responderer. Det er noe som tiltaler meg, det er gøy. Men det er like mye det å ha alt fra en halvtime til en time noen ganger i uka, det er min psykolog. Det er der jeg får både reflektert, ventilert og får et pusterom fra hverdagen som er relativt hektisk ellers.
Treningsmengde
- Jeg er ikke opphengt i å skulle ha så og så mange mil i løpet av en uke, men jeg ser at det fort faller på 30-40 kilometer. Det er det det blir. Innimellom har jeg satt meg selv noen mål om å tenke litt tid. Da synes jo intervaller er kjempeartig, jeg liker jo å pushe meg. Da nummer 3 kom så investerte vi i mølle hjemme som har en sentral plass i treninga, ellers løper jeg på friidrettsbanen eller på gang- og sykkelstier vinterstid.
For å kunne løpe 5 km på 18.30 må det ligge noen nøkkeløkter i bunn. Hvilke økter passer du på å få gjort uansett tidsklemme, ville vi gjerne vite.
- Det er intervalløkter hvor jeg får pumpa til å gå. Jeg kan godt hente fram den klassiske 4 x 4, men i litt utvidet omfang, 5-6 x 4 min med korte pauser. Jeg er også blitt mer glad i pyramideintervaller hvor økta bygger seg opp til å bli noe lengre.
Hva med trening utover løping?
- Jeg har i mange år drevet med kjernetrening og styrketrening generelt. Det tror jeg er avgjørende, for jeg ble jo skadet i permisjon med sistemann. Det kom nok av en for stor total belastning og ensidighet som ga et tretthetsbrudd i hælen. Styrketreninga blir gjort mye hjemme, også det av tidseffektive årsaker. Jeg har også fått inn litt mer yoga.
Trening i arbeidstiden
Noen råd til de som har problemer med å balansere trening, familieliv og jobb ?
- Det er viktig å stille seg selv spørsmålet. Hvor viktig er det? Så brenner jeg for at det skal være rom og mulighet til å ha fleksibilitet og medvirkning til fysisk aktivitet i arbeidstiden også. Det er ganske mange steder hvor det faktisk er mulig. Man så jo det under koronaen hvor mange som fikk mulighet til å klemme inn en kort treningsøkt i forbindelse med lunsjen sin fordi de var på hjemmekontor.
Hverdagsaktivitet
- Ellers så er det jo det med balansen mellom å tørre å ha hviledager, og presse seg når en virkelig mener man skal ha en kvalitetsøkt. Og ikke minst - hverdagsaktiviteten. Jeg har blitt en forkjemper for den. Det kunne vært mer naturlig for meg å sette meg i bilen fordi det var raskere eller mer komfortabelt, men det har blitt en prinsippsak for meg. Jeg er blitt "hun med sykkelvogna", og det kan jeg leve med, innrømmer den bevisste "hverdagsaktivisten".
- Jeg synes jo det er viktig, uavhengig av livssituasjon å prioritere og sette av litt tid til seg selv. Jeg har ikke eksakt oversikt over hvor mye tid jeg bruker, men jeg har sjelden økter over en time med unntak av et par måneder nå før vi egentlig skulle løpe maraton. Da fikk vi barnevakt og investerte i 2-2,5 times løpeturer sammen, men det er nok dette med effektiviteten som er min force. Jeg kunne ha prioritert annerledes, og ser jo at hvis jeg bare legger på litt mer en økt, så kan jo det gi resultater det…
Lene benytter flittig friidrettsbanen ved Elverums storstue, Terningen Arena, som ligger rett i nabolaget. (Foto: Rolf Bakken)
Lokale konkurranser
- Når koronaen kom og med den Strava-cupene i regi av Kondis, så var det først en mulighet til å være med på noen felles igjen. Selv om det bare var lister på Strava så ble det jo et fellesskap. Den var den cupen (våren 2020) da jeg synes det ble gøy å se hvor jeg plasserte meg blant de som var med. Da fikk jeg litt blod på tann. Jeg fant for øvrig ut at jeg var gravid med tredjemann underveis i den andre cupen det året. Da begynte jeg å lure på om jeg hadde ytt over evne fordi jeg ble plutselig så redusert, men det var altså andre forklaringer på det....
- De lokale Strava-cupene har gjort til at jeg har pushet meg og dratt meg ut på økter på for meg nye steder. Det har blitt et annet fokus igjen som har resultert i progresjon som jeg noen ganger har trodd ikke skulle komme. Jeg har noen ganger følt at jeg har brutt meg mer ned enn det har bygd opp med forkjølelse og lite søvn på natta. Selv om ting ikke matcher, så blir det jo slik at en må stille opp og yte allikevel.
Alt til sin tid
Vi som har fulgt Lenes utvikling lokalt lurer på hvorfor hun på sitt nivå ikke har konkurrert noe særlig utover de helt lokale lavterskelløpene. (Vi fant et meget bra Birkebeinerløp på 1.31.48 fra 2021 på CV-en, men ellers ikke noen utenom de uhøytidelige lokale løpene bl.a. i regi av Kondistreninga.)
- Jeg har aldri hatt noen store ambisjoner. Jeg er nok en person som jevnt over stiller veldig store krav til meg selv, og så frykter jeg at jeg skal bli skuffet. Det ligger nok litt der at jeg ikke deltar mer enn jeg gjør i konkurranser, innrømmer hun.
Lene fremhever at det i tillegg til mentalt forventningspress på seg selv, så handler fravær av konkurranseprioritering i de minste småbarnsårene om at det er mer logistikk, planlegging og mentalt stress rundt at hun skal prioritere seg selv med å reise til og delta i konkurranser. Det er ikke derfor hun løper, og det er ikke konkurranser som pirrer mest akkurat nå.
Lene fremhever at det i tillegg til mentalt forventningspress på seg selv, så handler fravær av konkurranseprioritering i de minste småbarnsårene om at det er mer logistikk, planlegging og mentalt stress rundt at hun skal prioritere seg selv med å reise til og delta i konkurranser. Det er ikke derfor hun løper, og det er ikke konkurranser som pirrer mest akkurat nå.
- Med løpeglede og progresjon kommer tankene om konkurranse også. Det er ofte veldig gode økter, og en fin mulighet til å møte «meg mot meg». Jeg har jo satt meg i den familiesituasjonen som jeg er i, og da velger jeg å sette det lenger fremme enn hva kanskje en del andre ville gjort. Selv om det innimellom både dukker opp tanker og fristelser om å pushe tider for å kunne se «hva jeg egentlig er god for» med noe mer struktur og tidsprioritering. Jeg kunne jo ha satt meg noen mål som jeg vet jeg ville blitt møtt på hjemme. Det får komme om noen år, og så får jeg se hva jeg egner meg til da, oppsummerer hun.
Lene sammen med Henning Aasen som totalvinner på halvmaraton i Kondisløpet i Elverum i 2019 som gikk unna på 1:29:32. (Foto: Wenche Norberg-Schulz/Østlendingen)
Bevisstgjøring
Lene deltok på løpeteknikk-kurset i regi av Kondis i sommer, og helt avslutningsvis ville vi gjerne høre om det var noen tips som ble snappet opp og som hun har jobbet med.
- Fredrik (Zillén) var bra, om det handler om fysisk overflytting av energi eller om det mentale du gjør. Det å tenke på og hente mer energi fra armer som får beina til å gå. Det var en bevisstgjøring selv om ikke jeg gjorde det så konkret som han illustrerte det på kurset, men det funker. Det er jo en overgang å begynne å justere på teknikk, men jeg synes jo at det har gjort at jeg klarer å forflytte meg litt raskere uten at det koster meg mer, avslutter den kvalitetsbevisste supermosjonisten.
